Retten brukte over en time på å bestemme seg for om de skal avvise saken eller ikke.
Søndag ble det nemlig kjent at statsadvokaten som tok ut tiltale mot Waldow, selv er medlem av Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). Dette hadde aktivister på Twitter varslet forsvarer Jon Wessel-Aas om.
Foran en stappfull rettssal besluttet dommerne til slutt at statsadvokaten som tok ut tiltalen mot Bengt Waldow var inhabil.
Det er fordi plakatene Waldow er tiltalt for å henge opp var politiske, og statsadvokatens medlemskap i foreningen dermed viser politisk uenighet med tiltaltes politiske budskap, sier dommeren.
– Statsadvokatens medlemskap er egnet til å svekke tilliten til hennes vurdering, sier dommeren i retten.
Den tidligere advokaten Bengt Waldow er tiltalt for å «ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd å ha krenket en annens fred».
– Det er som forventet. Jeg har jo ikke gjort noe galt, sier Waldow når retten er hevet.
Waldow hang opp flere «etterlyst»-plakater av statsadvokat Geir Evanger og politimannen Jan Erik Bresil i Oslo.
Bresil og Evanger er begge engasjert i den ruspolitiske foreningen NNPF som henholdsvis leder og nestleder i styret.
Et utvalg konkluderte for rundt to uker siden at politiet ikke hadde vist god nok rolleforståelse i sine bindinger til den ruspolitiske foreningen.
Egentlig skulle retten i dag bestemme seg for om plakatene var vernet av ytringsfriheten, eller om de var krenkende. I stedet ble rettssaken altså avvist.
Sigrid Morseth er aktor i saken.
Foto: Julia Thommessen / NRK– Henger ikke på greip
Forsvarer Wessel-Aas ba mandag morgen retten avvise saken på grunn av habilitetsspørsmålet.
– Tiltalte og allmennheten som følger med, ser at her har man gått ut med en frisk ytring i en politisk debatt, satirisk, med kritikk av hele denne rolleblandingen som denne foreningen og dens representanter har stått for. Og så blir tiltalen tatt ut av en av medlemmene deres, sa Wessel-Aas i retten mandag morgen.
– Det henger ikke på greip. Det er ingen som tenker det er helt uproblematisk.
Aktor Sigrid Morseth mener imidlertid at et «passivt medlemskap» i den ruspolitiske foreningen ikke er nok til å erklæres inhabil.
Den aktuelle statsadvokaten har nemlig redegjort for at hun aldri har hatt verv i foreningen, men kun betalt medlemskontingent.
Bengt Waldows PC er full av politiske budskap.
Foto: Julia Thommessen / NRKHun påpeker i retten at i en rekke tidligere saker og dommer om habilitet, har foreningsmedlemskap ikke vært nok til å erklære noen inhabil.
Morseth ønsker ikke å gå inn på hvorfor påtalemyndigheten ikke mener statsadvokaten er inhabil overfor NRK.
– Påtalemyndigheten tar rettens avgjørelse til etterretning. Videre behandling av saken vil skje i samråd med Hedmark og Oppland statsadvokatembeter, sier Morseth.
– Er du medlem av NNPF?
– Nei, jeg er ikke det.
– Hadde du meldt deg som inhabil hvis du var det?
– Jeg har ikke så mye mer å si i saken, sier Morseth.
Jon Wessel-Aas forsvarer Bengt Waldow i saken.
Foto: Julia Thommessen / NRK– Statsadvokatene vurderer habilitet selv
Statsadvokaten retten nå har vurdert at er inhabil, jobber i Hedmark og Oppland statsadvokatembeter.
De vurderte om man skulle ta ut tiltale i saken, fordi Oslo statsadvokatembeter mente de var inhabile.
Førstestatsadvokat Iris Storås i Hedmark og Oppland statsadvokatembeter sier hun ikke har satt seg godt nok inn i saken som omhandler en av hennes ansattes habilitet, til å kommentere den.
– Den enkelte statsadvokat som vurderer sin habilitet. Hvis man vurderer at man er inhabil, eller man vurderer det som tvilsomt, så løftes det opp, sier Storås.
– Burde det ha blitt gjort i denne saken?
– Det blir en konkret vurdering og da må jeg sette meg inn i saken for å kunne gi en uttalelse knytta til det. Så godt kjenner jeg ikke faktum i denne saken her.
Storås venter nå på å få oversendt kjennelsen fra politiet, før statsadvokatembetet vil ta stilling til hvorvidt de synes de er habile til å ta en ny vurdering av tiltalespørsmålet.
Mener «uhildet» statsadvokat vil vurdere annerledes
Gjennom QR-koder på plakatene kunne man komme inn på nettsider om Rolleforståelsesutvalget og om operasjon SULT, en sak Evanger var aktor i.
Forsvarer Wessel-Aas mener plakatene er satiriske ytringer i en politisk debatt. Han er enig i dagens kjennelse i retten.
– Her har jeg faktisk tro på at en uhildet statsadvokat som ser på denne saken med friske øyne kanskje vil se at en ikke bør opprettholdes i det hele tatt.
– Ikke bare var vedkommende inhabil, men da beslutningen ble tatt ut hadde de ikke opplyst saken ordentlig. De hadde ikke undersøkt den, brydd seg med å se nøye på plakatene og se på QR-kodene og hvilken kontekst de er gitt ut i. Det vil en ny statsadvokat ha med seg denne gangen, sier han til NRK.
– Hva tenker du om at du fikk vite om dette i sosiale medier, ikke fra påtalemyndigheten?
– På en måte er det vakkert demokrati, da. Det er interessant at dette er informasjon som er kjent gjennom innsynsbegjæringer som aktivister har sendt for å finne ut hvem som er medlemmer av foreningen. Og det var også en ting NNPF reagerte voldsomt på at det skulle gis innsyn i. Men det viser hvor viktig innsyn er.
Bengt Waldow i retten mandag.
Foto: Julia Thommessen / NRKStatsadvokat Evanger har tidligere uttalt at han opplever plakatene som «særdeles ubehagelige», og vil ha 50.000 i erstatning for at de er hengt opp i Oslo.
– Evanger har uttalt at han syns det var ubehagelig med plakatene. Har du forståelse for det?
– Hvor ubehagelig tror du det hadde vært for han å sitte her, spør Waldow og peker på stolen han har sittet i som tiltalt i retten.
– Du har en sterk part. Og den sterke parten kan komme hjem til deg, ransake deg, ta ungene dine, han kan ta deg med inn til avhør og fengsle deg. Det er et overgrep mot ytringsfriheten. Å bli putta på en plakat på en vegg som alle ler av, det er ikke et overgrep mot ytringsfriheten.
NNPF-nestleder og statsadvokat Geir Evanger ønsker ikke å svare på påstandene til Waldow.
– Jeg er vitne i saken og kommer til å gi min forklaring i retten. At saken blir avvist tar jeg til etterretning, og så møter jeg neste gang jeg blir innkalt, sier han i en SMS til NRK.
NRK forklarer
Dette er NNPF-saken
Hva er NNPF?
Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) beskriver seg selv som narkotikapolitisk. Organisasjonen består hovedsakelig av ansatte i politiet, men også ansatte i Tollvesenet, Forsvaret, påtelemyndigheten, Kriminalomsorgen og andre kan være medlemmer i organisasjonen.
Er NNPF en del av politiet?
Både Politidirektoratet og NNPF sier at de ikke har noen formell tilknytning til hverandre. Samtidig har NRK omtalt at Politidirektoratet mellom 2001 og 2018 har gitt pengestøtte til foreningen utenom tilskuddsordningene direktoratet har forvaltet. Politiet har også trukket medlemskontingenten til NNPF-medlemmer rett fra politilønnen. Det er en ordning eksperter sier vanligvis er forebeholdt fagforeninger. NNPF er ikke en fagforening.
