– Distriktene har ikke kompetanse på datakriminalitet

Ekspert på datakriminalitet mener Helleland-saken viser at norske politidistrikt «ikke har peiling» på datakriminalitet. Politimesteren i Søndre Buskerud avviser kritikken, men innrømmer at ikke alle saker kan bli etterforsket.

Gottschalk og Søndre Buskerud politidistrikt

Petter Gottschalk er blant annet professor i IT-strategi. Han mener organiseringen av norske politidistrikt gjør at de ikke har kompetanse til å etterforske datakriminalitet.

Foto: NRK

Mandag denne uken startet Søndre Buskerud politidistrikt en formell etterforskning av tidligere Høyre-politiker Tor Johannes Helleland (23). Helleland skal ha brutt seg inn iCloud-kontoene til flere unge jenter. Der stjal han private bilder av jentene, som han senere la ut på pornografiske nettsteder.

Søndre Buskerud politidistrikt ble gjort oppmerksom på saken allerede i februar, men valgte da å ikke sette i gang en formell etterforskning. Først etter at Helleland stod fram denne uken, ble han siktet for datainnbrudd.

Petter Gottschalk har forsket på politi og kriminalitet i ti år, forelest ved Politihøyskolen og er nå tilknyttet BI. Han sier til NRK at han ikke er overrasket over at politiet la bort Helleland-saken tidligere i år.

– Sånn som jeg har oppfattet det, er ikke politiet gode på frittstående saker som gjelder datakriminalitet. De kan imidlertid gjøre en god jobb når det er et spor i større saker, for da blir Kripos koblet inn.

– Har ikke peiling

Gottschalk, som også har skrevet flere bøker om datakriminalitet, legger ikke noe imellom når han skal evnen mange norske politidistrikt har til å etterforske lovbrudd av denne typen.

– Politidistriktene har ikke kompetanse. Et distrikt på størrelse med Søndre-Buskerud har ikke peiling på datakriminalitet, og ender derfor opp med å henlegge, sier Gottschalk.

Han forklarer dette blant annet med at politidistriktene er målstyrte, noe som betyr at man er opptatt av oppklaringsprosent.

– Hvis det er en sak man ikke helt vet hva man skal gjøre med, så er det fristende å henlegge. Denne saken var ikke anmeldt, og ville derfor ikke slå ut negativt på oppklaringsprosenten.

Gottschalk presiserer at han ikke mener at Søndre Buskerud politidistrikt er spesielt dårlige i Politi-Norge, men at det dreier seg om en generell tendens blant «de fleste politidistriktene».

– Det er noen i alle politidistrikter som jobber med datakriminalitet, det må det være, men det er som regel ingen som er gode, sier Gottschalk.

– Kompetanse ikke problemet

Lars Erik Strøm er fungerende politimester i Søndre Buskerud politidistrikt. Strøm avviser at manglende kompetanse var grunnen til at politiet ikke begynte å etterforske saken da IT-konsulenten og «hvit-hatt»-hackeren Einar Otto Stangvik (31) gjorde politiet oppmerksomme på saken tidligere i år.

– Den gang hang det sammen med at det ikke forelå noen anmeldelse fra ofrenes side. I tillegg var dette rett før påske, da vi fikk inn tre drapssaker, noe som selvfølgelig påvirket prioriteringene, sier Strøm til NRK.

Han utdyper dette med at det ikke forelå noen indikasjoner på at det var bilder av vold eller barn inne i bildet, og at dette påvirket hvordan saken ble prioritert.

– Krevende arbeid

Han forklarer at Søndre Buskerud har et eget datakrim-laboratorium med tre ansatte, som bistår i etterforskningen av Helleland-saken.

– To av disse er ingeniører, hentet inn fra eksterne fagmiljøer. Vi har den samme kompetansen her nå som vi hadde tidligere i år, og vi har ikke noen problemer med å etterforske denne saken per i dag, sier Strøm.

Samtidig innrømmer den fungerende politimesteren på generell basis at saker som gjelder datakriminalitet kan være utfordrende.

– Dette er krevende arbeid, tidvis med komplisert juss, og det kan være en utfordring å få det til. Jeg kan se at det kan være en utfordring med mer kompliserte saker, sier Strøm.

Artikkelen fortsetter under videoen.

– Utopi å tro alt etterforskes

Politianalyseutvalget foreslå tidligere i år å kutte kraftig i antall politidistrikter, fra dagens 27, til 6. I rapporten begrunnes dette blant annet med at politiet må organiseres slik at det har forutsetninger for å møte utfordringer med IKT-kriminalitet, der omfanget beskrives som «stort og voksende».

Gottschalk støtter forslaget, som han mener vil bidra til å styrke fagmiljøet som arbeider med datakriminalitet,

– Politiet bør organiseres langs kompetanseaksen, ikke den geografiske aksen. Den geografiske aksen gjør at de blir tynt spredd utover, med dårligere kompetanse.

– Jeg ville gått lenger enn politianalyseutvalget, og hatt ennå færre. Det er en rekke saker, som Helleland-saken, hvor det ikke er noen krav til utrykningstid, sier Gottschalk.

Også Strøm i Søndre Buskerud er enig at det er fornuftig å vurdere om færre politidistrikt kan styrke politiet når det gjelder datakriminalitet.

– Det begynner å bli mange saker som gjelder bilder og bruk av nettet. Samtidig mener jeg det ikke er behov for mer kompetanse, men heller ressurser. Kapasiteten er et problem, sier Strøm, og legger til:

– Dette er tidkrevende arbeid, og det er en utopi å tro at alle saker som gjelder datakriminalitet etterforskes.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Høyrepolitiker spredte nakenbilder på nett

Nakenhacking-saken ble først kjent da VG omtalte den på lørdag. Helleland innrømmet da

Foto: Skjermdump / faksimile VG

– Kripos gode

Ifølge Gottschalk er det bare ett miljø som faglig har kompetanse om datakriminalitet i Politi-Norge.

– Datakrim-enheten har vært gode når datakriminaliteten er en del av for eksempel større narkotikasaker, blant annet når det gjaldt å finne ut hvor Toskas penger fra Nokas-ranet gikk.

Gottschalk sikter til den såkalte «Wonderboy»-saken, som ble rullet opp i etterkant av NOKAS-ranet i Stavanger. Politiet mener Toska brukte flere millioner kroner fra ranet for å investere i et større parti hasj.

– Kripos er også gode når det dreier seg om store barnepornosaker, som gjennomføres i samarbeid med for eksempel Interpol, sier Gottschalk.

– Det er ikke noe poeng at den havner i Søndre Buskerud. Den burde vært i Kripos med en gang.

Også Stangvik, som brukte seks måneder på avsløre Helleland, og fortalte om saken i VG Helg på lørdag, mener politiet er «slappe» når det gjelder å skjønne alvoret i saker med private bilder på avveie.

– Politiet har vært vel slappe med å ta problemet med misbruk på nett på alvor. Samtidig er det avdelinger i politiet som har god kompetanse på dette, som Datakrim i Kripos. Men det virker ikke som politiet i de ulike distriktene er flinke nok til å benytte seg av denne kompetansen, sier Stangvik til Aftenposten onsdag.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Petter Gottschalk

Gottschalk mener Kripos er gode på datakriminalitet, men savner mer kompetanse i de ulike politidistriktene.

Foto: NRK

– Burde kanskje etterforsket denne

Tidligere denne uken rettet også Norsk senter for informasjonssikring, som blant annet står tjenesten slettmeg.no, kritikk mot politiets etterforskning i saker der private bilder havner på avveie. Ifølge direktør Tore Odeløkken opplever de at ofre i saker de opplever som klare lovbrudd blir henvist tilbake til dem.

– Ofte er det også slik at man vet hvem som står bak, men likevel klarer ikke politiet å ta vedkommende. Det synes jeg er trist, sier Odeløkken til Aftenposten.

Overfor avisa vedkjenner også fungerende riksadvokat Ingunn Fossgård at det ikke finnes noen sentrale retningslinjer for hvordan saker av denne typen skal etterforskes. Dette er opp til hvert enkelt politidistrikt, noe Strøm i Søndre Buskerud ikke opplever som problematisk.

– Vi må vurdere om det er grunn for å etterforske hver enkelt sak, og kanskje burde vi etterforsket denne. Det er imidlertid noen ting vi særlig prioriterer, og det er for eksempel overgrep mot barn, sier Strøm.

Ikke avhørt

Tor Johannes Helleland (23) har trukket seg fra alle verv i Høyre. Tidligere denne uken tok politiet ut en foreløpig siktelse for datainnbrudd.

Politiadvokat Per Morten Sending sier til NRK.no fredag at det fortsatt ikke har vært mulig å gjennomføre avhør av Helleland, grunnet hans helsetilstand.

Sending vil ikke kommentere om det har blitt gjennomført avhør av noen av ofrene i saken.

– Vi har vært i kontakt med noen av de mulige ofrene, og fått en god oversikt over saken. Jeg ønsker ikke å kommentere om det har kommet inn en formell anmeldelse de siste dagene, men det har vært kontakt mellom mulige ofre og politiet, sier Sending.

Hellelands forsvarer Anders Green opplyser til NRK.no at man håper at hans klient kan la seg avhøre av politiet neste uke.

Politidirektoratet har blitt bedt om en kommentar til denne saken, men ønsket ikke å gjøre det på det nåværende tidspunkt.

SISTE NYTT

Siste meldinger