Hopp til innhold

Økonomiprofessor kritisk: – En dårlig ide å ha Stoltenberg som sentralbanksjef

Økonomiprofessor Halvor Mehlum mener Jens Stoltenbergs bånd til politikken er for sterke til at han bør velges som sentralbanksjef. Sjeføkonom i Nordkinn, Bjørn-Roger Wilhelmsen, mener imidlertid det er vanlig at tidligere toppolitikere kan få jobben.

Økonomiprofessor ved UiO, Halvor Mehlum

KRITISK: Halvor Mehlum, økonomiprofessor ved UiO.

Foto: Lisbeth Skei / NRK

– Han er utvilsomt kvalifisert, men jeg tror hans lange bakgrunn som statsminister og til Arbeiderpartiet gjør han til en mindre egnet kandidat, sier Mehlum, professor ved Økonomisk Institutt på Universitetet i Oslo (UiO).

– Hvorfor det?

– De lange båndene til Ap som han umulig kan kvitte seg med, vil gjøre hans rolle som sjef vanskelig, svarer Mehlum.

Vil prege arbeidsoppgavene

Mehlum mener båndene til politikken vil prege arbeidsoppgavene dersom Stoltenberg velges som sentralbanksjef.

– Når det gjelder rentesettingen som er en av hovedoppgavene så vil det å ha historie med fagforeningen, Ap og statsministergjerningen, gjøre det vanskelig som sentralbanksjef og uavhengig aktør.

Han viser til et tidligere eksempel fra 2002, da den tidligere sentralbanksjefen Svein Gjedrem ble nødt til å heve renten kraftig som følge av at det såkalte inflasjonsmålet ble innført.

– Det ville vært ekstremt tøft for Stoltenberg å drive den type pengepolitikk som Gjedrem da gjorde. Det medførte mye støy opp mot både Stortinget, fagbevegelsen og næringslivet. En sentralbanksjef i det daglige kan sikkert assosieres med diverse grupper og ha en forhistorie som statsminister, men når det virkelig drar seg til er det viktig å være uavhengig, slik situasjonen var i 2002.

Mediestorm og skepsis

Tirsdag kom dommen fra justisdepartementet som erklærte Stoltenberg som ikke inhabil til stillingen som sjef i Norges sentralbank.

I etterkant har det stormet rundt Stoltenberg, og representanter fra et flertall av partiene på Stortinget er skeptiske til den tidligere statsministeren som sentralbanksjef.

Det gjelder også Mehlum. Han mener Stoltenberg som sentralbanksjef kan beskyldes for å være for opptatt av Aps ve og vel, og Landsorganisasjonen (LO) sin oppslutning, i kraft av båndene hans til partiet.

– Det kan skape politisk støy som ikke tjener hverken Ap, pengepolitikken eller norsk økonomi. Jeg tror det er en dårlig ide å ha en eksstatsminister som sentralbanksjef. Derfor mener jeg det er en dårlig ide å ha Stoltenberg som sentralbanksjef.

– Det må absolutt være mulig

Men ikke alle er av samme oppfatning. Bjørn-Roger Wilhelmsen, sjeføkonom i Nordkinn Asset Management, mener den nåværende statssekretæren i NATO har vært borte fra norsk politikk lenge nok.

– Det må absolutt være mulig at en tidligere politiker blir sentralbanksjef så lenge han har god avstand til politikken. Det har han hatt i lang tid nå i kraft av å være NATO-sjef. Han har vært borte fra den hjemlige politikken i åtte år, han er godt kvalifisert, har faglig autoritet, og har internasjonal ledererfaring. Jeg mener at han er godt kvalifisert selv om han er tidligere politiker.

Bjørn Roger Wilhelmsen, makroanalytiker i First Securities

Bjørn Roger Wilhelmsen, sjeføkonom i Nordkinn Asset Management, mener Stoltenbergs bånd til politikken er uproblematiske etter åtte år.

Foto: Sigbjørn Sandsmark

Wilhelmsen mener det er helt vanlig at tidligere politikere blir sentralbanksjef. Han viser til flere eksempler fra internasjonal politikk.

Blant annet har USAs sentralbanksjef, Jerome Powell, tidligere tilknytning til republikanerne. Sjefen i den europeiske sentralbanken (ECB), Christine Lagarde, har mange år som toppolitiker i Frankrike. Hun har også hatt flere ministerposter. Hun har i likhet med Stoltenberg vært borte fra hjemlig politikk i åtte år som sjef for det internasjonale pengefondet.

NATO-bånd

Også Stoltenbergs NATO-bånd kan by på utfordringer som sentralbanksjef ifølge Mehlum. Årsaken er sentralbankens tilknytning til Oljefondet.

– Oljefondet kjøper aksjer i selskaper verden rundt. Mange av dem er knyttet opp mot forsvarsindustri, og NATO er blant de største aktørene på markedet. Dermed vil det Oljefondet foretar seg kunne tolkes i lys av at de har en tidligere NATO-sjef på toppen. Det gjør at Oljefondet må ta hensyn til det når de kjøper og selger aksjer, og kan skape støy for Oljefondet og deres partnere i resten av verden, forklarer Mehlum.

– Så det ville påvirket troverdigheten til investeringene i Oljefondet?

– Ja, det ville skapt et tilleggselement som kanskje Oljefondet ville tjent penger på, men som hadde gjort at det hadde skapt støy rundt Oljefondets handling som de neppe er tjent med.

Jens Stoltenberg og Emmanuel Macron hilser etter pressekonferanse.

Jens Stoltenbergs (Ap) bånd til NATO kan by på utfordringer med Oljefondets uavhengighet, skal vi tro Mehlum.

Foto: BERTRAND GUAY

Wilhelmsen mener imidlertid at NATO-båndene er uproblematiske. Han tviler på at Stoltenberg som sjef kan heve spørsmål rundt uavhengigheten til Oljefondets investeringer.

– Nei det tror jeg ikke. Han har god faglig bakgrunn og autoritet, så jeg har vanskelig for å se at det skal være et problem. Han er vant med å håndtere politisk press både innenfra og utenfra i kraft av å være NATO-sjef.

Ingen offentliggjøring fredag

Stoltenberg er en av to aktuelle kandidater til stillingen som sentralbanksjef. Den andre er Ida Wolden Bache, som i dag er visesentralbanksjef. Hun har tidligere jobbet i blant annet en rekke ulike direktørstillinger i Norges Bank.

Ida Wolden Bache, seniorøkonom i Handelsbanken

Ida Wolden Bache er den andre aktuelle kandidaten til stillingen som sentralbanksjef.

I forrige uke publiserte DN en artikkel med anonyme kilder som hevdet at ny sentralbanksjef trolig ville utnevnes førstkommende fredag.

I en SMS til Aftenposten, avkrefter imidlertid Therese Riiser i Finansdepartementet at det vil skje førstkommende fredag.

NRK får opplyst av Finansdepartementet at det enda ikke er klart når ny sentralbanksjef utnevnes.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger