Barn ned i 12-årsalderen sliter med klimaangst: Her er rådene for å hjelpe

En fersk undersøkelse viser at stadig flere unge bekymrer seg for klimaendringene. – De som kontakter meg føler på avmakt og nyttesløshet, sier klimaaktivist.

Simone Janøy og Anett Lindberg fra Natur og ungdom

USIKKER KLIMAFREMTID: Anett Lindberg og Simone Janøy fra Natur og ungdom Skien kjenner seg godt igjen i barn og ungdoms klimabekymringer. Her på besøk hos gjenbruksbutikken Skrot-Tor i Skien.

Foto: Nils Skumsvoll

Innboksen hos gründer og klimaaktivist Anette Bastviken har de siste måneden blitt fylt opp med henvendelser fra barn og unge.

Barn helt ned i tolvårsalderen forteller om angst og bekymringer knytta til miljøet og klimaendringer.

De er rett og slett redde for hva som kommer til å skje fremover, sier Bastviken.

Anette og Susanne Bastviken

Anette og Susanne Bastviken jobber med å spre informasjon og motivasjon rundt hvordan man selv kan ta valg som er bedre for miljøet. Nesten 20.000 følger søstrene på Instagramprofilen @radikalbroccoli.

Foto: Marlene Sæthre

Unge mest bekymra

En ny undersøkelse fra Senter for klimaforskning, Cicero, viser at nesten 60 prosent av de under 30 år er ganske eller veldig bekymret for klimaendringer.

– De mellom 18 og 30 er klart mer bekymret enn de andre aldersgruppene, sier Cicero-forsker Marianne Aasen.

En av dem som har opplevd dette på kroppen er Pernille (12), som NRK skrev om tidligere i sommer. Hun var livredd for sol og varme, men fikk hjelp.

Simone Janøy og Anett Lindberg fra Natur og ungdom

Lindberg og Janøy kjenner seg godt igjen de nye tallene som viser at unge er bekymra for framtida. På butikken Holdbart handler de mat som nærmer seg utløpsdato. Dette er et av tiltakene de selv gjør for å hindre at mindre mat går i søpla.

Foto: Nils Skumsvoll

Må snu på det

Anette Bastviken driver selskapet «Radical Broccoli» sammen med søsteren Cecilie. Der jobber de med det de kaller en økovennlig livsstil, og gir tips og råd til miljøvennlige valg i hverdagen.

Klimaaktivisten tror mange tar kontakt med dem fordi de fokuserer på løsninger istendenfor problemer.

Hun tror mye av uroen blant unge skyldes at det blir mye snakk om det som er forferdelig, og lite snakk om hva som faktisk kan gjøres.

– Vi må hjelpe de unge til å komme ut av denne bekymringen, og snu det til motivasjon for positiv handling.

Konkrete handlinger kan hjelpe

Simone Janøy og Anett Lindberg fra Natur og ungdom kjenner seg godt igjen i tallene fra Cicero.

– Ja, jeg tror mange er redde for framtida. Det kommer til å bli et helt annet vær, mange arter kommer til å dø ut og det blir en annen verden enn det vi er vant til i dag, sier Lindberg.

Jeg er litt redd i blant, men jeg prøver å fokusere på det positive.

At man selv bidrar med konkrete handlinger som er positive for miljøet, kan dempe uroen, mener Janøy, som er leder for Natur og Ungdom i Skien.

De foreslår tiltak som å handle brukt, prøve å kaste minst mulig mat, redusere bruken av engangsplast og tenke på hva slags mat man handler.

– Vi må fokusere på det positive som skjer. Jeg har tro på at vi klarer å snu dette, sier Janøy.

Simone Janøy og Anett Lindberg fra Natur og ungdom sammen med Roman Magdon

Å plukke plast og annet søppel når man er ute, er et enkelt tiltak som alle kan bidra med, mener Janøy og Lindberg.

Foto: Nils Skumsvoll

Gode råd

Også Anette Bastviken har den siste tida gitt mange råd til bekymra barn og unge.

Hun har flere forslag til foreldre, lærere og andre voksne som ønsker å hjelpe barn med å dempe frykten for klimatruslene.

Å begynne med noen konkrete handlinger som man kan gjøre sammen, kan vise at det er mulig å bidra, mener hun.

  • Se dokumentarer sammen (for eksempel Planet plast på NRK). Da kan man lære noe nytt, få gode, konkrete tips og inspirasjon. Det er også et godt utgangspunkt for å snakke om det de ulike temaene som tas opp.
  • Innfør en kjøttfri dag i uka. Lag vegetarmiddag sammen, og diskuter hvorfor det er bra for miljøet å spise mindre kjøtt.
  • Plukk søppel, for eksempel på stranda eller langs veien. Snakk om at all denne plasten og søppelet dere finner kommer fra samfunnet vårt og det vi bruker hver dag.

Bastviken har følgende råd til foreldre og andre som snakker med barn om temaet:

– Selv om man ikke har svaret på alt, kan man være åpen om det, og så kan man finne ut av det sammen. Det er aldri for sent å starte!