Barnevernsbarn skal få skjerpet helsevurdering

Da hun jobbet som dommer, så Inga Bejer Engh unge mennesker som hadde blitt feilplassert.

– Det var en gutt som hadde bodd på institusjon i lengre tid. Ingen visste hvorfor han fungerte dårlig i samspill med andre. Først under en straffesak ble det kjent at han var lettere psykisk utviklingshemmet.

Hvert år flyttes rundt to tusen barn fra hjemmet og plasseres i fosterhjem eller på barnevernsinstitusjoner.

Dette inkluderer både omsorgsovertakelser, atferdsplasseringer og frivillige plasseringer.

Dette er barn som kan ha opplevd overgrep og omsorgssvikt over år, som kan ha mentale tilstander som ikke er utredet, og derved store uavdekkede helsebehov.

– Sånn systemet er i dag så vet ikke barnevernet nok om barnets behov når de overtar omsorgen, sier barneombudet.

Det kan igjen føre til at det gis feil tilbud, at plasseringen i fosterhjem ikke fungerer og at det blir en ny flytting, kanskje til en barnevernsinstitusjon senere. For barnet gir dette nye relasjonsbrudd og økt belastning.

Det koster også samfunnet langt mer å gjøre feil valg fra starten.

Fredag fremmet regjeringen et lovforslag om at barn som flyttes fra hjemmet av ulike årsaker skal få en grundig kartlegging av den psykiske og fysiske helsen.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad sier det er rom for forbedringer i håndteringen av barn under offentlig omsorg.

– Det er veldig viktig å gi rett hjelp til barn så tidlig som mulig og forebygge så mye som mulig, og det er ikke sikkert man har greid å avdekke om det har psykiske utfordringer som bør følges opp bedre, sier Ropstad.

Helsevesenets ansvar

Konkret går lovforslaget ut på å tilby barna som det offentlige overtar ansvaret for, en bred helsekartlegging fra et team bestående av personer med spesialisert kompetanse innen både barnevern og helse.

Teamene kan for eksempel bestå av psykolog, lege og spesialisert sosionom eller barnevernspedagog.

Disse vil i neste omgang konkludere og gi råd til barnevernet om hva som vil være det beste for barnet.

Barneombudet hilser dette velkommen.

– Barnevernet har vært avhengig av at helsesektoren har forstått sitt ansvar for disse barna. Og lovforslaget nå er en erkjennelse av at helsesektoren har et stort ansvar for barn under offentlig omsorg, sier Bejer Engh.

Derfor roser hun også regjeringen som har fått dette på plass.

Helseminister Bent Høie er enig i at barns helse ved omplasseringer må få økt oppmerksomhet.

– Vi er opptatt av at mange barn i barnevernet ikke har fått god nok og tidlig nok hjelp, og dette blir et godt virkemiddel.

Det skal også innføres et pakkeforløp for barn i barnevernet som fokuserer på tidlig utredning av psykisk helse og rus.

Pilotprosjekt viste store behov

I flere år har en ordning med én dags spesialisert helseoppfølging av barn som tas ut av hjemmet, vært prøvd ut i regi av Universitetet i Oslo.

200 barn som har vært omplassert av barnevernet i regionene Agder, Vestfold og Telemark og det tidligere Buskerud ble kartlagt av spesialister.

Professor i barne- og ungdomspsykiatri Einar Heiervang har ledet prosjektet, og sier de fant store behov hos barna som ikke var kjent for barnevernet.

– Omtrent 10 prosent av barna hadde behov som var tidligere kjent, mens 60 prosent av dem har store uavdekkede helsebehov som ble avdekket i kartleggingen.

Heiervang kaller endringen i tilbudet til barnevernsbarn som nå kan komme for et stort skritt framover i omsorgen for denne gruppen.

– Her har det ofte skjedd dobbelt omsorgssvikt. Først i hjemmet, og deretter fra det offentliges side.

Et flertall av barnevernsbarn som tas ut av hjemmet, flytter enda en gang til et nytt sted, og en liten andel flytter flere ganger.

En fersk spørreundersøkelse blant fosterforeldre viser at 40 prosent av dem mener de ikke fikk nok informasjon om barnets fungering og psykiske helse før plassering.

– De som blir fosterforeldre ønsker å gjøre en forskjell i barnets liv og er forberedt på å stå i mye, men det blir vanskelig om de ikke har den gode og rette informasjonen om hva dette barnet egentlig trenger, sier generalsekretær i Fosterhjemsforeningen, Tone Granaas.

En tredel av fosterforeldrene svarer at de ikke vil anbefale andre å bli fosterforeldre, ikke på grunn av barnet, men på grunn av at manglende kartlegging av barnets behov har ført til lite treffsikre tiltak.

Derfor hun ble barneombud

De mange barna som hvert år blir tatt ut av hjemmet og får nye omsorgspersoner, regnes som en av de mest sårbare gruppene i samfunnet.

Barneombud Inga Bejer Engh sier hun har hatt særlig oppmerksomhet mot at disse må få en bedre helsekartlegging og presset på overfor helsemyndighetene.

– Dette er en av grunnene til at jeg ønsket å bli barneombud. Jeg har sett de alvorlige følgene av at barn når de er under offentlig omsorg ikke har fått god nok oppfølging fordi vi ikke vet nok om behovene deres.