– Du får vondt i magen. Rettssaken bringer fram de fryktelige minnene. Det går ikke an å stoppe tankene, sier Umugiraneza til NRK.
Hun er blank i øynene når hun forteller om de grusomme ukene i april 1994, der nesten alle hennes venner og familie ble utryddet.
- LES OGSÅ:
– Jeg så umenneskelige ting. Barn som ble voldtatt, mennesker som ble slaktet ned, avkappede armer, bein. Jeg gikk bare rundt og tenkte «når skal jeg dø»?
Selv berget hun livet så vidt etter å ha blitt stukket med kniv.
– De trodde de hadde drept meg, men kniven gikk ikke helt inn, forteller 42-åringen, og viser hvor i armen hun ble stukket.
Leontine kjenner ikke til 47-åringen som nå står tiltalt i Oslo tingrett for å ha medvirket til folkemordet i Rwanda, men hun er opptatt av at han skal prøves for retten, uansett om retten finner ham uskyldig eller skyldig.
– Det er viktig for de som døde og mistet noen, selv om rettssaken burde ha skjedd i Rwanda, sier hun.
Nekter for å stå bak folkemordet
Mange overlevende, etterlatte og andre tilhørere har møtt opp for å følge rettssaken som er den første av sitt slag i Norge.
I retten sitter også rwandiske journalister og andre internasjonale medier.
Da rettssaken startet tirsdag, nektet 47-åringen for å ha noe med folkemordet i Rwanda å gjøre.
47-åringen stod med bøyd hode og foldede hender da aktor Petter Mandt leste opp navnene på mange av de som han etter tiltalen skal ha medvirket til at ble drept i løpet av noen brutale uker i Rwanda våren 1994.
Med tolken ved sin side svarte han «ikke skyldig» på dommer Jonas Matsøs spørsmål om hvordan han stilte seg til titalen mot ham.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Aktor Petter Mandt og forsvarer Harald Stabell snakker sammen rett før rettssaken starter i Oslo tingrett.
Foto: Camilla Wernersen / NRKHevder han ikke var til stede
Familiefaren har i mange år bodd og jobbet i Bergen, fram til ham i mai i fjor ble siktet for deltakelse i folkemordet i Rwanda.
Da mannen ble arrestert, knyttet siktelsen ham til drap på 70.000 mennesker under folkemordet. I Oslo tingrett står han tiltalt for drapet på 2000 av dem.
I påtalemyndighetens tiltale heter det:
«Han deltok på møter hvor det ble planlagt drap, og/eller beordret drap gjennomført. Videre deltok han i organiseringen av drap og transporterte både bevæpnede drapsmenn og fordrevne personer til steder hvor de ble drept».
Ifølge forsvarer Harald Stabell var tiltalte ikke til stede da massakrene i kommunehuset og sykehuset i Kigali ble begått, og vil forklare at han reddet mange menneskers liv.
– Han bestrider at han har hatt noen rolle i disse drapene som er nevnt som kan gjøre ham strafferettslig ansvarlig, sa Stabell i retten.
Mellom 500.000 og en million mennesker ble drept under folkemordet i Rwanda, av dem mange kvinner, barn og eldre.
Livstidsdom i Rwanda
Under aktor Petter Mandts innledningsforedrag viste han til at den tiltalte i 2007 ble dømt for folkemord i en domstol i Rwanda. Han fikk en livstidsstraff.
– Men fordi dette var en uteblivelsesdom - han fikk altså ikke anledning til å forsvare seg, så kommer vi til å se bort fra denne her, men vil bare nevne den, sier Mandt.
Ifølge påtalemyndigheten er kjernespørsmålet i saken ikke om det ble begått massedrap, men hvem som var med på det.
– Jeg vil gjerne si at det vil ikke bli anført at tiltalte fysisk selv har drept disse menneskene, men at det vil bli ført bevis om at det dreier seg om deltakelse på møter, beordring av drap utført av andre og deltakelse i organiseringen av drap, sa statsadvokaten.
Han argumentere for at det er nok at ett av disse punktene er bevist for at han kan dømmes for medvirkning til drap.
– Men jeg vil også være tydelig på at vi i påtalemyndigheten også mener at tiltalte medvirket til at noen av overlevde, la han til.
– Håper dette vil sette ting i gang i Rwanda
Hele første uka av rettssaken er satt av til tiltaltes forklaring. Det brukes tolk, så det er ventet at forhandlingene derfor vil ta lang tid.
100 vitner fra Rwanda skal forklare seg i Oslo tingrett i løpet av 12 uker; 75 av dem på videolink fra Afrika og 25 møter i direkte i tinghuset. Mange har aldri vært utenfor hjemlandet Rwanda.
Fra tilhørerbenken innrømmer Umugiraneza at det både er litt godt og vondt på en gang at rettssaken har startet. Hun håper den vil bidra til at ting også kommer i gang i hjemlandet.
42-åringen har selv kjent på kroppen hvordan det var å leve i et samfunn med diskriminering, vold og drap basert på en dyp splid mellom de etniske gruppene i folket.
– Jeg håper rettssaken kan hjelpe rwandere til i framtiden til å se på seg selv som rwandere, og ikke hutuer og tutsier, sier hun.
Hun sier det også er godt at noen hører og ser henne etter alt hun har opplevd.
– Men jeg tenker på de som er i Rwanda og ikke får noen hjelp, sier Umugiraneza, mens øynene på nytt fylles av tårer.
- LES MER:
- LES MER:
