Sparte minst 870 millioner på lærerstreiken, men kommunene får ikke gi pengene til lærerne

Norgeshistoriens lengste lærerstreik gav minst 870 millioner ekstrakroner i norske kommunekasser i fjor, viser tall fra Utdanningsforbundet.

Til slutt måtte Rikslønnsnemnda bestemme lønnen til lærerne. Noen lærere hadde da streiket så lenge som fire måneder.

Kommunene har spart penger på den lange lærerstreiken av flere årsaker:

• 350 millioner kroner på at lærerne streiket og dermed ikke skulle ha lønn
• 520 millioner kroner på at lærerne ikke fikk lønnsøkning fra 1. mai, som kommunene hadde satt av penger til, men fra streiken ble avsluttet 27. september
• I tillegg kommer beløpet kommunene har spart på Norsk lektorlags og Skolenes landsforbunds medlemmer

Nå ønsker flere politikere å gi den halve milliarden tilbake til lærerne. Men det mener kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, KS, bryter med hovedavtalen og er ulovlig.

Utdanningsforbundet mener det ikke stemmer. De mener pengene helt fint kan gis tilbake til lærerne.

Det skaper forvirring og steile fronter mellom norske lokalpolitikere. Mange kommuner jobber nå politisk med å gi pengene til lærerne likevel.

I Austevoll kommune i Vestland ønsker nå kommunestyret å bruke pengene på «trivselstiltak» for alle ansatte i kommunen.

Akkurat hvor mye penger det er snakk om har ikke kommunen oversikt over per tirsdag ettermiddag.

Får ikke gi pengene til lærerne

Helge André Njåstad (Frp) fremmet først et forslag for kommunestyret i Austevoll om å gi pengene tilbake til lærerne. Så kom et brev til norske kommuner og fylkeskommuner der KS slår fast at det er ulovlig.

Da kom Njåstad med et nytt forslag. Han ba rådmannen fremme en sak om at pengene i stedet skal gå til «trivselstiltak» til alle ansatte i vestlandskommunen.

Dette ble vedtatt med stort flertall. Kun Arbeiderpartiet stemte mot.

Nå er saken på rådmann Bjarte Madsens bord.

– Det er et forslag som reiser en del prinsipielle spørsmål knyttet til streikerett. Det praktiske er heller ikke så enkelt hvis vi blir pålagt til gi plaster på såret for én gruppe ansatte, så er det ikke så greit for andre. Hvis vi gjør det motsatt: At alle får, kan lærerne oppleve dette som en provokasjon, sier han og legger til:

– Dette er ingen «quick fix».

Forvirring i norske kommuner

Flere norske kommunepolitikere står nå i lignende tvister.

I Drammen leverer lokalpolitikere fra Venstre og MDG tirsdag inn et forslag på å gi pengene de har spart, 6,1 millioner kroner, til lærerne.

– Det er penger vi mener det er etisk feil at Drammen kommune skal bruke på andre ting, det bør gå tilbake til lærerne, sier Herman Ekle Lund i Drammen Venstre.

Forslaget skal opp i bystyret 28. mars.

NRK er kjent med at politikere strever med samme problemstilling flere steder i landet.

Utdanningsforbundet: – Uhørt og ubegripelig

Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, er svært kritisk til at KS mener lærerne ikke kan få pengene kommunene har spart.

– Det er fullt mulig for kommunen, innenfor det tariffsystemet som vi har, å gi lokale tillegg til lærere. Det kunne KS rådet sine medlemmer som ønsker dette til å gjøre, i stedet bruker de kreftene sine på å hindre dette. Det er uhørt og fullstendig ubegripelig, sier han.

Hege Mygland, som er avdelingsdirektør i KS sin forhandlingsavdeling, sier at kommunene må følge rikslønnsnemndas avgjørelse.

– Kan ikke kommunepolitikerne gjøre som de vil med disse midlene?

– Kommunale budsjetter er et lokalt anliggende, men når det gjelder lønn og lønnsfastsettelse så må også kommunen som arbeidsgiver følge tariffavtalen som er inngått på deres vegne., sier hun.

Verken Rikslønnsnemnda eller Kommunal- og distriktsdepartementet ønsker å uttale seg i denne saken.

Austevoll vil spre pengene ut til «alle»

Da lærerstreiken ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd i fjor høst, ble det pekt på en forverring av barns psykiske helse som den sentrale grunnen.

I Vestland vedtok fylkestinget at pengene skulle tilbake til skolene.

Men i Austevoll kommune har de altså løst floken ved å be rådmannen om å spre pengene utover alle kommuneansatte gjennom trivselstiltak.

– Hvorfor ikke gi midlene tilbake til skolene?

– Det går jo tilbake til skolene når det handler om å gi de ansatte honnør for det de har gjort, så er jo det å føre penger tilbake til skolen. Det primært målet vårt var jo å gi pengene tilbake som lønnsøkning til hver enkelt lærer fra første mai, men det stred med hovedavtalen derfor gjør vi det nest beste: Gir de til de ansatte, sier Njåstad (Frp)