Statsbudsjettet: Dette er kuttene som provoserer

Regjeringen sparer 122 millioner kroner på å innføre faste satser for stønad til briller til barn fra 1. mars 2020. I statsbudsjettet skriver de at ordningen har hatt en sterk utgiftsøkning.

«Da Nav (Arbeids- og velferdsdirektoratet) gikk gjennom ordningen, fant de blant annet ut at det var gitt refusjon til uforholdsmessig dyre briller,» står det i statsbudsjettet.

Regjeringen foreslår at satsen for ordinære briller skal være 1200 kroner, og for ekstra tilpassede briller 2400 kroner. Satsene gjelder utgifter til glass og innfatning. Gjennomsnittsprisen for brillene det ble gitt stønad til i 2017 var 3600 kroner.

10.000 mister støtte til tannregulering

Regjeringen kutter totalt 89,5 millioner kroner til tannbehandling.

Regjeringen avvikler støtten til tannregulering som i hovedsak er av kosmetisk/estetisk karakter. Dette gir en antatt innsparing på 50,5 mill. kroner i 2020.

Kuttet antas å redusere antallet som får støtte fra 30.000 per år til 20.000 per år.

Innsparingen vil øke etter hvert, ettersom de som starter behandlingen i 2019 beholder støtten senere år. Full effekt av kuttet anslås derfor å komme i 2024 og vil da være på 130 mill. kroner.

I tillegg kommer 22 millioner i kutt som følge av at tannlegetakster i folketrygden ikke følger prisstigningen, og 17 millioner kuttes ved at enkelte takster reduseres.

SV-leder Audun Lysbakken reagerer på at regjeringen vil kutte i støtten til briller til barn med alvorlige synsproblemer og i støtte til tannregulering.

– Dette er et visjonsløst og smålig budsjett, sier Lysbakken i en kommentar.

Høyre: SV prioriterer ikke

Høyere er forelagt kuttene som omtaltes i denne saken, og kritikken fra SV og LO. Stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde svarer følgende i en generell kommentar:

– Å betale mest mulig for flest mulig er ikke en visjon, men mangel på prioriteringer fra SV. Velferdsstaten kan ikke være alt for alle, men for at den skal kunne løfte de som trenger det mest, så må vi faktisk sørge for at vi bruker pengene riktig, sier Nordby Lunde til NRK.

Norsk Kjeveortopedisk Forening er kritisk til flere grupper mister støtten til regulering.

– Det er gledelig om trangstilling etter dagens kriterier beholdes i refusjonssystemet. Dersom argumentene tannhelse og funksjon skal være gjeldende er det likevel uforståelig at støtten til behandling av andre bitt og tannstillingsfeil i dagens gruppe C fjernes uten faglig forankring for en slik avgjørelse, sier leder Jon Egil Fiane.

Høyre forsvarer innstrammingen i utgiftene til tannregulering.

– Regjeringen følger Helsedirektoratets anbefaling om å opprettholde stønaden der det har betydning for tannhelse og funksjon, men stramme inn på stønad til kosmetiske endringer, sier Lunde.

Støtten til tannhelsetjenester for tortur- og overgrepsofre, samt personer med tannlegeskrekk, økes med 15 millioner kroner.

Regjeringen kutter i støtten til glutenfritt kosthold. Denne ble forsøkt kuttet drastisk i fjor, men ble delvis reversert. Nå kommer kuttet igjen. Begrunnes med at kostnadene til glutenfritt kosthold har falt betraktelig slik at dagens satser mer enn kompenserer for merkostnaden.

Maksprisen i barnehager blir fra 1. januar 2020 95 kroner høyere enn i august og 145 kroner høyere enn januar.

Kutt i arbeidsavklaringspenger

Regjeringen vil gi 60.000 kroner mindre i arbeidsavklaringspenger (AAP) til unge ved at stønadsordningen reduseres fra 198.000 til 130.000 kroner. Endringen gjelder bare nye mottagere under 25 år.

Regjeringen vil også avvikle ung ufør-tillegget i AAP for alle nye mottagere.

Kuttene gir en samlet innsparing på 119 millioner kroner i 2020. Pengene vil i sin helhet bli brukt til å styrke NAVs oppfølging av unge mottagere av AAP.

– Det er igjen de svake gruppene som merker det mest. Med fortsatt kutt i arbeidsavklaringspenger og med manglende tiltak for å få folk kvalifisert, inkludert i arbeidslivet, sier LO-leder Hans Christian Gabrielsen.

Når det gjelder unge på AAP, så går SV mot faglige anbefalinger for å opprettholde en ordning som forskningen sier kan være en fattigdomsfelle for unge og føre til økt utenforskap

Heidi Nordby Lunde sier det vil være mot faglige anbefalinger å opprettholde ordningen.

– Dagens ordning fører unge ut i en negativ spiral der det blir vanskeligere å komme inn i arbeid eller aktivitet. Det er verken sosialt eller ansvarlig å opprettholde ordningen, sier Lunde.

LO-lederen mener regjeringens grep vil føre til at flere personer vil trenge sosialhjelp.

– Regjeringen har kuttet over 5000 tiltaksplasser de siste to årene. Det betyr at det er færre plasser for dem som har mulighet til å komme inn i arbeidslivet.

– Du har altså ikke troen på oppfølgingen av unge mottagere av AAP som pengene nå skal brukes til?

– Det gjenstår å lese detaljene i budsjettet om hvordan dette er innrettet, men hovedgrepet i budsjettet er kutt for de svake gruppene i samfunnet, videreføring av skattekutt for de rikeste og forskjell mellom by og land ved å fortsette sentralisering ved å legge ned over 200 skattekontor, svarer Gabrielsen.

Fjerner lokale skattekontor

Regjeringen regner med å spare 400 millioner hvert år på å gjøre skatteinnkrevingen statlig, og tror det vil gjøre jobben mot svart arbeid bedre.

– Dette er en stor, ny sentraliseringsreform, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til NRK.

Oppgavene til 227 kommunale skatteoppkreverkontorer skal samles på 56 statlige skattekontorer.

– Lokale skattekontor skaper aktivitet i distriktene. Klart det har en stor betydning. Alle reformer i sum blir veldig massivt, sier Vedum.

Høyre mener det er overdrevet å kalle 56 skattekontorer rundt om i landet for en massiv sentralisering.

Statsminister Erna Solberg mener folk ikke bryr seg om hvor skatten kreves inn.

– Tror du folk er opptatt av at kemneren er nær deg? Jeg tror ikke folk er opptatt av at kemneren er nært. Jeg tror folk er opptatt av at de er kompetente, dyktige, at det er et miljø som kan gå etter bedrifter, ikke bare små skattebetalere, sier hun henvendt til Vedum.

Fjerner særordning for flyktninger

Regjeringen avvikler folketrygdens særskilte bestemmelser for flyktninger og hever folketrygdens botidskrav fra tre år til fem år. Dette fører til en innsparing på 5 millioner kroner i 2020, og dette vil øke etter hvert som det får effekt.

Regjeringen foreslår at maksimal periode med dagpenger ved permittering i fiskeindustrien reduseres fra 52 til 26 uker i løpet av 18 måneder

Bunnfradraget for pendlere øker fra 22.700 til 23.100 kroner, noe som isolert sett gjør det litt dyrere.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) medfører et kutt på 0,5 prosent av driftsbudsjettet til en rekke offentlige etater.

Regjeringen avviser at dette er ostehøvelkutt, men mange hevder at det nettopp er det.

Regjeringen innførte ABE-reformen i 2015.

Les også: Dette betyr statsbudsjettet for deg