PST startet ikke skjult etterforskning før Oslo-terroren

Det nasjonale statsadvokatembetet fikk ikke noen opplysninger om at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) startet avvergende etterforskning i forkant av terrorangrepet i fjor sommer.

Det bekrefter embetsleder Jan Glent til NRK.

En avvergende etterforskning innebærer at PST har lov til å bruke skjulte metoder som ransaking, avlytting og dataavlesning for å stanse eller avverge en terrorhandling.

Mistankegrunnlaget kan da være lavere enn det må være for å starte en vanlig etterforskning. PST går til retten for å få godkjent bruk av skjulte metoder.

Det nasjonale statsadvokatembetet har det overordnede påtaleansvaret for PST og blir derfor informert om saker som er av interesse og senere kan ende i en rettssak.

– Jeg har ikke noen opplysninger om at det ble startet noen avvergende etterforskning fra PST i forkant, sier Jan Glent til NRK.

– Hva synes du om det?

– Det har jeg ikke noen kommentar til, svarer Glent.

Mente mistanken ikke var sterk nok

Terskelen for å starte en avvergende etterforskning er at det skal være «rimelig grunn» til å tro at noen kommer til å begå en terrorhandling.

Sikkerhetstjenesten må deretter gå til retten for å få en godkjennelse.

PST ble varslet om et mulig terrorangrep av E-tjenesten noen dager før Zaniar Matapour skjøt mot flere utsteder i Oslo sentrum. Han drepte to personer og skadet mange flere.

PST-sjef Beate Gangås sier til NRK at PST i dagene før angrepet vurderte at vilkårene for å starte en slik etterforskning ikke var til stede.

– Slik det ble vurdert der da så er det min forståelse at man ikke fant grunn til å starte en avvergende sak, sier Gangås til NRK.

Vil vente på rapport

Varselet fra E-tjenesten skal ha gått ut på at en «bror» skulle utføre et angrep i Skandinavia.

PST skal ganske raskt ha kommet på spor av et nettverk rundt ekstremisten Arfan Bhatti, ifølge VG.

Likevel ble altså ingen av disse personene overvåket eller avlyttet.

Gangås sier hun ikke nå ønsker å gå inn i detaljer om hvorfor det ble slik.

– Jeg er opptatt av å ha respekt for jobben evalueringsutvalget skal gjøre, svarer hun.

PST-sjefen viser til 25. juni-utvalget, som blant annet skal evaluere om PST kunne forebygget eller avverget hendelsen.

– Arbeidet handler også om å spørre hvordan ansatte ved PST vurderte det den gang. Da må man vurdere det i sanntid: Informasjonen de satt på da, og hvordan de vurderte situasjonen.

Nakent varsel

PST har tidligere sagt at varselet om et mulig terrorangrep inneholdt for lite informasjon til at tjenesten kunne iverksatte tiltak og kalt det et nakent varsel.

– PST har tidligere sagt at varselet var nakent. Er ditt inntrykk at PST fikk all nødvendig informasjon fra E-tjenesten?

– Dette er også noe av det jeg synes er veldig viktig å få belyst i sin helhet når vi får rapporten fra evalueringsutvalget, svarer PST-sjef Gangås.

– Slik du ser det nå, burde en avvergende etterforskning ha blitt startet?

– Det kan jeg ikke kommentere. Jeg ønsker å vente til jeg har hele bildet.

Etter det NRK vet ble det først satt i gang en avvergende etterforskning etter terroraksjonen natt til 25. juni i fjor.

Forebyggende sak

Sikkerhetstjenesten har også mulighet til å sette i gang det som kalles en forebyggende sak med bruk av tvangsmidler.

Da kan PST for eksempel spane på personer.

Terskelen for å starte slike saker er enda lavere. Kravet er kun at det er grunn til å undersøke om noen forbereder en terrorhandling.

Dette er ikke en etterforsking, og i slike tilfeller er det Justis- og beredskapsdepartementet som er overordnet organ.

Departementet opplyser i en e-post at de ikke ble varslet om særskilte trusler i forkant av terrorangrepet og viser til PST for flere spørsmål.

– Departementet ser frem til at den evalueringen vil gi flere svar knyttet til hendelsesforløpet både før, under og etter angrepet, skriver kommunikasjonsrådgiver Andreas Bjørklund i en e-post til NRK.

Kommunikasjonssjef i E-tjenesten, Ann-Kristin Bjergene, har tidligere sagt til NRK at de har et tett kontra-terror-samarbeid med PST hvor all relevant informasjon deles.