I en NRK-undersøkelse publisert fredag oppgir 25 sittende kvinnelige stortingspolitikere at de har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb.
Ni av disse kvinnene svarer «ja» på spørsmål om den uønskede oppmerksomheten kom fra «noen i pressen».
NRK er ikke kjent med omstendighetene rundt hendelsene, men flere av de anonyme historiene fortalt i undersøkelsen handler om journalister.
– Han sa han kunne tenke seg litt sengehygge
Stortingspolitiker Kari Kjønnaas Kjos (Frp) forteller til NRK at hun husker en ubehagelig hendelse under et landsmøte en gang på 2000-tallet. Hun forteller at hun var på vei bort fra baren etter middagen, da en journalist hun oppfattet som beruset kom bort til henne.
– Han spurte hvordan jeg synes dagen hadde vært. Plutselig bøyde han seg fram og kysset meg, helt inntil øret. Jeg var fullstendig uforberedt, sier Kjos.
– Jeg husker hvor vått kysset var. Han hvisket noen vakre ord til meg, og sa han kunne tenke seg å ha litt sengehygge med meg, sier hun.
– Jeg sa at jeg syntes det var ubehagelig. Så marsjerte jeg demonstrativt ut av salen. Han lot meg gå. Jeg forlot stedet på grunn av hendelsen, sier hun.
Kjos var en av dem som svarte på den anonyme NRK-undersøkelsen. Hun sier hun svarte «nei» på spørsmålet om hun hadde opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet.
– Mange vil sikkert kalle dette sextrakassering, men jeg synes det forskjell på trakassering som gjør folk redde, og ting som bare er unødvendig og uheldig, sier Kjos.
Hun tror det hadde vært verre for henne dersom de to var alene.
– Jeg følte jeg hadde kontroll på situasjonen. Men det var ubehagelig å stå opp den neste dagen av landsmøtet. Jeg håpet jeg slapp å støte på ham igjen så kort tid etter hendelsen, sier Kjos.
- Les også: – Jeg sa «slutt». Han holdt meg fast
- Les også: – Tall som dette er ikke akseptable
– Skjønner ikke hvor grensene går uansett hvem man møter
Leder i Norsk Journalistlag (NJ), Hege Iren Frantzen, mener metoo-avsløringer viser at det er behov for en diskusjon i landets redaksjoner om hva som ikke er grei oppførsel av en journalist.
Det har den siste tiden kommet frem flere saker om journalister som skal ha trakassert kollegaer.
– De skjønner åpenbart ikke hvor grensa går. Og da skjønner man trolig ikke hvor grensa går uansett hvem man møter, sier Frantzen.
Frantzen sier hun personlig ikke er kontaktet av politikere som vil varsle om denne typen oppførsel fra journalister.
– Av hensyn til taushetsplikten kan det være at noen har varslet NJ uten at jeg kan si det det, sier hun.
– Skeiv maktbalanse
Kjos har tolv år på Stortinget bak seg. Hun mener ferske stortingspolitikere kan være mer sårbare for press fra journalister, fordi de ofte er avhengig av journalistene for å få budskapet sitt ut til folk og «skape seg et navn».
– Da blir maktbalansen skeiv i møte med en journalist, noe som kan brukes som pressmiddel ved seksuelle tilnærmelser, sier hun.
– Dersom tilbud om spalteplass brukes for å presse seg til sex, er jo det helt grusomt og et overgrep, sier stortingspolitikeren, som sier hun håper og tror at det ikke skjer.
Har ikke fått klager
Det er ikke kjent om noen av hendelsene med pressefolk som kvinnene i undersøkelsen forteller om har vært på Stortinget.
Lederen i presselosjen på Stortinget, Tron Strand (BT), sier han i løpet av sine fire år på losjen har håndtert flere saker om generelt dårlig oppførsel fra journalister, men at han ikke får fått noen klager på at journalister har stått bak uønsket seksuell oppmerksomhet mot politikere.
– Det at jeg ikke har håndtert noen slike saker, betyr ikke at det ikke skjer. Bare at jeg overhodet ikke opplever det som et problem på Stortinget som jeg har reagert på, sier han.
Strand er opptatt av at journalister har god tilgang til det norske parlamentet, og mener det er «usedvanlig viktig at journalister oppfører seg på en måte» som ikke setter åpenheten i fare.