Hopp til innhold

Plakatsaken er henlagt

Sist en tiltale ble tatt ut mot Bengt Waldow i den såkalte plakatsaken, var statsadvokaten inhabil. Nå har sjefen hennes tatt en ny vurdering.

Waldow i retten

HENLAGT: Bengt Waldow i retten 23. januar. Nå er saken mot han henlagt.

Foto: Julia Thommessen / NRK

Saken er henlagt på bevisets stilling, viser vedtaket NRK har fått tilgang til.

– Dette er helt som forventet, at en habil statsadvokat ville komme til dette resultatet, sier forsvarer Jon Wessel-Aas.

Han opplyser at hans klient, tidligere tiltalte Bengt Waldow, er fornøyd med vedtaket.

NNPF-plakatene

Disse plakatene hang den tidligere advokaten Bengt Waldow opp i Oslo sentrum.

Illustrasjon: Bengt Waldow

– Etter at saken ble avvist ble det gjennomført ytterligere etterforskingsskritt, og saken ble deretter sendt oss for ny avgjørelse, sier førstestatsadvokat Iris Storås i Hedmark og Oppland statsadvokatembeter til NRK.

– Vi har foretatt en ny fullstendig vurdering av sakens faktiske og rettslige sider. Etter en samlet vurdering er det ikke grunnlag for å straffeforfølge den handlingen han er siktet for, fortsetter hun.

Les også Utvalg: Politiet har ikke skilt godt nok mellom rollene

Før banketten på NNPFs utdanningskonferanse i 2014, som ble avholdt i Trondheim. Bildet er tatt fra Norsk Narkotikapolitiforenings Facebook-side.

Tidligere statsadvokat var inhabil

Den tidligere advokaten Bengt Waldow måtte i januar møte i retten, tiltalt for å ha krenket en annens fred ved å henge opp plakater i Oslo sentrum.

Saken tok imidlertid en vending da retten besluttet at statsadvokaten som tiltalte Waldow var inhabil.

Hun var nemlig selv medlem i den private ruspolitiske foreningen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). Og det var nettopp denne foreningens ledere Waldow var tiltalt for å ha krenket med plakatene sine.

Dermed ble saken sendt tilbake til ytterligere etterforskning. For kort tid siden ble det kjent at Oslo politidistrikt, som har etterforsket saken to ganger, innstilte at saken skulle henlegges som intet straffbart forhold anses bevist.

Jemtland prosedyre: Aktor Iris Storås

Iris Storås i forbindelse med en annen rettssak. Storås er førstestatsadvokat i Hedmark og Oppland statsadvokatembeter.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Førstestatsadvokat Storås sier til NRK at hun mener hun er habil i saken, og at hun aldri har vært medlem av NNPF. Storås er den inhabile statsadvokatens sjef.

– Hva tenker du om at du og din ansatt har kommet til så forskjellige konklusjoner?

– Påtalemyndigheten vil gjøre fullstendig vurdering av påtalespørsmålet. Og det gjorde statsadvokaten i behandling at tiltalespørsmålet høsten 2022. Når saken da er avvist må det fattes nytt vedtak, og det gjøres med bakgrunn i en ny og fullstendig vurdering i alle sider av saken slik den står i dag. Det er gjort her, og jeg har kommet til et annet resultat.

– Men hva tenker du om at du har kommet til et annet resultat?

– Jeg gjør en fullstendig vurdering av sakens både rettslige og faktiske side. Jeg har ingen oppfatning av det tidligere vedtaket, jeg gjør en helt ny vurdering av saken slik jeg oppfatter den.

Les også Får kritikk i ny rapport: Tidligere politidirektør ga 100.000 i gave til rusforening

Tidligere politidirektør Odd Reidar Humlegård holder innlegg på utdanningskonferansen i 2016.

Politiet mente saken burde henlegges

I innstillingen skrev politiet at plakatene kunne oppleves som ubehagelige, men at «plakatenes uttrykk, formål og kontekst fremstår likevel ikke å markert fravike ubehageligheter som kan oppstå i en tilspisset politisk debatt».

Altså, at ytringene på plakatene ikke var noe verre enn hva som kunne blitt sagt i kampens hete i en politisk debatt.

– Jeg syns fortsatt det er beklagelig at det i det hele tatt ble tatt ut tiltale. Både for min klient som i trekvart år har måtte leve med dette som ikke er straffbart hengende over seg, og for ytringsfriheten til de mange som har sett dette her, og ønsket å ytre seg kritisk om politiet og NNPF men tenkt seg om. Det har hatt en nedkjølende effekt, sier forsvarer Wessel Aas.

Han legger til at han også synes det er beklagelig at Oslo-politiet innstilte på tiltale etter første etterforskning. En etterforskning han mener var mangelfull.

Les også Riksadvokaten «ble litt flau» da han leste rapport om rolleblanding i politiet

Riksadvokat Jørn Maurud

– Beklagelig

Plakatene Waldow hang opp i Oslo etterlyste statsadvokat Geir Evanger og politimannen Jan Erik Bresil.

Bresil og Evanger er begge engasjert i Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) som henholdsvis leder og nestleder i styret.

Gjennom QR-koder på plakatene kunne man komme inn på nettsider om Rolleforståelsesutvalget, og om operasjon SULT.

QR-kodene ble imidlertid ikke undersøkt av politiet under første etterforskning. Dette påpekte Wessel-Aas i retten. Politiet undersøkte deretter QR-kodene, og innstilte altså på henleggelse etter en ny etterforskning.

NRK forklarer

Dette er NNPF-saken

Dette er NNPF-saken

Hva er NNPF?

Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) beskriver seg selv som narkotikapolitisk. Organisasjonen består hovedsakelig av ansatte i politiet, men også ansatte i Tollvesenet, Forsvaret, påtelemyndigheten, Kriminalomsorgen og andre kan være medlemmer i organisasjonen. 

Dette er NNPF-saken

Er NNPF en del av politiet?

Både Politidirektoratet og NNPF sier at de ikke har noen formell tilknytning til hverandre. Samtidig har NRK omtalt at Politidirektoratet mellom 2001 og 2018 har gitt pengestøtte til foreningen utenom tilskuddsordningene direktoratet har forvaltet. Politiet har også trukket medlemskontingenten til NNPF-medlemmer rett fra politilønnen. Det er en ordning eksperter sier vanligvis er forebeholdt fagforeninger. NNPF er ikke en fagforening.

 

Flere medier har dessuten omtalt organisasjonens samarbeid med kommuner, utelivsbransje og politi flere steder i landet. Enkelte bransjefolk som var en del av de etterhvert omdiskuterte utelivsavtalene har sagt at de ikke alltid forsto forskjellen på politi og NNPF. 

 

Justisdepartementet har i perioden 1994-2013 gitt foreningen 1,2 millioner kroner til samme konferanse som Politidirektoratet. Pengene ble tatt fra budsjettet som politiet skulle ha brukt på drift. 

Dette er NNPF-saken

Hva sier politiet om dette?

Politiet bestemte seg for at de vil granske båndene mellom seg selv og NNPF. Først sa Politidirektoratet at granskingen skulle bli intern, men etter press fra kritikerne ble granskingen ekstern.

 

Etter enda mer press besluttet Politidirektoratet å be Justisdepartmentet om å utpekte utvalgets medlemmer, og bestemme mandatet deres. Utvalget, som er ledet av Anne-Mette Magnussen ved Høgskolen på Vestlandet, leverte sin rapport 11. januar.

Dette er NNPF-saken

Har det vært rolleblanding?

Utvalget mener at politiet og NNPF ikke har vært tydelige nok på rollene sine, og at politiet ikke har fulgt sitt eget regelverk for økonomi og habilitet. Dette mener utvalget er problematisk.

Utvalgets hovedinntrykk er at politiet ikke bevisst har brutt regelverket, men at bevissthet rundt reglene som gjelder og når reglene kommer til anvendelse, har vært for svak.

Her er noen av rapportens viktigste funn:

  • Politiet og Justisdepartementets utbetalinger til NNPF har ikke vært i tråd med økonomiregelverket
  • Politiet har hatt for lite fokus på rolleblanding, og ikke kontrollert at reglene om bierverv har vært etterlevd
  • Medlemskap i NNPF har noen ganger vært en forutsetning for å få fordeler som politiansatt – lønn og opprykk i etaten har vært knyttet til NNPFs kompetansehevende tiltak
  • Det er et særlig behov for ytterligere forskning om begrunnelser for og virkninger av forebyggende tiltak

Hedmark og Oppland statsadvokatembeter fikk saken da Oslo statsadvokatembeter mente seg inhabile, fordi de deler kontorlokaler med Det nasjonale statsadvokatembetet, der Evanger jobber.

NRK har vært i kontakt med Geir Evanger, som ikke ønsker å kommentere saken. Til Rett24 sier han at han vurderer å klage på avgjørelsen.

AKTUELT NÅ