Norfund-sjefen regner med framtidige «skandaler»

Norfund-leder Tellef Thorleifsson fikk nylig 11 milliarder å bruke på ren energi i utviklingsland. Han mangler ikke prosjekter – men kan ikke garantere for alle partnerne har rent mel i posen.

Norfund-sjef Tellef Thorleifsson

SKAL SATSE: Tellef Thorleifsson er øverste ansvarlig når Norfund snart skal pløye 11 milliarder inn fornybar energi i land mange investorer holder seg unna.

Foto: Hallvard Norum / NRK

– Jeg kjenner på ansvaret, men jeg gleder meg til å sette pengene ut i arbeid raskest mulig. På en god måte, sier Thorleifsson til NRK.

Norfund er statens fond for investeringer i utviklingsland. Oppdraget er å stille kapital til rådighet for gode prosjekter som ellers ikke ville blitt finansiert fordi risikoen er høy. Over halvparten av investeringene går til fornybar energi.

– Behovene er enorme når det gjelder ren energi i utviklingsland, sier Thorleifsson.

Norfund skal investere der de fleste ikke tør – og helst tjene penger på det. Går det bra, kan pengene brukes igjen og igjen. Går det dårlig, blir det fort overskrifter.

Som da fondet ble truet med søksmål etter at skogplanting i Afrika ble et tapssluk. Eller da det i mai ble kjent at fondet hadde blitt svindlet for 100 millioner kroner.

Men fredag for en drøy uke siden var det en milliardsuksess som stod i fokus.

Tjener fett på salg av vannkraft

LAOS

LØNNSOMT: Theun-Hinboun kraftstasjon sørøst i Laos er blant anleggene SN Power har en eierandel i. Dammen har blitt modernisert siden dette bildet ble tatt i 2011.

Foto: Odd Kristian Dahle / NTB

16. oktober ble det kjent at Norfund selger selskapet SN Power til solenergiselskapet Scatec Solar. SN Power driver med vannkraft i blant annet Uganda, Zambia, Laos, Madagaskar og på Filippinene.

Fortjenesten var heftig. Av salgsprisen på 10,9 milliarder kroner bokfører Norfund 6 milliarder som gevinst.

– Vi beviser gjennom dette at kapital kan resirkuleres. I tradisjonell bistand gir du pengene uten å få dem tilbake, men du får forhåpentligvis en utviklingseffekt. Her får vi både en positiv utviklingseffekt, det reduserer lokal forurensning og CO₂-utslipp, og vi har fått en høy økonomisk avkastning. Så det er vinn-vinn, sier Thorleifsson.

Snuser på havvind

FILE PHOTO: Power-generating windmill turbines are pictured at a wind park in Bac Lieu province

HAVVIND: Høy befolkningstetthet og kystområder med grunt vann gjør bunnfast havvind aktuelt i Vietnam. Bildet er fra en vindpark i Bac Lieu-provinsen.

Foto: Nguyen Huy Kham / Reuters

11 «friske» milliarder er mye penger for Norfund. Det tilsvarer omtrent verdien av alle fondets energi-investeringer ved utløpet av 2019.

Det er tilfeldigvis også summen av alle klimatiltakene i neste års statsbudsjett.

Norfund-sjefen ser for seg å putte mesteparten av pengene tilbake dit de kom fra, altså i ren energi. Thorleifsson understreker at fondet aldri investerer alene.

– Når vi går inn med disse 11 milliardene, vil privat kapital stå for anslagsvis 20 milliarder til. I tillegg vil prosjektene belånes. Så 11 miliarder i økt kapital for oss vil utløse investeringer langt større enn det, sier han.

Han forteller at fondet blant annet ser på nye vannkraftprosjekter på grensa mellom Kongo og Rwanda. I tillegg er Malawi, Madagaskar og Myanmar aktuelle for ny vannkraft. Både små og store solkraftparker er på blokka.

Salget av SN Power gir imidlertid såpass mye penger i kassa at fondet kan se på enda større prosjekter. Blant annet er havvind utenfor Vietnam aktuelt.

– Havvind er fortsatt dyrere enn mye annet. Er det virkelig på havvind du får mest for pengene?

– Her snakker vi om land hvor du har knapphet på areal. Vi klager over vindmøller i Norge enda vi har best plass av nesten alle. Du kan jo tenke deg land hvor befolkningstettheten er sinnssvakt mye høyere. Der er det å benytte områder på grunt vann nær land ikke spesielt kostbart.

Er forberedt på skandaler

Solcelleparken Mocuba i Mosambik.

MOZAMBIK: Mocuba-anlegget i Mozambik er landets første solkraftverk. Landet er et av verdens fattigste og ligger på delt 146.-plass på Transparencys korrupsjonsindeks.

Foto: Scatec Solar

Tilbake til dette med risiko.

En ting er at den økonomiske risikoen er høy, noe en mislykket satsing på risproduksjon i Tanzania nylig bar vitne om.

Oppdragets natur gjør at Norfund ofte må navigere i grumsete farvann. Fondet ble opprettet for å bøte på problemet med kapitalmangel i utviklingsland. Og det er en grunn til at mange utviklingsland mangler kapital.

Risikoen for å bli innblandet i korrupsjon, hvitvasking, svindel eller en haug andre problemer gjør at mange investorer holder seg unna.

– Hvordan sikrer du at pengene går dit de skal, og at du ikke er med å hvitvaske andres skitne penger?

– Vi går lange runder der vi blir kjent med våre partnere, med våre sponsorer, hvem som står bak, medinvestorer og så videre. Men vi kan aldri garantere at vi ikke går til sengs med noen som i ettertid viser seg å ikke ha rent mel i posen, sier Thorleifsson.

For å ta ned den økonomiske risikoen, har nemlig ikke Norfund lov til å investere alene. Men å finne gode partnere er heller ikke lett. Statistisk sett betyr «høy risiko» at det før eller siden vil gå galt.

– Det er vanskelig og komplisert, og vi er ydmyke for at vi fra tid til annen kommer til å få såkalte skandaler der Norfund har investert med en eller annen.

Synes norsk klimadebatt kan bli navlebeskuende

I Norfund er de særlig opptatt av klimaeffekten av investeringene de gjør. Før SN Power-salget hadde fondet drøyt 10 milliarder kroner investert i ren energi. Ifølge fondets egne beregninger bidrar disse investeringene til å kutte 8 millioner tonn klimagassutslipp i året.

– Det tilsvarer rundt en sjettedel av Norgestør i utslipp eller hele bilparken. Det er en veldig effektiv måte å få ned utslippene på.

Thorleifsson etterlyser en debatt om hvordan Norge best mulig kan bidra til å kutte utslipp globalt.

– Jeg skjønner at vi må ha en nasjonal tilnærming også, at vi ikke bare kan ta alt ute. Men noen ganger føler jeg at det blir veldig navlebeskuende at vi bare snakker om det som er innenfor våre grenser, sier han.

Thorleifsson har tro på at ren energi i utviklingsland er blant de mest kostnadseffektive klimatiltakene man kan holde på med.

– Og i tillegg får vi en positiv utviklingseffekt, sier han.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger