Politiet har ingen fingeravtrykk i Bertheussen-saken

Det er et omfattende bevismateriale politiet vil legge fram under den ti uker lange rettssaken som starter tirsdag.

De mener Laila Anita Bertheussen står bak minst åtte trusselhendelser, de fleste av dem rettet mot hjemmet der hun og tidligere justisminister Tor Mikkel Wara bor.

Politiet tror det skulle fremstå som om andre sto bak.

Alvorlig tiltale

55-åringen er tiltalt for brudd på straffelovens paragraf 115, som gjelder angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet. Paragrafen har en strafferamme på ti års fengsel.

Hun er også tiltalt for trusler, falsk anklage og brudd på brann- og eksplosjonsvernloven.

– Påtalemyndigheten tar kun ut tiltale om vi føler oss sikre på at rett person er pågrepet, og at vi kan føre bevis for det. Men det er retten som skal dømme til slutt, sier statsadvokat Frederik G. Ranke ved det nasjonale statsadvokatembetet til NRK.

– Spørsmålet er om det såkalte totalbildet, der det mangler et fellende bevis, skal være nok til å domfelle noen i Norge. Etter vår oppfatning er det ikke tilstrekkelig bevis for domfellelse, svarer forsvarer John Christian Elden.

Saken fikk enorm medieoppmerksomhet, særlig da det ble klart at Bertheussen var siktet for halvannet år siden.

– Saken er unektelig spesiell, gitt at det er samboeren til landets tidligere justisminister som er tiltalt, sier Ranke.

Fordi Bertheussen ikke har stilt til avhør det siste året er det mange av bevisene som kommer opp i rettssaken som hun ikke har forklart seg om.

– Hun er glad for at saken nå kommer opp når det først er tatt ut en tiltale. Dette har tatt lang tid. Hun er veldig klar på at hun ikke er skyldig i de anklagene som er fremsatt mot henne fra PST, sier Elden.

Dette er de viktigste bevisene NRK kjenner til:

• Åpen dør og «teknisk svikt» i kamera

Den første hendelsen i tiltalen er fra 6. desember 2018, da noen tegnet et hakekors og skrev ordet «rasisit» på bilen og huset til Wara.

17. januar, 11. februar og 4. mars 2019 måtte politiet rykke ut til Waras hus etter nye trusselhendelser.

Natt til 10. mars, rundt klokken 01.30, begynte det å brenne i bagasjerommet til familiens Ford S-Max, som stod parkert utenfor eiendommen. Ordet «rasisit» hadde blitt ripet inn på bilens bakskjerm.

Brannen ble oppdaget og slukket av tilfeldig forbipasserende. Et kvarter før forbipasserende så bilbrannen, sto inngangsdøra åpen, har forsvarer John Christian Elden bekreftet overfor NRK.

Dagbladet har tidligere omtalt en bevegelsessensor på ytterdøra som en del av bevisene til PST. Døra skal ha vært i bevegelse flere ganger i løpet av natten.

Samtidig skal et kamera utplassert av PST ha vist at det ikke var noen aktivitet i veien foran huset. På dette tidspunktet var Wara på utenlandsreise, mens samboeren var alene hjemme.

I tillegg var et av overvåkingskameraene på eiendommen ute av funksjon i en ukjent tidsperiode. På sin åpne Facebook-profil har Bertheussen selv skrevet at det har vært «en teknisk svikt» knyttet til overvåkningen.

Firmaet som installerte bevegelsessensoren og overvåkingskameraene skal vitne i retten.

Statsadvokat Frederik Ranke trekker frem den siste hendelen natt til 10. mars som viktig. Bertheussen ble pågrepet fire dager senere.

– Det hadde vært en rekke hendelser mot tidligere justisminister Waras hus og eiendom. Etter hvert ble huset stadig bedre sikret. Etter den siste hendelsen mente politiet at det var skjellig grunn til å mistenke hans samboer, fordi det ikke lenger så ut til å kunne være utenforstående som stod bak.

Forsvarer Elden vil ikke si noe om vurderingen av dette som bevis i saken:

– Den nærmere forklaringen på disse enkeltforholdene må hun komme med i retten, og ikke på forhånd i media, det er feil sted.

• PC og printer

PST og Kripos har gjort flere beslag hjemme hos Wara og Bertheussen.

Blant bevisene som skal gjennomgås i retten er tekniske undersøkelser av PC og printer med emballasje, nettbruk og digitale beslag.

