– Norge har vært en frihavn for folkemordere

Mer enn 2000 personer er han tiltalt for å ha vært med og drepe, rwanderen som står tiltalt for folkemord.

Denne uka begynner saken mot ham i Oslo tingrett.

– Det er paradoksalt at slike forbrytelser sjelden har blitt straffet. I likhet med de fleste andre land i verden, har Norge vært en frihavn for folkemordere. Det er ikke til å legge skjul på, sier jusprofessor Jo Stigen til NRK Ekko.

Han mener det er viktig at også det norske rettssystemet tar ansvar for å straffeforfølge folkemordere.

Har familie i Norge

47-åringen som står tiltalt for medvirkning til folkemord har levd et vanlig liv med familie og jobb i Norge i ti år. Det siste året har han sittet varetektsfengslet, fordi politiet mener han har forsøkt å påvirke vitner.

Forholdene han er siktet for, skjedde i 1994.

Mannen er siktet for å ha deltatt i planleggingen av drap og/eller beordret drap. Han er også siktet for å ha deltatt i organiseringen av drap, for å ha transportert væpnede drapsmenn og for å ha fraktet fordrevne personer til steder hvor de ble drept.

Politiet mener han har vært et høytstående og profilert medlem av militsen som drepte tusenvis av tutsier i Kibungo-distriktet i Rwanda.

FN grep inn for sent

I løpet av tre måneder i 1994 ble minst 800.000 mennesker slaktet ned i det verste folkemordet Afrika har sett.

«At USA og verdenssamfunnet ikke klarte å handle tidligere for å stoppe disse forbrytelsene, er det jeg angrer mest på i løpet av mine år i fellesskapets tjeneste», har daværende utenriksminister i USA, Madeleine Albright, skrevet i sine memoarer.

Da verdenssamfunnet grep inn, var allerede det verste over.

Nesten alle de drepte tilhørte folkegruppen tutsi, mens drapsmennene tilhørte folkegruppen hutu.

SE VIDEO: Hva utløste folkemordet i Rwanda? (Dagsrevyen, 22.06.2009)

Enorm sak

Hele tre måneder er satt av til Rwanda-saken i Oslo tingrett. Saken skal føres i den etter hvert så kjente sal 250, der saken mot Anders Behring Breivik gikk før sommeren.

Flere hundre vitner er innkalt i saken, og mange av dem skal delta ved videooverføring.

Kripos har vært i Rwanda i flere perioder og drevet omfattende avhør av et stort antall vitner. Folkemordsaker er store og ressurskrevende for politi og påtalemyndighet.

– Det er viktig at det norske rettsvesenet tar på seg så store saker innimellom. Det bygger kompetanse og tester systemet, mener Stigen.

– De fleste vil nok være enig i at 22. juli-rettssaken skjerpet rettssystemet vårt, tror han.

Klarer ikke etterforske alle

Ifølge Aftenposten har politiet mer enn 100 navn på lista over mulige folkemordere som oppholder seg i Norge.

Tidligere justisminister Knut Storberget er glad for at regelverket blir tatt i bruk, men tror ikke norsk rettsvesen har kapasitet til mange slike saker.

– Da vi innførte det nye regelverket om folkemord i 2008, doblet vi antall stillinger på denne fronten i Kripos. Men det var ikke snakk om mer enn rundt ti ekstra stillinger, forteller han.

Han understreker at mange land må ta ansvar.

– Norsk straffeforfølgelse er bare en liten bit. Mange må bidra. Og i mange tilfeller kan det være bedre med alternative veier. Både i Rwanda og i Sør-Afrika har man brukt lokale domstoler med fokus på forsoning. Husk at det dreier seg om store grupper mennesker som skal fortsette å leve sammen som naboer, sier han.

Blir aldri foreldet

Folkemord har vært en del av det norske lovverket i bare fire år.

– Denne typen mord er spesielle fordi man deltar i en plan for å utrydde en hel folkegruppe, forteller jusprofessor Jo Stigen.

– Det er heller ikke bare drap som faller inn under folkemord. Det kan også være voldtekter eller for eksempel deportering av alle menn i en folkegruppe, slik at gruppen ikke formerer seg, fortsetter han.

Folkemord har en strafferamme på 30 år og foreldes ikke.