Allmennlege Andreas Saxlund Pahle skrev tidligere denne uken en kronikk i Aftenposten om kosmetiske inngrep.
«Å injisere fillers i leppene til russen er hverken forebygging, kur, lindring eller trøst», skriver Pahle og kollegaen Henrik Vogt i kronikken, og viser til klinikken i Tromsø som har rettet reklame for leppeforstørrelse mot russ.
Pahle og Vogt mener at leger er utdannet til å hjelpe – ikke drive kirurgiske inngrep.
- Les også:
Ikke legevirksomhet
– Det er en prinsipiell diskusjon som handler om hva som er legevirksomhet, sier Pahle i NRK-programmet Ukeslutt lørdag.
Hør programmet her:
Han mener at legevirksomhet tradisjonelt har vært å forebygge, lindre, diagnostisere og kurere sykdom, og at estetisk kirurgi ikke omfattes av disse tingene.
– Det jeg finner i litteraturen som handler om estetisk kirurgi og inngrep, er at det handler om å forbedre allerede friske mennesker, sier Pahle.
– Det vi spør om er om det i det hele tatt kan kalles for legevirksomhet.
Handler om livskvalitet
Plastisk kirurg Bjørn Jarle Tvedt mener at hans fagfelt er mer komplekst enn Pahle fremstiller det som.
– Vi er opptatt av å ta pasientene på alvor, lytte til dem. Forskning viser at pasientene har brukt lang tid før de dukker opp på kontoret hos oss, sier Tvedt.
Han tar samtidig avstand fra leppeforstørring for ungom.
– Når det gjelder leppeforstørring for 18-åringer er hele den seriøse bransjen her i Norge enig om at det er et etisk overtramp.
Tvedt forteller at plagene hans pasienter har ofte er kroniske, spesielt hvis de har skamfølelse og komplekser som vil vare livet ut.
– Det er livskvalitetsstudier der man etter hvert kan sammenligne det å få en hofteprotese hos ett menneske, med å få operert nesen sin for en annen som bærer stor skamfølelse, sier Tvedt.
Han mener at et inngrep kan gjøre personen frisk ved at livskvaliteten blir bedre, men han mener påpeker også at holdningene vi har til kropp er truet.
– Jeg er far til tre døtre i tenårene, vi er alle glade for de holdningene vi har til kroppsbilde og kropp her i Norge. Det er selvfølgelig truet blant annet av media som spør «er du forberedt til badesesongen», sier Tvedt.
- Les også:
Bruke andre løsninger
Andreas Saxlund Pahle mener imidlertid at legene har et eget ansvar, og at de ikke bare kan peke på trendene i sosiale medier.
– Vi kan ikke bare si at det eksisterer en eller annen stor megatrend som handler om at unge kvinner og unge menn vil endre på kroppene sine, og at det er styrt av massemedia og bloggere. Leger kan styre etterspørselen gjennom teknologien de har, sier Pahle.
Han mener pasienter som ønsker å endre på utseendet sitt bør tilbys andre behandlingsformer enn plastisk kirurgi.
– Det må sidestilles med relevante intervensjoner som kanskje kan gi like god effekt og som er like langvarige, for eksempel en psykoterapeutisk intervensjon, sier Pahle.