• Brev, konvolutter og frimerker

I tillegg er det gjort undersøkelser av brev og konvolutter, laboratorieundersøkelse av en tusj og skriftundersøkelser.

Etter det NRK forstår skal en ekspert fra Kripos forklare seg om frimerkene som ble brukt på trusselbrevene til Wara og ekteparet Tybring-Gjedde. Frimerkene knyttes til funn gjort i boligen.

Det er også kalt inn et postbud og en seniorrådgiver fra Posten som skal forklare seg om levering og postgang i forbindelse med trusselbrevene som ble sendt.

• Fravær av fingeravtrykk

Statsadvokat Frederik Ranke bekrefter overfor NRK at fingeravtrykk ikke er en del av bevismaterialet.

– Nei, det er det ikke. Men det at vi ikke finner fingeravtrykk, kan jo også være interessant, sier Ranke.

Etter det NRK forstår mener politiet det er mistenkelig at det ikke er fingeravtrykk på gjenstander det hadde vært naturlig å finne det på.

– Det tyder på at politiet har gjort en grundig etterforskning av om det finnes spor og bevis som kan trekke henne inn i saken, men konkluderer negativt på det – de har ikke konkrete bevis, sier Elden.

Fravær av fingeravtrykk har også vært en del av bevisbildet i Lørenskog-saken, ifølge VG. Der mener forsvareren at det har tilnærmet null verdi.

• Skriftanalyse og språk

Under rettssaken kommer Bertheussen blant annet bli konfrontert med skriftanalyse av trusselbrev sendt til Wara og ekteparet Tybring-Gjedde.

Retten vil også få en språkforskers vurdering av språket i henvendelsene til media. Dagbladet har tidligere skrevet om e-postene de fikk av en ukjent avsender som hevder å stå bak hendelsene. NRK har også mottatt liknende henvendelser.

I e-postene fra en fremmed avsender er det angivelige andre som tar på seg skylden. Brevene er skrevet på engelsk.

– Hva er konklusjonen deres rundt disse brevene?

– Det får vi komme tilbake til under hovedforhandlingen, men jeg minner om at språkekspert Sylfest Lomheim mente at språkbruken i forsendelsene var påtatt – at det var en person som skulle late som om vedkommende var utlending, men som egentlig behersket godt norsk, svarer Ranke.

Lomheim skal vitne i retten 22. oktober.

– Dette er ikke ekte vare. Avsender av denne tilståelsen går altfor langt i å framstå som totalt håpløs i norsk, uttalte Lomheim til Dagbladet i juni i fjor.

Mystiske e-poster blir tema i Bertheussen-rettssaken

• Bertheussens bevegelser

PST mener en helseapp på telefonen til Bertheussen knytter henne til minst to av trusselhendelsene. Appen registrerer skritt og bevegelser døgnet rundt.

Retten vil også få en gjennomgang av Bertheussens kjørerute 11. februar i fjor.

Den dagen kom hun hjem med flere tøyremser festet bak på bilen. På tøyremsene var det festet plastflasker med bensin, som ble oppdaget av politiet som holdt vakt ved boligen.

Det er varslet rundt 50 vitner til rettssaken, som skal pågå i ti uker. Det er satt av en hel dag til Tor Mikkel Waras vitnemål.

Strid om bevis

Forsvarer John Christian Elden mener det ikke foreligger noen konkrete bevis, kun indisier påtalemyndigheten mener skal utelukke at noen andre kan stå bak.

– Vi mener det er mange bevis i saken som peker mot tiltalte, og som det vil bli bevisførsel rundt i hovedforhandlingen.

– Er det et bevis i saken at det ikke er spor som peker på noen andre?

– Å utelukke andre potensielle gjerningspersoner vil selvfølgelig være av stor betydning når man skal vurdere om tiltalte er skyldig, svarer Ranke.

Elden mener derimot at aktoratet IKKE kan utelukke andre alternative gjerningspersoner.

– Man sitter igjen med en sak hvor det dreier seg om spørsmål om indisier som kan trekke i en eller annen retning. Men det er der vi mener de tar feil. De har ikke utelukket alternativer. Men de sier det er ting som kan tyde på at hun har gjort det. Det skal ikke holde i en norsk straffesak. Så vi er altså uenig med påtalemyndigheten i at det totale bevisbildet kan danne grunnlaget for domfellelse, kommenterer Elden.