Ny trusselvurdering: Økokrim frykter misbruk av koronatiltak

– Vi har fått informasjon om, og ser jo for oss at man rapporterer uriktig inn, at man har permittert noen som faktisk jobber. Slik at arbeidstaker kanskje får betalt svart for den jobben man gjør, samtidig som man mottar penger, sier fungerende Økokrim-sjef Hedvig Moe.

– Det vil jo også arbeidsgiver kunne spare penger på, og dermed enten kunne holde bedriften flytende lengre eller kanskje og fremstå bedre i en anbudskonkurranse.

Økokrim har allerede fått informasjon om bedrifter i Norge som misbruker permitteringsordningen. Torsdag ble trusselvurderingen for 2020 lagt frem, hvor en del tar for seg kriminalitet knyttet til koronapandemien.

Økokrim trekker særlig frem tre trusler knyttet til pandemien:

• Svindel med dagpenger
• Utnyttelse av nasjonale strakstiltak
• Konkurskriminalitet

Les også: Slik skal staten kontrollere bedrifter som får koronastøtte

– Vil tiltrekke seg kriminelle

I starten av april la regjeringen fram en omfattende «kontantstøtteordning» for koronarammede bedrifter. Ordningen vil koste staten rundt 20 milliarder kroner i måneden.

En søknadsportal skal etter planen være oppe fredag. Her skal bedriftene selv legge inn omsetningstall og faste kostnader, hvor tallene automatisk vil bli kryssjekket mot ulike registre. Det er Skatteetaten som vil ha ansvaret med å ettergå bedriftene som får støtte.

– Vi tenker jo at det er en risiko for misbruk der fordi det nettopp er tillitsbasert og i stor grad automatisert. Vi ser for oss at det kan være små bedrifter og enkeltpersoner som rett og slett kommer i en vanskelig økonomisk situasjon der man kanskje vil gjøre ting som man normalt ikke ville gjort i en vanlig hverdag, og da kan komme til å begå kriminalitet knyttet til disse kompensasjonsordningene, sier Moe.

Men Økokrim mener det er sannsynlig at kompensasjonsordningen vil tiltrekke seg kriminelle med ønske om økonomisk profitt.

– Så ser vi også for oss at det er mer profesjonelle aktører, sterke kriminelle krefter som kanskje driver mer med organisert kriminalitet og andre ting enn økonomisk kriminalitet, som kan ønske å utnytte de mulighetene som ligger til å utnytte disse ordningene.

«Sårbar for utnyttelse»

Selv om utbetalingene skal ettergås og kontrolleres, er den tillitsbasert ved at bedriftene selv legger inn informasjon om omsetning og faste kostnader.

«Hurtigheten av utbetalingene, den ubyråkratiske fremgangsmåten for å forenkle ordningen samt at den er tillitsbasert gjør sannsynligvis ordningen sårbar for utnyttelse», skriver Økokrim i rapporten.

– Når det gjelder misbruk av kompensasjonsordningen eller tiltakspakken så tenker jeg nok at de aller fleste sakene vil bli sanksjonert av Skatteetaten, altså ikke ved fengsel. Mens det vil være noen alvorlige saker som vil gå til politidistriktene som jo også etterforsker økonomisk kriminalitet og noen ser jeg for meg vil gå til Økokrim, sier Moe.

Nulltoleranse for misbruk

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland skriver følgende i en kommentar til NRK:

– La det være klart: Det er nulltoleranse for misbruk av fellesskapets midler i denne dugnaden. Misbruk skal avdekkes, etterforskes og straffes.

Finansminister Jan Tore Sanner mener det viktigste nå er få ordningen på plass raskest mulig for å unngå unødvendige konkurser og oppsigelser.

– Ordningen skal være enkel å bruke og vanskelig å misbruke. Vi vektlegger viktigheten av gode kontrollmekanismer som reduserer muligheten for juks og svindel.

– Konkrete detaljer om ordningen vil vi komme tilbake til når forskriften fastsettes og søknadsportalen lanseres. Vi tar sikte på at det skjer på fredag, sier han.

Påvirker kriminaliteten

Økokrim peker også på at det kan bli vanskeligere å oppdage konkurskriminalitet både under og etter koronapandemien, og at dette sannsynligvis vil bli utnyttet av kriminelle aktører.

– Hvis vi skal trekke linja tilbake til finanskrisen eller perioder med økonomisk nedgang så er jo sånn da at det ofte vil komme flere konkurser. Når det kommer flere konkurser så blir det også rett og slett vanskeligere å kontrollere, sier Moe og legger til:

– Kanskje er det flere som kommer i en sårbar situasjon som ender opp med enten å tappe selskapene eller gjøre andre ting som utgjør konkurskriminalitet.

I tillegg fremhever Økokrim at koronapandemien fører til store prissvinger i verdipapirmarkedet, øker frykten for investeringer og at en rask endring i informasjon kan føre til økt innsidehandel og markedsmanipulasjon.

Moe tror koronapandemien vil påvirke kriminaliteten både på kort og lang sikt.

– Vi har aldri vært i denne situasjonen før, men det vi kan si er jo at når flere får økonomiske problemer, både enkeltpersoner, mindre foretak og større bedrifter, så vil det gjerne kunne lede til mer økonomisk kriminalitet. Man står i en vanskeligere situasjon på den ene siden, og det er enkelte kriminelle krefter som ønsker å utnytte mulighetene.