Beredskapen i Norge har fått kraftig kritikk etter terrorangrepet i Norge 22. juli 2011, blant annet av Gjørv-kommisjonen og senere av Riksrevisjonen.
Fredag inviterte justisminister Anders Anundsen (Frp) og politidirektør Odd Reidar Humlegård pressen for å fortelle om tiltak som gjør at politiet ville håndtert angrepet på en bedre måte i dag.
– Nye eventuelle angrep vil aldri se like ut, derfor er det viktig å være tydelig på at vi har en generelt bedre beredskap i dag enn vi hadde da. Vi er bedre forberedt på å håndtere både det man kan tenke seg av scenarioer og det man ikke kan tenke seg, sier justisminister Anundsen.
Anundsen mener samhandlingen mellom politiet og Forsvaret har blitt bedre. Her fra øvelse «Gemini» i 2012.
Foto: Simon Solheim / NTB scanpixOmfattende «skryteliste»
Anundsen la fredag frem det som må kunne kalles en omfattende skryteliste over tiltak han mener har gjort beredskapen bedre de siste fem årene:
- Bedre samarbeid mellom Forsvaret og politiet, noe som ble kritisert av Gjørv-kommisjonen.
- Styrking av PST: Politiets sikkerhetstjeneste er styrket med 60 prosent. Dette gjelder både analysekapasitet og livvakttjenesten.
- Nytt planverk for beredskap ved større hendelser. Dette skal også fange opp og utbedre feil som oppdages ved beredskapsøvelser på en bedre måte.
- 1054 nye politistillinger siden regjeringsskiftet i 2013.
- Antallet UEH-mannskaper (politiets utrykningsenhet) er økt, skal være på rundt 1000 i løpet av året.
- Beredskapstroppen er styrket med 40 prosent siden høsten 2013.
- Det er innført krav om responstid som politiet oppfyller, selv om Anundsen tidligere har sagt at disse kravene er for slappe.
Politidirektør Odd Reidar Humlegård er enig med justisministeren i at beredskapen er bedre i politiet nå, sammenlignet med for fem år siden.
– Hadde vi hatt på plass det vi har i 22. juli 2011, så hadde utfallet nok blitt annerledes. Vi har fått på plass nødnett, som hadde sikret god kommunikasjon og færre misforståelser. Vi har en større kapasitet på operasjonssentralene, vi har fått nye applikasjoner, vi har fremskutt lagring og vi har flere politifolk som er bedre trent, sier Humlegård.
Sjekk responstiden i ditt distrikt.
- Les også:
- Les også:
– Dramatisk etterslep
Anundsens synspunkter om en bedre beredskap deles ikke nødvendigvis at tillitsvalgte i politiet. I februar i år skrev Kristin Aga, leder i Oslo politiforening om «Merverdiprogrammet», som skulle være redningen når det gjelder de store utfordringene som finnes på IKT-siden i norsk politi.
Kristin Aga, leder i Oslo politiforening, har vært kritisk til pengebruken i forbindelse med «Merverdiprogrammet».
Foto: Martin H. W. Zondag / NRKProgrammet ble lagt ned før det hadde kommet ordentlig i gang, men hadde allerede rukket å koste flere hundre millioner. Anundsen forteller at man nå bruker rundt 300 millioner kroner i året på å utvikle politiets IKT-kapasitet.
– Det er et etterslep som er dramatisk på det området. Noen av disse IKT-systemene er eldre enn meg, og det har store konsekvenser når det blir slått ut. Merverdiprogrammet var et milliardprosjekt som egentlig ikke ga en brukergevinst for politiet eller publikum, men som skulle lage grunnmuren. Nå gjør vi begge de deler parallelt, sier Anundsen.
Humlegård forteller at arbeidet med å bedre politiets IKT-hverdag har høy prioritet.
– Vi har mange gamle systemer som er kritiske for å ha en beredskap, for å håndtere større hendelser, og den daglige polititjenesten. Dette er noe av det vi nå bruker mest oppmerksomhet på, i tillegg til Politireformen. Det er en viktig forutsetning for å ha et fungerende politi, og vi har et IKT-etterslep kommer til å koste flere milliarder.
- Ytring:
- Les også:
