Over halvparten av innvandrerkvinner dropper kreftscreening

Mange innvandrerkvinner kommer ikke på screening til livmorhalskreft, viser nye tall fra Kreftregisteret. Språkbarriere og kulturforskjeller står bak, mener forskerne og Kreftforeningen.

Naema Noor

Medisinstudent Naema Noor mener helsepersonell med innvandrerbakgrunn kan spille en viktig rolle i å få flere innvandrerkvinner til å screene seg for livmorhalskreft.

Foto: Milana Knezevic / NRK

– Det er ganske intimt å undersøke livmoren sin, hvis det allerede er en språkbarriere. Det norske helsevesenet kan virke veldig sterkt og overveldende, sier Naema Noor til NRK.

– Innvandrerekvinner, spesielt fra konfliktområder, møter mange utfordringer i et nytt land. De har kanskje ikke tid til slike undersøkelser, legger Soudeh Mizan til.

  • LES OGSÅ:

Begge er medisinstudenter ved Universitetet i Oslo, og innvandrerkvinner, og kjenner godt til screeningprogrammet for livmorhalskreft. Det gjør ikke alle.

Under halvparten av innvandrerkvinner - det vil si kvinner som selv har innvandret til Norge fra et annet land - møter opp til screening for livmorhalskreft, viser nye tall fra Krefregisteret. Til sammenligning kommer to av tre norskfødte kvinner til screening.

Utfordringer

Mari Nygård

– Økt innvandring til Norge gjør screening for livmorhalskreft blant innvandrerkvinner til et aktuelt tema, sier Mari Nygård, overlege ved Kreftregisteret.

Foto: Milana Knezevic / NRK

Økt innvandring har gjort screening for livmorhalskreft for innvandrerkvinner til et aktuelt tema, sier overlege Mari Nygård ved Kreftregisteret til NRK.

– Helsetilbudet burde være likt for alle kvinner. Alle burde forstå hva vi tilbyr og hvordan dette kan benyttes. Det er vårt ansvar for å få informasjon om screening frem til disse kvinnene, slik at de ikke får en sykdom som kunne vært forebygget.

Kreftforeningen kjenner godt til utfordringene for å få flere innvandrerkvinner på kreftscreening:

  • Språkbarriere som gjør innkallinger vanskelig å forstå
  • Kultuforskjeller som gjør at en ikke kjenner til screeningprogrammet
  • Kostnad knyttet til screening kan også være en mulig årsak

– Det kan være kulturelle årsaker, som en vegring for å vise kroppen sin, både til mannlige og kvinnelige fastleger. Det kan være knyttet til økonomi. Selvom screening ikke koster mye, kan det være mye penger for en innvandrerfamilie. Det kan også være kunnskapsmangel, at de ikke vet at det finnes slike systemer i Norge, sier May-Britt Knobloch, spesialrådgiver i Kreftforeningen, til NRK.

– Må involveres

Tydelig og lett tilgjengelig informasjon om screeningprossessen er nøkkelen, mener ekspertene.

– Vi ser at kvinner som kommer fra vestlige og nordiske land er litt bedre på å komme til screening, enn kvinner fra land hvor det ikke er en tradisjon for screening, sier Nygård.

May-Britt Knobloch

– Det kan være kulturelle grunner til at mange innvandrerkvinner ikke kommer på screening, sier May-Britt Knobloch, spesialrådgiver i Kreftforeningen.

Foto: Marianne Otterdahl-Jensen

Informasjon på forskjellige språk på nettsidene deres, og gjennom bilder og apper, er tiltak Kreftregisteret nå vuderer. Og innvandrerkvinner må involveres i arbeidet, mener Knobloch.

  • LES OGSÅ:

– Vi må huske på at innvandrere ikke er én gruppe. Det er forskjell på behov og tiltak for forkjellige grupper. Det lureste er nok å spørre dem.

Naema Noor mener andre som henne også kan spille en viktig rolle:

– Innvandrere som jobber i og har kunnskap om helsevesenet, som snakker både norsk og språket fra landet de kommer fra, kan være brobyggere mellom helsevesenet og disse innvandrerkvinnene.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger