Kilder til NRK: Går mot løsning i lønnsoppgjøret

– Det er nok ikke avklart helt enda. Vi håper å få en avklaring i løpet av de kommende timene, men det er noen elementer som fortsatt må på plass for å få en løsning, sier riksmekler Mats Ruland til pressa klokka 21.

Partene har nå meklet nesten et døgn på overtid. Ruland sier det er vanskelig å spå når de kan være ferdige.

– Jeg håper vi slipper å gå inn i en ny natt, men om det er nødvendig, så gjør vi det.

Både riksmekleren og Norsk Industri har tidligere gitt tegn til optimisme.

– Jeg er optimist, og håper vi skal komme i mål. Men vi er ikke helt i mål ennå. Dette er en totalpakke som må på plass for at partene skal bli enige, og der mangler det litt ennå, sa riksmekler Mats Ruland til NRK rundt klokka 1630.

Et par timer tidligere ga leder for Norsk Industri, Stein Lier Hansen, klart uttrykk for at det gikk mot en løsning.

– Nå ser jeg virkelig en mulighet for at vi kan bli enige, sa han da.

Etter det NRK får opplyst, er det fortsatt detaljer som gjenstår, men de store flokene er etter alt å dømme løst.

– Det er noe som gjenstår, men det har vært en positiv utvikling den siste tida, sier Hansen.

Riksmekler Ruland ønsker ikke i å ta noen løsning på forskudd.

– Vi er nå i en vanskelig fase av meklingen. Det er i avslutningsfasen de reelle interessene kommer til syne og frontene spisser seg litt. Men partene jobber veldig godt.

Løsningen innebærer etter det NRK forstår at arbeidstakerne får økt kjøpekraft, altså at lønnsøkningen vil bli høyere enn den forventede prisstigningen på 3,3 prosent.

Akkurat hvor stor økningen det ligger an til, har ikke NRK fått bekreftet, men det skal være på vei «et stykke opp på tre-tallet».

Ber om drahjelp fra regjeringen

VG meldte fredag ettermiddag at partene har bedt om hjelp fra regjeringen. NRK får bekreftet at det stemmer. Det er sendt et brev til regjeringen, som blant annet skal handle om etter- og videreutdanning.

Målet er å få konkretisert noen av formuleringene i Hurdalsplattformen. Der heter det blant annet at:

• Regjeringen vil vurdere et nasjonalt fond for digital etter- og videreutdanning i samarbeid med partene i arbeidslivet.
• Regjeringen vil styrke utdanningstilbud og etter- og videreutdanning i distriktene.

Etter det NRK får opplyst, har det å sende et slikt brev til regjeringen vært en del av diskusjonene over noe tid.

Nær 30.000 ansatte i industrien står klare til å streike dersom det blir brudd.

Totaliteten er avgjørende

Riksmekleren sier i formiddag at det har vært noe bevegelse i forhandlingene

– Men det gjenstår store og viktige temaer som vi må løse. Vi kommer til å sitte noen timer videre. Det er totaliteten som er avgjørende for at partene kommer i mål, sier Ruland til NRK.

– Vi har jobbet gjennom natta, og vi vil fortsette arbeidet videre. Partene jobber i sine delegasjoner, så skal vi ha nytt møte senere i dag.

Til tross for at Ruland sier at det ikke er grunnlag for en skisse fra ham nå, er han optimist.

– Jeg kommer til å stå på det jeg kan for at vi skal komme i mål.

Klar til å streike

Ved Aker Solutions i Moss er klubbleder Halvor Been klar til å streike hvis forhandlingene ikke fører fram.

– Vi forventer økt kjøpekraft. Det er kroner og øre som gjelder nå, sa Been til NRK torsdag.

Han jobber ved Aker Solutions i Moss, som lager undersjøiske styringskabler for olje- og gassindustrien.

Virksomheten er blant de mer enn 950 industribedriftene som vil bli rammet av streik, dersom meklingen mellom Fellesforbundet og Norsk Industri ikke ender med et resultat.

