Kraftige kritikken og påstander fra LO-leder Gerd-Liv Valla og fra flere politikere om at Gjedrem tolker bankens mandat fanatisk og legger altfor stor vekt på inflasjonsmålet og for lite vekt på kronekurs, gjør ifølge ham selv ikke inntrykk.
AVVISER KRITIKK: Den kraftige kritikken fra LO-leder Gerd-Liv Valla og fra flere politikere mot sentralbanksjef Svein Gjedrems rentepolitikk gjør lite inntrykk.
- Men det er viktig å fange opp de argumentene LO fremfører, sa han etter et foredrag i Fellesforbundet i dag.
I foredraget la han hovedansvaret for den store renteforskjellen mellom norsk og utenlandsk rente på partene i arbeidslivet fordi de ikke klarte eller ville holde igjen på lønnsveksten.
- De undervurderer det sterke presset i den innenlandske økonomien. Utfordringen blir å holde igjen slik at det ikke utvikler seg til en slik lønns- og kjøpefest som vi så på 1980-tallet, sier han.
Samtidig understreker han at en stabil valutakurs over tid i stor grad hviler på budsjettpolitikken og hvordan inntektsoppgjørene innrettes.
Undervurderer lønnsvekst
Med klar adresse til de mange tillitsvalgte fra Fellesforbundet i salen, sa Gjedrem at mange undervurderer betydningen av den særnorske lønnsveksten, og de kreftene som ligger bak denne lønnsveksten.
- Høy lønnsvekst legger grunnlaget for høy rente. Det gjør det attraktivt å plassere i norske kroner og låne i andre valutaer. Kronen styrkes, konstaterte han.
Han mente at en lønnsvekst på rundt 4,5 prosent ville føre til en inflasjon på 2,5 prosent og stabil kronekurs.
- Hvis lønnsveksten avtar, og vi kan ha tillit til at den vil forbli lav de nærmeste årene, kan renteforskjellene mot utlandet reduseres. Det vil normalt føre til at kronekursen faller tilbake, sa Gjedrem.
Han viste til at det ser ut til at lønningene i Norge vil stige 15 prosent mer enn i utlandet i årene fra og med 1998 til 2003. Krona er nå rundt 7 prosent sterkere enn gjennomsnittet for 1990-tallet.
- Utviklingen i kronen er trolig reversibel, men det tapet av konkurranseevne og arbeidsplasser som skyldes den særnorske lønnsveksten, er vanskelig å hente inn, konkluderte sentralbanksjefen.
Konkurser overrasker ikke
Sentralbanksjefen var heller ikke overrasket over problemene i store deler av eksportindustrien og konkurser i denne delen av industrien.
- Det har ligget i kortene helt siden 1998 fordi kostnadene har steget kraftig. Nedbyggingen går i bølger, og drivkreftene er det høye kostnadsnivået i Norge, mener han.
Han viste til at det særlig i årene fra 1977 til 1984 og fra 1987 til 1992 var en kraftig avskalling.
- I forkant var lønnsomheten i industrien blitt svekket. Det kan ta tid før en slik svekkelse slår ut i lavere produksjon og sysselsetting, men når omslaget først kommer, skjer det gjerne raskt og kraftig. Vi er nå trolig inne i en nye periode med avskalling, sa Gjedrem.
- Norges Bank har ett virkemiddel. Det er renten. Virkningene favner vidt. Pengepolitikken kar derfor ikke rettes inn mot å stabilisere utviklingen bare for konkurranseutsatt sektor. Det ville skapt store ubalanser i norsk økonomi, sa han.