Anslått prislapp på strømstøtte: 25,4 milliarder

– Vi har brukt omtrent 25 milliarder kroner på ulike tiltak for å dempe de ekstreme utslagene av strømprisene vi har sett det siste halvåret, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum i en tale til Senterpartiets landsstyre denne uken.

Beløpet refererer til hva regjeringen selv anslår den vil bruke på strømstøtte i 2022.

Ekstrakostnadene for staten i november og desember i fjor er ikke med i anslaget på 25,4 milliarder. Det er heller ikke månedene januar, februar og mars neste år, som vil bli omfattet av statens sikringsordning.

Det er imidlertid stor usikkerhet, både omkring inntekter og utgifter rundt strøm resten av dette året.

I de 25 milliardene inngår strømstøtte til husholdninger, redusert elavgift, økt bostøtte og ulike tilskuddsordninger, blant annet til jordbruket og frivillige organisasjoner.

Samtidig er det verdt å merke seg at staten aldri har tjent så mye på strøm som den gjør nå. I år er ekstrainntektene ventet å bli på flere titalls milliarder kroner.

Vil tvinge fram endring

Selve strømstøtten til husholdningene anslås i seg selv å koste 19,7 milliarder kroner i år. Da er utgangspunktet en videreføring av dagens ordning, slik regjeringen har foreslått, men det er langt fra sikkert det blir slik.

SV har nemlig for lengst varslet kamp for å endre ordningen, noe som vil gjøre den dyrere for statskassen.

Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet satte seg i går ned med SV for å forhandle om støtten. Regjeringen er som kjent avhengig av SVs støtte for å få flertall i Stortinget.

Regjeringens forslag kommer i sin helhet i morgen, men forhandlingene i finanskomiteen på Stortinget «tjuvstartet» i går.

• Regjeringen har foreslått å forlenge dagens ordning, hvor staten dekker 80 prosent når strømprisen går over 70 øre per kilowattime.
• SV har forslått at staten skal dekke 100 prosent av en strømpris på over 50 øre per kwh for de første 1000 kwh du bruker i løpet av én måned. Og deretter 80 prosent støtte for de neste 2000 kwh som brukes i måneden.

– Vi vil ha en mer rettferdig og treffsikker ordning, som gir folk med et lavt forbruk og dårlig råd en langt bedre støtte enn i dag, sier SVs energi- og miljøpolitiske talsperson Lars Haltbrekken.

– Dette blir dyrt?

– Det kommer til å koste mer, men det er dyrt for folk i dag også med de skyhøye strømregningene. Så ser vi jo at staten tjener mye penger på det. Da mener vi at vi kan forsvare å bruke mer penger for å hjelpe folk.

10. mars varslet Vedum og olje- og energiminister Terje Lien Aasland (Ap) at regjeringen kommer til å forlenge strømstøtten i ett år.

Men selve proposisjonen, med alle detaljene i forslaget, blir lagt fram først i morgen.

Bostøtte og sosialhjelp

SV har med seg flere krav i forhandlingene med regjeringspartiene, som må sluttføres på få dager.

Regjeringen har foreslått 1000 kroner i ekstra bostøtte i april og mai. SV krever at ekstrastøtten forlenges i ett år og videreføres på dagens nivå, som er 2500 kroner.

Fristen for å søke om bostøtte for månedene desember, januar, februar og mars går ut i morgen, 1. april.

Hittil har antall mottakere av bostøtte økt med omkring 26.000 etter at bostøtten ble midlertidig styrket på grunn av høye strømutgifter. Det ble imidlertid anslått at inntil 50.000 ville ha krav på bostøtte under den nye ordningen.

Dette kravet koster alene flere hundre millioner kroner, avhengig av støttebeløp og varighet.

SV krever også en pott som kommunene kan bruke til økt sosialhjelp. I januar ble det satt av 300 millioner kroner til dette.

Haltbrekken sier SV dessuten har fått bekreftet at det er mulig å legge om strømstøtten slik SV ønsker.

– De største nettselskapene i Norge sier det er mulig å gi bedre støtte for de første 1000 kwh du bruker i løpet av en måned, og så litt mindre for de neste 2000 kwh.

Ukjent prislapp

Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til strømprisen det nærmeste året. Dermed er det også umulig å si nøyaktig hva SVs krav koster, erkjenner SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski. Hun forhandler nå om strømstøtten.

– Hvordan kan man forhandle om dette når man ikke aner hva det koster?

– Ulempen med strøm er at vi ikke vet hva strømprisen blir framover. Men vi vet at den blir unormalt høy gjennom hele året i år. Derfor må vi bare stille opp med ordninger som gjør at vi avhjelper folk med å betale strømregningen.

– Er det et ultimatum fra SV at man må skru om denne ordningen i den retningen dere ønsker?

– Vi stiller aldri ultimatumer før forhandlinger. Men vi er tydelig på hva vi ønsker her. Det har vi sagt til regjeringen i mange sammenhenger nå. Så det mener jeg vi trenger å få gjennomslag for. Det vil gjøre disse ordningene bedre.

– Skisserer helt ny modell

Finanspolitisk talsperson i regjeringspartiet Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik, vil ikke kommentere enkeltheter SVs krav så lenge samtalene med partiet pågår.

– Vi registrerer at SV nå skisserer en helt ny modell for strømstøtten som vil kunne innebære at en rekke folk med høyt forbruk, eksempelvis som følge av at de bor i gamle trekkfulle hus, vil kunne få lavere strømstøtte enn med dagens modell.

Han legger til at de vil fortsette å avlaste kostnader for de som er rammet av høye strømpriser, frem til en mer varig løsning er på plass.

– Derfor har regjeringen varslet forlengelse i et år av den strømstøtteordningen som Ap, Sp og SV tidligere har sikret flertall for.

– For oss er det viktig å jobbe med tiltak som kan bidra til å få strømprisen under kontroll og gjennom det til lavere strømutgifter for folk og næringsliv, slik som bedre regulering av utenlandskablene, økt kraftproduksjon og nye modeller for fastpriskontrakter.