Psykiater advarer mot ny tvangslov – mener farlige personer kan glippe

Drapene i Kongsberg har aktualisert debatten om tvang i psykiatrien. Psykiater og leder for Norsk psykiatrisk forening, Lars Lien, mener terskelen for bruk av tvang er blitt høyere de siste årene.

Og nå mener han terskelen kan bli enda høyere, hvis forslaget til den nye tvangsbegrensende loven, blir vedtatt.

– Hele poenget med den nye loven er å begrense bruken av tvang, sier Lien til NRK.

Han mener loven legger opp til for stor grad av frivillighet for å få hjelp.

– Men vi vet jo at mange av de pasientene med de alvorlige lidelsene, særlig knyttet til de som har kombinasjon av rus og psykisk lidelse, i veldig liten grad ønsker å legges inn. Og ofte kan det være lurt å gjøre innleggelser på et tidligere tidspunkt. Det er nå i veldig liten grad mulig med det nye lovforslaget.

• Les også: Politiet: Stadig flere grove voldssaker og drap kan knyttes til psykiske lidelser

Jussprofessor deler ikke bekymringen

Den nye loven skal slå sammen fire lover og bidra til at offentlige tjenester snakker bedre sammen. Dessuten skal pasienten få bedre rettssikkerhet, blant annet ved at det opprettes et nytt kontrollorgan for tvang.

Jussprofessor Bjørn Henning Østenstad ved Universitetet i Bergen, har ledet utvalget som har laget lovutkastet.

– Lovutkastet bygger på at dagens regler om fare for andre. Tidspunktet man skal gripe inn ved fare for andre, ligger fast. Det er viktig å understreke, sier han til NRK.

Innstrammingen for bruk av tvang gjelder situasjoner hvor personen ikke er til fare for andre, ifølge Østenstad.

– De personene som er aktuelle for bruk av tvang, ved at de er en fare for andre eller er en fare for egen helse, de skal ha sin oppfølging, sier han.

– Redd for at pasientene vil være mye sykere

Psykiater Lier har tro på at loven skal gi bedre samarbeid på tvers av ulike tjenester. Men han frykter at pasienter, også de som kan bli farlige, ikke får behandling tidlig nok.

– Jeg er redd for at pasientene vil være mye sykere når vi har anledning til å bruke tvang. Det tenker jeg heller ikke er i pasientens gode ønske, og viser ikke ordentlig respekt for pasientens grunnleggende behov, sier han.

Østenstad er uenig, og mener det nettopp er pasientens behov som blir ivaretatt med den nye loven. Han mener også lovendringene kan gjøre det lettere å fange opp pasienter som kan utvikle seg til å bli en fare for andre.

– Det er en helt ny måte å tenke på. Pasientens behov blir satt i sentrum. Tjenestene må henge sammen, og det har absolutt betydning også for å fange opp de som kan være potensielt farlige, sier han.

Helseministeren: – Må ikke ramle i en grøft

Lovutkastet var klart i 2019, er blitt tilpasset og er nå på høring igjen. Den nye helseministeren, Ingvild Kjerkol (Ap), sier regjeringen vil lytte til stemmene som har hevet røsten etter drapene på Kongsberg.

Rettspsykiater Randi Rosenqvist mener psykiatrien ikke lykkes med å håndtere truende og aggressive menn, og mener enkelte trenger langvarig omsorg under tvang.

• Les ytring: Nullvisjon av slike drap er ikke realistisk

Kjerkol advarer mot å legge for stor vekt på en enkelthendelse i arbeidet med loven.

– Loven skal beskytte alle pasienter. Og vi må ikke ramle i en grøft, hvor en alvorlig hendelse påvirker lovarbeidet i en litt for streng retning, sier hun til NRK.

Kjerkol nevner to hensyn som står i konflikt med hverandre, og som må balanseres i loven.

– Det som er viktig er å balansere de ulike hensynene: Samfunnets behov for å beskytte seg mot individer som kan påføre skade, og samtidig ivareta individenes autonomi. Og passe på at inngripende virkemidler som tvang brukes riktig, sier hun.

I regjeringsplattformen til Ap og Sp står det at regjeringen vil evaluere krav til samtykke ved innleggelse i tvungent psykisk helsevern. Kravet ble sist endret i 2017.

• Les også: Mener psykiatrien ikke håndterer «aggressive, truende menn»: – Et samfunnsproblem