Mental Helse Ungdom advarer mot klimaangst: Vi må ikke bruke barn som virkemiddel

«Jeg ble både redd, lei meg og deprimert – og sint – på samme tid,» sier 16 år gamle Greta Thunberg når hun forteller om hvordan hun reagerte da hun leste seg opp på klimaendringer.

Så ille ble det at hun sluttet å spise, sluttet å snakk og sluttet på skolen.

Barn og unges klimaangst er også tema under kveldens Debatten med Fredrik Solvang klokken 21.20.

• Greta Thunberg: – De har stjålet drømmene og barndommen min

– Kan ikke bruke barn som virkemiddel

Tusenvis av norske barn og unge har det siste året tatt til gatene i skoletiden for å streike for klimaet og mot klimafiendtlig politikk.

En undersøkelse fra Senter for klimaforskning, Cicero, viser at nesten 60 prosent av de under 30 år er ganske eller veldig bekymret for klimaendringer.

• Barn ned i 12-årsalderen sliter med klimaangst: Her er rådene for å hjelpe

I sommer fortalte NRK blant annet om 12 år gamle Pernille som var redd for sol og varme,

Nå reagerer Mental Helse Ungdom på at barn og unge sliter med såkalt klimaangst.

– Vi kan ikke bruke barn som virkemiddel i klimasaken. Vi hadde aldri akseptert å gjøre barn fysisk vondt for å fremme klimasaken, så hvorfor skal vi akseptere vi psykisk smerte?, sier Tuva Rosenvold, prosjektkoordinator i Mental Helse Ungdom.

Hun mener barn og unge bør bli opplyst om klimasaken, men at informasjonen de mottar må tilpasses hvor de er sin kognitive utvikling.

– Det er viktig for oss at ikke angstbegrepet blir utvannet til å bety lett bekymrede mennesker. Angst gjør ekstremt vondt, og det er ikke en følelse vi ønsker at barn og unge skal kjenne på. Vi må styrke våre barn og unge, ikke bryte dem ned med frykt, sier Rosenvold.

– Barn lever ikke i en beskyttet boble

– Dette handler ikke bare om tilrettelegging av informasjon for barn, det handler om den faktiske klimasaken, sier Maja Lunde, forfatter bak bøkene Bienes Historie, Blå og Przewalskis hest.

– Angst hos barn er utelukkende negativt, men vi må ta innover oss er at barn får med seg det som skjer, de lever ikke i en beskyttet boble. Når de ser at det er et gap mellom det FNs klimaforskerne sier at vi står overfor av utfordringer, og det voksensamfunnet faktisk gjør, så er dette gapet med på å skape redsel hos barn, forteller Lunde.

Hun mener samfunnet først om fremst ta innover seg årsaken til redselen.

– Jeg tror det er viktig at vi gir både klimaredde barn og voksne en mulighet til å bidra. Ved å føle at du faktisk bidrar får du en større følelse av kontroll, for alle monner drar. Verdens utvikling består av veldig mange små og store valg, og hvis vi er mange nok som velger rett, vil det faktisk nytte. Å kjenne at man er med på å dra lasset i riktig retning, bøter på redselen, sier Lunde.

Forfatteren presiserer at all informasjon til barn bør tilpasses, samtidig som voksne må være bevisst på at barn plukker opp ting.

– Desto viktigere er det at vi snakker med dem om det på en ordentlig måte rundt middagsbordet og på skolene. Vi må ta innover oss at de faktisk er redde, slik mange voksne også er. Redselen er en reaksjon på en helt reell fare, og denne faren får barn med seg. Hvis barn ser at vi voksne faktisk prøver å endre verden, både i stor og liten skala, vil det bidra til å hjelpe dem.