Hopp til innhold

Politiet: Stadig flere grove voldssaker og drap kan knyttes til psykiske lidelser

Hovedteorien etter massedrapene på Kongsberg, er at angrepet skyldes psykisk sykdom. I løpet av de siste årene har politiet opplevd en «betydelig» økning i alvorlige saker som kan knyttes til psykiske lidelser.

Drap Kongsberg

I SORG: Beboerne i Kongsberg la før helgen ned blomster for å minnes de drepte.

Foto: Terje Bendiksby / NTB

Politiet har bekreftet at siktede Espen Andersen Bråthen (37) skal gjennomgå en fullstendig judisiell observasjon etter massedrapene på Kongsberg.

Kort tid etter det andre avhøret hos politiet, ble 37-åringen besluttet overtatt av helsevesenet, og hovedhypotesen i den pågående etterforskningen er at det var sykdom som utløste angrepene.

I løpet av drøye 30 minutter ble fem personer drept med stikkvåpen, mens en rekke andre ble skutt etter med pil og bue.

Politiet sier de har sett en tydelig utvikling de siste årene. Stadig flere grove voldssaker og drap kan knyttes til psykiske lidelser, sier beredskapsdirektøren i Politidirektoratet Tone Vangen til NRK.

Espen Andersen Bråthen er siktet av politiet. Han ble pågrepet onsdag kveld.

SIKTET: 37 år gamle Espen Andersen Bråthen er siktet for drapene på Kongsberg.

– Den utviklingen har vært negativ. Da vi jobbet med politiets trusselvurdering for 2021 så tegnet det seg et veldig klart bilde av at dette er et problem som har økt betydelig, sier hun.

Som NRK har skrevet tidligere, ble politiet varslet allerede i 2017 av barndomsvenner av 37-åringen. De fryktet liv kunne gå tapt etter at Bråthen hadde lagt ut videoer på nettet.

I trusselvurderingen står det at siden 2016 har mellom 30 og 45 prosent av alle anmeldte drap og drapsforsøk blitt begått av personer hvor man enten mistenker, ser symptomer på – eller som har fått diagnostisert en psykisk sykdom.

Økningen kan ha sammenheng med endringene i vilkårene for tvungent psykisk helsevern fra 2017, skriver politiet i trusselvurderingen.

Beredskapsdirektøren mener at regelverket bør sees nærmere på.

– Dette er store, komplekse problemstillinger og vi ser en negativ utvikling. Da tenker jeg at vi må ha en debatt om det regelverket som er der nå er godt nok. Jeg tenker det er en reel sak og gå inn i, selv om politiet ikke sitter på svarene her, sier hun til NRK.

Helsedirektoratet: Flere tvangsinnleggelser

Johan Torgersen fra Helsedirektoratet sier at alle som jobber med psykiatri og psykisk sykdom kjenner ekstra på det som skjedde på Kongsberg.

Han sier at er vanskelig å konkludere med at endringen i 2017 er det som nå gjør utslag i politiets trusselvurdering.

Personer som utgjør en fare for seg selv eller andre, kan fortsatt legges inn mot sin vilje, understreker han.

– Hvis vi ser på statistikken vår, så viser den at antall tvangsinnleggelser har økt. Det kan betyr litt ulike ting, men vi ser i hvert fall ikke noe markant nedgang i tvangsinnleggelser, sier han til NRK.

Graf over tvangsinnleggelser

GRAF: Helsedirektoratets graf over innleggelser. Torgersen sier til NRK at antall innleggelser har økt siden 2017.

Foto: Helsedirektoratet

Ifølge Torgersen jobbes det kontinuerlig med å fininnstille rådgivning og veiledning rundt tvangslovgivningen. Han ønsker ikke å spekulere i eller kommentere om Kongsberg-saken, eller andre alvorlige saker politiet etterforsker, kunne ha vært unngått.

– Jeg syns vi skal sette oss ned sammen med POD og andre aktører nå og få et godt bilde av hva som faktisk har skjedd. Vi ønsker også veldig velkommen og ser fram til nå å følge opp de punktene som den nye regjeringen har lagt fram, sier han til NRK.

AKTUELT NÅ