Politiet gjenopptar etterforskning av NNPF-plakater

Hopp til innhold

Det ble spesiell stemning i rettssalen da dommerne avviste saken mot den tidligere advokaten Bengt Waldow.

Waldow var tiltalt for hensynsløs adferd etter å ha hengt opp to plakater hvor han «etterlyste» de to polititoppene Geir Evanger og Jan Erik Bresil.

Bresil og Evanger er begge engasjert i den ruspolitiske foreningen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) som henholdsvis leder og nestleder i styret.

En rapport slo nylig fast at justissektoren har knyttet for tette bånd til den politiske foreningen.

Også statsadvokaten som tok ut tiltalen er medlem av NNPF. Tingretten mente derfor at hun er inhabil, og kastet saken.

– Det ble anført av forsvarer at saken ikke ble tilstrekkelig opplyst, og det har vi for så vidt sett selv også. Så status nå er at den er under etterforsking, sier påtaleleder Eirik Tinglum Skøyeneie til NRK.

– Lite grundig arbeid

På begge plakatene kunne man gjennom QR-koder komme inn på nettsider om Rolleforståelsesutvalget, og om operasjon SULT. Disse sjekket imidlertid ikke politiet, noe forsvarer Jon Wessel-Aas påpekte i retten.

Debatten om foreningen og om ruspolitikk har rast i flere år, og Evanger og Bresil har vært tydelige stemmer i denne debatten.

QR-kodene setter plakatene inn i den konteksten, mente forsvareren.

– Enten er det bare et arbeidsuhell eller et lite grundig arbeid. Eller så kan det jo for allmennheten kanskje være et tegn på at her har man ikke vært interessert i å se på ting som taler i hans fordel, som setter ytringen i riktig kontekst, sa Wessel-Aas i retten.

NRK forklarer

Dette er NNPF-saken

Hva er NNPF?

Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) beskriver seg selv som narkotikapolitisk. Organisasjonen består hovedsakelig av ansatte i politiet, men også ansatte i Tollvesenet, Forsvaret, påtelemyndigheten, Kriminalomsorgen og andre kan være medlemmer i organisasjonen.

Dette er NNPF-saken

Er NNPF en del av politiet?

Både Politidirektoratet og NNPF sier at de ikke har noen formell tilknytning til hverandre. Samtidig har NRK omtalt at Politidirektoratet mellom 2001 og 2018 har gitt pengestøtte til foreningen utenom tilskuddsordningene direktoratet har forvaltet. Politiet har også trukket medlemskontingenten til NNPF-medlemmer rett fra politilønnen. Det er en ordning eksperter sier vanligvis er forebeholdt fagforeninger. NNPF er ikke en fagforening.

Flere medier har dessuten omtalt organisasjonens samarbeid med kommuner, utelivsbransje og politi flere steder i landet. Enkelte bransjefolk som var en del av de etterhvert omdiskuterte utelivsavtalene har sagt at de ikke alltid forsto forskjellen på politi og NNPF.

Justisdepartementet har i perioden 1994-2013 gitt foreningen 1,2 millioner kroner til samme konferanse som Politidirektoratet. Pengene ble tatt fra budsjettet som politiet skulle ha brukt på drift.

Dette er NNPF-saken

Hva sier politiet om dette?

Politiet bestemte seg for at de vil granske båndene mellom seg selv og NNPF. Først sa Politidirektoratet at granskingen skulle bli intern, men etter press fra kritikerne ble granskingen ekstern.

Etter enda mer press besluttet Politidirektoratet å be Justisdepartmentet om å utpekte utvalgets medlemmer, og bestemme mandatet deres. Utvalget, som er ledet av Anne-Mette Magnussen ved Høgskolen på Vestlandet, leverte sin rapport 11. januar.

Dette er NNPF-saken

Har det vært rolleblanding?

Utvalget mener at politiet og NNPF ikke har vært tydelige nok på rollene sine, og at politiet ikke har fulgt sitt eget regelverk for økonomi og habilitet. Dette mener utvalget er problematisk.

Utvalgets hovedinntrykk er at politiet ikke bevisst har brutt regelverket, men at bevissthet rundt reglene som gjelder og når reglene kommer til anvendelse, har vært for svak.

Her er noen av rapportens viktigste funn:

Politiet og Justisdepartementets utbetalinger til NNPF har ikke vært i tråd med økonomiregelverket
Politiet har hatt for lite fokus på rolleblanding, og ikke kontrollert at reglene om bierverv har vært etterlevd
Medlemskap i NNPF har noen ganger vært en forutsetning for å få fordeler som politiansatt – lønn og opprykk i etaten har vært knyttet til NNPFs kompetansehevende tiltak
Det er et særlig behov for ytterligere forskning om begrunnelser for og virkninger av forebyggende tiltak

Nå skal altså politiet sjekke ut QR-kodene, og gjøre andre etterforskingsskritt de mener kan være relevante for å bedre opplyse saken, ifølge påtaleleder Skøyeneie.

– Hvorfor sjekket man ikke QR-kodene?

– Det er et spørsmål jeg ikke kan svare på. Bakgrunnen for det er vel at man rett og slett ikke tenkte å undersøke disse QR-kodene. Det er da noe vi skal se på nå.

– Er det noe man burde ha tenkt på?

– Ja, det kan du godt si at man burde ha tenkt. Det finnes mange potensielle etterforskingsskritt i enhver sak, og man gjennomfører ikke nødvendigvis alle tenkelige undersøkelser, men gjør det man anser som relevant og aktuelt for sakens opplysning.

– Her har man tenkt at man hadde opplyst saken tilstrekkelig, og så har man i ettertid vurdert at man er nødt til å etterforske mer.

Har sjekket habilitet i politiet

Forsvarer Wessel-Aas sier han ikke er overrasket over at politiet nå vil etterforske saken ytterligere.

Han påpeker at han allerede i desember 2022 satte spørsmålstegn til at politiet ikke hadde sjekket QR-kodene.

– Man kan selvsagt ikke vurdere straff for en ytring, uten først å se hele ytringen. Jeg forventer at når politiet nå gjør den jobben som ikke ble gjort sist, vil påtalemyndigheten se at dette åpenbart er maktkritikk i satirisk form, som har et særlig sterkt vern etter Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Jeg regner derfor med at saken blir henlagt, sier han til NRK.

I kjennelsen fra tingretten ble QR-kodene trukket fram i vurderingen av om statsadvokaten var inhabil eller ikke.

– Saken ble avvist fordi retten mente at statsadvokaten var inhabil. Har politiet gjort habilitetsvurderinger?

– Ja, vi har vurdert habiliteten vår i denne saken, sier påtaleleder Skøyeneie.

– Og dere mener at alle personene involvert i etterforskingen er habile?

– Vi anser alle som habile, ja. Etterforskere og påtale er habile med tanke på partene i saken og interessene som saken berører.

Politiet gjenopptar etterforskning av NNPF-plakater

Les også Forsvarer mener statsadvokat er inhabil – retten avviser saken

– Lite grundig arbeid