Hopp til innhold

Oslo-skytingen: Forsvarer mener E-tjenesten får bestemme over etterforskingen

I minst seks måneder har Oslo-politiet ventet på nye opplysninger fra Etterretningstjenesten. Forsvarer Marius Dietrichson ber dem være mer «framoverlent».

Zaniar Matapour - bildet er hentet fra et overvåkningskamera på en restaurant i oslo. Matapour har på seg blå tskjorte og en sort lue. Han har grånende skjegg. Rundt ham er trebord og mørke skinnstoler. Han ser til høyre ut av bildet.

I VARETEKT: Siktede Zaniar Matapour dagen før skytingen. Bildet er hentet fra et overvåkningskamera på en restaurant i Oslo.

Foto: politiet

Dietrichson er forsvarer for Zaniar Matapour, mannen som er siktet for å ha skutt og drept to personer og skadet flere andre i Rosenkrantz' gate i Oslo i fjor sommer.

I januar skrev VG og NRK at en agent på oppdrag fra Etterretningstjenesten var i kontakt med en islamist og utga seg for å være fra terrororganisasjonen IS. Ifølge VG fikk Etterretningstjenesten vite om planer for et terrorangrep i Skandinavia.

Meldingene mellom agenten og islamisten er en del av bevismaterialet til politiet som etterforsker skytingen. Som forsvarer har Dietrichson fått tilgang til dette.

Men mye mangler, mener Dietrichson etter å ha foretatt en analyse av meldingene. Dermed har verken politiet eller forsvarerne fått tilgang til alle meldingene mellom partene, sier han.

 Forsvarer Marius Dietrichson

Marius Dietrichson er forsvarer til Zaniar Matapour.

Foto: Gunnar Bratthammer / NRK

– Det er helt på det rene at alle meldingene ikke ligger i saken, og det må de rette opp i. Nå må politiet rett og slett være litt mer fremoverlent enn de har vært her, og ikke la det være opp til etterretningstjenesten og sikkerhetsmyndighetene om sivilsamfunnet skal få vite hva som her har foregått, sier han til NRK.

E-tjenesten har blitt forelagt kritikken i denne saken, men har valgt å ikke kommentere den. De ønsker heller ikke å kommentere påstanden fra politiadvokat Ingvild Myrold.

– Nødvendig at samfunnet får hele bildet

Han sier han er litt «i stuss» over politiets håndtering av materialet fra etterretningen.

– Statens myndigheter kan ha dyttet på og til dels oppfordret til det som har funnet sted. Det viser meldingene. Derfor er det nødvendig at sivilsamfunnet får det hele bildet. Hva er det dere har sagt her? Hva er det dere har stelt i stand?

– Nå vi da også får vite at sikkerhetstjenesten ikke har klart å dele de meldingene vi ser nå, som kunne muliggjort at vi stanset det, at politiet kunne grepet inn og stanset det, så tenker vi jo at dette er noe samfunnet må få vite.

Etteretningstjenesten varslet PST om informasjon de hadde fått om et mulig terrorangrep.

På tross av dette varselet, startet ikke PST med såkalt avvergende etterforskning. Oslo-politiet fikk beskjed om terrorvarselet to dager etter skytingen.

Til VG sa avtroppende PST-nestsjef Hedvig Moe i april at Etteretningstjenesten ikke hadde delt all relevant informasjon med PST i forkant av skytingen.

Kommunikasjonssjef i E-tjenesten, Ann-Kristin Bjergene, har tidligere sagt til NRK at de har et tett kontra-terror-samarbeid med PST hvor all relevant informasjon deles.

Politiet har bedt om mer materiale

Politiadvokat Ingvild Myrold sier til NRK at politiet ba E-tjenesten om ytterligere opplysninger i saken før Dietrichson ble oppnevnt som forsvarer for Matapour i midten av november 2022.

– Vi opplever at E-tjenesten er imøtekommende og vil foreta undersøkelser for å se om vi kan benytte materialet ytterligere. Vi avventer nå svar fra dem og har full forståelse for at en sånn prosess kan ta tid.

POLITIADVOKAT Ingvild Myrold

Ingvild Myrold er politiadvokat i skyte-saken.

Foto: Sverre Holm-Nilsen / NRK

– Fem måneder er lang tid. Forstår du kritikken til Dietrichson, at dere ikke er framoverlente nok?

– Vi har full tillit til at E-tjenesten foretar undersøkelser og vi avventer svar fra dem.

– Har dere fått noe tidspunkt på når dere kan vente et svar?

– Vi har ikke mottatt svar, men avventer svar fra dem.

– Stemmer det at ikke alle meldingene ligger i saken?

– Jeg kan ikke gå inn og kommentere detaljer i bevisene, men vi er godt kjent med innholdet i materialet, og vi ser også på hvilke sider eller utfordringer materialet kan ha, sier Myrold til NRK.

Bhatti siktet

Det er tidligere kjent at Arfan Bhatti er siktet for medvirkning til grov terror etter masseskytingen i Oslo.

Bhatti var ikke i landet da skytingen skjedde. Ifølge politiet er det digitale spor som peker i hans retning.

NRK vet at en mediefil Bhatti skal ha sendt er sentral i saken.

Ifølge VG sverget terrorsiktede Zaniar Matapour troskap til IS i denne mediefilen. Kort tid etter skytingen skal Bhatti ha lastet opp og sendt eden til en person han trodde var en IS-leder. I virkeligheten var personen en agent på oppdrag fra E-tjenesten.

Politiadvokat Enoksen sier til NRK at dette er noe av grunnlaget for siktelsen mot islamisten. Bhatti, som for tiden befinner seg i Pakistan, nekter straffskyld.

AKTUELT NÅ