Mener regjeringen burde ventet med reguleringskutt

Tannlegeforeningen mener regjeringen burde ha hørt på faglige råd før de kuttet i støtten til tannregulering.

Regulering
Foto: Frank May / NTB scanpix

Prisen for tannregulering kan fort komme opp i flere titalls tusen kroner. I dag får de fleste familier dekket deler av utgiftene, men i forslaget til statsbudsjett for 2020 kutter regjeringen støtten til tannregulering som i hovedsak er av kosmetisk eller estetisk karakter.

Dette gir en antatt innsparing på 50,5 millioner kroner.

– Det er viktig å høre på fagmiljøet, og jeg synes man burde ta seg tid til det når det gjelder en så stor gruppe barn og ungdom, sier Camilla Steinum, president i Den norske tannlegeforening.

Camilla Hansen Steinum, president Den norske tannlegeforening

Camilla Steinum, president i Den norske tannlegeforening.

Foto: Den norske tannlegeforening

Hun er også medlem i arbeidsgruppa som har jobbet i et halvt år med å se på dagens regler for når et barn har så dårlig tannstilling at foreldrene skal få hjelp til å betale regningen for tannregulering.

Representanter for tannlegene, odontologisk faktultet ved Universitetet i Oslo og Helsedirektoratet har vært med i arbeidsgruppen.

Regjeringen besluttet likevel å kutte i bevilgningene til hvem som får dekket tannregulering før gruppen var klar med sin anbefaling.

Skeiv tannfordeling - gruppe C3, invertering

Denne tannstillingen kalles invertering, og går inn under gruppe 8C. Ifølge helseminister Bent Høie vil man fortsatt få støtte dersom man har et behov som er helsemessig begrunnet.

Foto: Norsk Kjeveortopedisk Forening

– Tilstrekkelig utredet

Det forsvarer helseminister Bent Høie (H). Han presiserer at dette spørsmålet er utredet tidligere både av Helsedirektoratet og av et annet offentlig utvalg, og at dette tiltaket da ble anbefalt.

Bent Høie

Helseminister Bent Høie (H).

Foto: David Vojislav Krekling / NRK

– Hvis man nå hadde igjen ventet på dette arbeidet, som også er blitt forsinket, hadde vi ikke hatt mulighet til å gjennomføre det i budsjettet for 2020. Da hadde det fort blitt opptil et år til før vi kunne gjennomført dette. Regjeringen mener dette er tilstrekkelig utredet i flere runder, sier han.

Gruppen skulle se på flere utfordringer, ikke bare hvem som skulle få støtte til tannregulering eller ikke, sier Høie.

Det kjenner ikke Steinum seg igjen i.

– Jeg forstår faktisk ikke hva han mener. Jeg sitter med tildelingsbrevet foran meg i denne arbeidsgruppa, og der står det rett ut at vi skal se på prioritering av de tilstander som inngår under behovsgruppe 8C. Altså akkurat den gruppa han nå kutter. Den arbeidsgruppa har ikke noe bredere mandat, sier Steinum.

Gruppen hadde egentlig frist til 1. oktober med å levere rapporten, men på grunn av forsinkelser ble fristen utsatt til 1. november.

10.000 færre får støtte

Kuttet antas å redusere antallet som får støtte fra 30.000 per år til 20.000 per år.

Innsparingen vil øke etter hvert, ettersom de som starter behandlingen i 2019 beholder støtten senere år. Full effekt av kuttet anslås derfor å komme i 2024 og vil da være på 130 millioner kroner.

Kuttet gjelder det som kalles gruppe 8C.

Jan Eirik Ellingsen

Professor Jan Eirik Ellingsen ved Universitetet i Oslo.

Foto: UiO

Jan Eirik Ellingsen, professor og instituttleder ved klinisk odontologi ved Universitetet i Oslo, mener dette også er en gruppe hvor mange har behov for behandling.

– Dette er pasienter som absolutt ikke burde bare defineres som kosmetisk behandling eller kosmetiske feil. Dette er pasienter som har veldig store overbitt, det vi definerer som åpne bitt eller tenner som kan stå innovervendt fra overkjeven, og pasienten selv vil absolutt i mange av disse tilfellene ikke definere dette som kosmetikk, men som et reelt behandlingsbehov for å fungere normalt.

– Det vi nå vil kutte i gruppe 8C er de tilstandene som kun har en kosmetisk og estetisk begrunnelse, men for eksempel der man har veldig trang tannstilling som er helsemessig begrunnet, vil man fortsatt få støtte, svarer Høie.

SISTE NYTT

Siste meldinger