Flere medier har dessuten omtalt organisasjonens samarbeid med kommuner, utelivsbransje og politi flere steder i landet. Enkelte bransjefolk som var en del av de etterhvert omdiskuterte utelivsavtalene har sagt at de ikke alltid forsto forskjellen på politi og NNPF.
Justisdepartementet har i perioden 1994-2013 gitt foreningen 1,2 millioner kroner til samme konferanse som Politidirektoratet. Pengene ble tatt fra budsjettet som politiet skulle ha brukt på drift.
Hva sier politiet om dette?
Politiet bestemte seg for at de vil granske båndene mellom seg selv og NNPF. Først sa Politidirektoratet at granskingen skulle bli intern, men etter press fra kritikerne ble granskingen ekstern.
Etter enda mer press besluttet Politidirektoratet å be Justisdepartmentet om å utpekte utvalgets medlemmer, og bestemme mandatet deres. Utvalget, som er ledet av Anne-Mette Magnussen ved Høgskolen på Vestlandet, leverte sin rapport 11. januar.
Har det vært rolleblanding?
Utvalget mener at politiet og NNPF ikke har vært tydelige nok på rollene sine, og at politiet ikke har fulgt sitt eget regelverk for økonomi og habilitet. Dette mener utvalget er problematisk.
Utvalgets hovedinntrykk er at politiet ikke bevisst har brutt regelverket, men at bevissthet rundt reglene som gjelder og når reglene kommer til anvendelse, har vært for svak.
Her er noen av rapportens viktigste funn:
- Politiet og Justisdepartementets utbetalinger til NNPF har ikke vært i tråd med økonomiregelverket
- Politiet har hatt for lite fokus på rolleblanding, og ikke kontrollert at reglene om bierverv har vært etterlevd
- Medlemskap i NNPF har noen ganger vært en forutsetning for å få fordeler som politiansatt – lønn og opprykk i etaten har vært knyttet til NNPFs kompetansehevende tiltak
- Det er et særlig behov for ytterligere forskning om begrunnelser for og virkninger av forebyggende tiltak
Satire eller krenkelser?
Hvis saken ikke ble kastet i tingretten, skulle dommerne ha tatt stilling til om NNPF-plakatene var krenkende, eller satire.
Førsteamanuensis Anine Kierulf ved UiO er ekspert på ytringsfrihet. Hun understreker at hun uttaler seg om saken på generelt grunnlag.
For at adferd kan rammes av den lovparagrafen som plakatene rammes av, må den være verre å oppleve enn «det dagligdagse ubehag menneskelig samkvem kan føre med seg», skriver Kierulf i en e-post.
– Å bli uthengt som siktet og etterlyst for straffbare forhold med navn og bilde, når man ikke er det, kan være kvalifisert plagsomt, og kan i utgangspunktet rammes.
Samtidig påpeker hun at ytringer som anses som bidrag til en offentlig debatt, skal vernes av ytringsfriheten.
– For å vurdere om ytringer er vernet, må de tolkes. Hva uttrykker ytringene – og hvordan oppfattes de? Er budskapet å plage eller henge ut, eller er det satirisk samfunnskritikk av en av våre statsmakter?
Aktor Sigrid Morseth.
Foto: Julia Thommessen / NRK NyheterKierulf mener humor kan gjøre det vanskeligere å tolke ytringene og hvordan de oppfattes.
Man må både vurdere hvordan «vanlige folk» eller «alminnelige tilskuere» forstår ytringene, og om den som ytret seg måtte skjønne dette, og at den uthengte opplevde det som plagsomt, sier hun.
– Alt dette er bevisspørsmål – hvor mye vet alminnelige tilskuere om konteksten og kommunikasjonsformen denne satiren spiller inn i?