Mandagen etter terrorangrepet i Oslo 25. juni var det planlagt en markering på Rådhusplassen.
Byrådet i Oslo støttet helhjertet opp om markeringen.
– Jeg vil virkelig oppfordre Oslo-folk til å komme hit, sa byrådsleder Raymond Johansen dagen før det planlagte arrangementet.
Markeringen ble imidlertid avlyst i siste liten.
Politidirektoratet opplyste samme dag som arrangementet skulle være, at politiet anbefalte avlysningen på bakgrunn av informasjon fra PST.
Terrorvarsel
12. januar i år kunne NRK og VG avsløre at PST fikk et varsel om et mulig terrorangrep i Skandinavia før 25. juni. En agent som jobbet på oppdrag for E-tjenesten hadde fanget opp en mulig terrorplan.
E-tjenesten varslet PST om dette før terrorangrepet, men PST varslet ikke videre til Oslo politidistrikt. Dette har PST fått kritikk for. PST har svart at de hadde fått lite konkret informasjon.
Hvem fikk vite hva og til hvilken tid? Det har vært stridens kjerne etter denne avsløringen.
Nå letter daværende politimester og nåværende PST-sjef, Beate Gangås, på sløret om hvilken informasjon hun satt på i dagene etter terrorangrepet.
To dager etter angrepet fikk hun vite at PST hadde fått et varsel om et mulig terrorangrep før masseskytingen i Oslo.
– Når fikk du vite om dette varselet som politimester i Oslo?
– Jeg fikk informasjon fra PST mandag ettermiddag, sier Gangås til NRK.
– Hvordan reagerte du?
– Det skapte en forståelse om hvorfor PST valgte å agere som de gjorde.
Gangås sier at hun fikk gradert informasjon fra PST, som betyr at det var informasjon de ikke kunne gå ut med.
Ulik kommunikasjon
Dagen etter angrepet var PST også tydelige på at skytingen var en ekstrem islamistisk terrorhandling.
Mange har oppfattet at Oslo politidistrikt og PST har kommunisert ulikt om hvilket type angrep som hadde funnet sted den 25. juni.
Oslo-politiet jobbet med flere hypoteser. De ville ikke konkludere, og sa at etterforskningen måtte vise om det forelå politisk motivert vold eller hatkriminalitet.
– I etterforskningen kan man ikke låse seg inn i en hypotese. Det er en god side med norsk politi at man tidlig i etterforskningen har ulike hypoteser å jobbe ut ifra, sier Gangås til NRK.
Først 25. august fikk Oslo politidistrikt informasjon fra E-tjenesten. En måned senere ble islamisten Arfan Bhatti og to andre personer siktet for medvirkning til terror. Alle nekter straffskyld.