Ved Aker-anlegget på tomta til gamle Moss verft er det varslet at 60 ansatte blir tatt ut i streik fra og med i dag.

– Når prisveksten er anslått til 3,3 prosent, må lønnsveksten være høyere enn dette. I tillegg må vi sikre et godt oppgjør for de lavtlønte, sier Been.

– Må spare der man kan

Fellesforbundet krever økt kjøpekraft til sine medlemmer etter to magre år, mens NHO-organisasjonen Norsk Industri maner til varsomhet.

– Det er usikre tider. I en slik situasjon er det ekstra viktig å sikre konkurranseevnen til bedriftene, sa administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO da oppgjøret startet i privat sektor.

Bakteppet er krigen i Ukraina, som driver prisene oppover. Nylig oppjusterte Teknisk beregningsutvalg (TBU) prisveksten i Norge fra 2,6 til 3,3 prosent.

– Jeg har absolutt merket de økte prisene. Man må gjøre noen omprioriteringer i hverdagen og tenke seg om i alle sammenhenger, enten det gjelder strømforbruk eller bilkjøring. Man må spare der man kan, sier Been i Aker Solutions.

Det totale streikeuttaket i Fellesforbundet er på 27.611 organiserte. I tillegg vil 946 fagorganiserte i YS-forbundet Parat bli omfattet av en streik om industrioverenskomsten.

Blanda streikevilje rundt om

Det betyr at nærmere 30.000 ansatte i industrien vil kunne streike fra i dag, noe som vil ramme hjørnesteinsbedrifter over hele landet.

Som hos Raufoss industripark i Innlandet. Om det blir streik vil i så fall rundt 1400 medlemmer stoppe arbeidet.

– Det er høy streikevilje. Folk merker det på seg selv og lommeboka at prisene går opp. Da må vi også slåss for oppgjøret. Det skal det ikke være noe tvil om, sier Sindre Ensrud, som er hovedtillitsvalgt i Fellesforbundet der.

Ved det mellomstore skipsverftet Brødrene Aa i Gloppen kommune på Vestlandet, er 42 organiserte klare til å streike.

– Det virker som om pengene sitter langt inne, sier klubbleder Jon Vidar Storsletten.

Verftet konkurrerer på det internasjonale markedet, men to år med pandemi og nær kollaps i reiselivsnæringen har fått følger, og i februar sa verftet opp 35 ansatte.

Klubblederen syns ikke det like lystbetont å måtte gå ut i streik.

– Det er ikke noe særlig, men det er denne måten vi kan si fra på, sier Storsletten.

For en streik vil også ha konsekvenser for de fagorganiserte.

Fellesforbundet betaler kun ut 4021 kroner i ukentlig streikestøtte til heltidsansatte, noe som er langt mindre enn de ellers tjener.

Vil ha økt kjøpekraft

Lønnsoppgjøret gjennomføres forbundsvist i år, noe som innebærer at Fellesforbundet forhandler først med motparten Norsk Industri.

Resultatet her skal danne grunnlaget for alle øvrige lønnsforhandlinger, i tråd med den såkalte frontfagsmodellen.

Tanken bak er at lønnsveksten i samfunnet ikke skal bli høyere enn konkurranseutsatt industri tåler. Skjer dette, vil bedriftene tape i konkurransen mot utlandet. Da venter nedbemanninger og i verste fall konkurser.

«Økt kjøpekraft» var det viktigste kravet fra LO-giganten Fellesforbundet da lønnsoppgjøret startet med kravoverlevering og det tradisjonelle håndtrykket på Thon hotell Opera i Oslo 9. mars.

Enkelt sagt vil økt kjøpekraft innebære at lønnsveksten må være høyere enn prisveksten, når 2022 ses under ett.

Med galopperende priser på drivstoff, strøm, matvarer, byggevarer og en lang rekke andre artikler, er dette lettere sagt enn gjort.