Medlemsflukt fra Venstre: – De kommer til å slite i valgkampen

– Venstre kommer til å slite i dette valget, for de har ikke så mange på grasrota, sier Gro Skartveit.

Den tidligere ordføreren i Finnøy i Rogaland er en del av statistikken som viser at Venstre har 1721 færre medlemmer ved inngangen til 2019 sammenlignet med inngangen til 2015. At Venstre gikk inn i regjering med Frp gjorde at hun takket for seg etter 16 år som folkevalgt i partiet.

Venstre har færrest medlemmer

De siste fire årene har både Rødt og MDG passert Venstre i antall medlemmer. Siden sist lokalvalg har medlemsmassen krympet med 20,4 prosent. Ingen andre partier har mistet en like stor andel av sine medlemmer i perioden.

Flere av dem som har forlatt partiet, holdt sentrale verv og var synlige talspersoner lokalt. NRK har snakket med fire listetopper fra 2015-valget om hvorfor de meldte seg ut.

– Følte oss glemt

Tor Harald Mikkola i Nordkapp meldte overgang til Senterpartiet fordi han mener Venstres miljøpolitikk er distriktsfiendtlig. Han slet med å forsvare flyseteavgift, dyrere drivstoff og tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark. Da han tok opp utfordringene, opplevde han lite gehør sentralt.

– Min klare mening er at de overhodet ikke er flinke nok til å ta vare på medlemmene. Det virker som at de som sitter i ledelsen i partiet har fjernet seg litt fra folket. Vi følte oss helt utelatt og glemt der ute, sier han.

I fjor meldte Mikkola og resten av lokallaget, som besto av en håndfull personer, overgang til Senterpartiet. Ifølge Mikkola har de nå rundt 90 medlemmer. Selv kan han bli Sp-ordfører i finnmarkskommunen.

– Da vi gikk over til et annet parti møtte vi en helt annen organisasjonsstruktur. Vi fikk kontakt med sentrale deler av partiet og vi fikk hjelp da vi trengte det. Vi ble inkludert i et nettverk. Det følte jeg aldri da jeg var i Venstre, sier han.

• Nordkapp Venstre donerte bort partikassa og gikk over til Senterpartiet

– Makt viktigere enn prinsipper

Også Åse Birgitte Skjærli fra Nes i Akershus følte at hun ikke ble hørt. Hun kjempet hardt mot nedleggelsen av lensmannskontoret i kommunen, samlet inn underskrifter og organiserte fakkeltog.

Skjærli mener Venstres støtte til regjeringens nærpolitireform gikk på bekostning av partiets egne prinsipper om at beslutninger bør tas av dem som blir berørt av dem.

– Jeg kan ikke være medlem i en organisasjon som feier til side prinsipprogrammet sitt bare fordi man ønsker makt, sier Skjærli.

I Ringebu i Oppland følte Berulf Vaagan på den samme skuffelsen. Han mener Venstre har blitt et byparti som svikter bygdene. Han hadde vært aktiv i lokallaget i 20 år da han meldte seg ut senhøsten 2017. Nå sitter han som uavhengig representant i kommunestyret.

– Venstre er ikke et parti for bygdene. Jeg er valgt for å ivareta innbyggerne i Ringebu, og jeg mener at det gjør ikke Venstre sentralt, sier han.

Vaagan trekker fram kommune- og regionreform, politireformen, sentralisering av Nav og domstolene og en «storbysentrert samferdselspolitikk» som eksempler på det han mener er en distriktsfiendtlig politikk.

Lover bedre samarbeid med lokalpolitikerne

Nettopp distriktspolitikken er viet stor plass på Venstres landsmøte på Hell i helgen, etter mye uro i Distrikts-Venstre. En NRK-undersøkelse viste at 43 listetopper fra 2015-valget mener Trine Skei Grande er lite egnet til å lede partiet.

Dersom det var kommunevalg i dag, ville bare 2,7 prosent ha stemt Venstre, ifølge NRKs kommunebarometer for mars. På spørsmål om hva de ville stemt hvis det var stortingsvalg, svarer bare 1,9 prosent Venstre. Også i Vårt Lands partibarometer så Venstre nylig ettallet.

Partileder Trine Skei Grande erkjenner at partiet «er i en alvorlig situasjon». For å bøte på det varslet hun blant annet bedre samarbeid med Venstres lokalpolitikere rundt om i landet.

– Vi skal jobbe på helt nye måter. En av våre hovedsatsinger fremover er å koble stortingsapparat og regjeringsapparat opp mot lokale kandidater, slik at de kan kjøre gode valgkamper, sier Grande.

– Hva forteller det deg at dere har mistet 20 prosent av medlemsmassen?

– Vi har vært i en krevende samarbeidssituasjon. Vi må innse at det krever en ekstra jobb for å få mobilisert nye medlemmer inn i et sånt samarbeid, sier hun.

– Vi må bruse mer med fjærene

– Medlemstallene viser at Venstre er i en alvorlig situasjon, men vi har en plan. Vi må snakke med velgerne og medlemmene våre. Vi må ta mer plass i regjering, sier Iselin Nybø, høyere utdanningsminister (V)

– Hva betyr det å ta mer plass i regjering?

– Det betyr at vi må vise våre seiere mye tydeligere enn det vi har gjort nå. Sånn at folk der ute ser at vi gjør en forskjell, sier Nybø.

Også Unge Venstre har opplevd medlemsflukt. De har mistet en fjerdedel av alle medlemmene sine siden sist valg.

– Jeg tror at det er veldig mange i Unge Venstre som er utålmodig på vegne av klima og ruspolitikken. Vi er veldig klar over den alvorlige situasjonen i Venstre, sier Sondre Hansmark, leder i Unge Venstre

– Du har sagt at statsrådene deres er alt for usynlige, de burde bytte jobb?

– Jeg tror vi burde bruse med fjærene. Frp er mye flinkere til å fortelle velgerne sine hva de har fått til enn oss. Jeg savner at statsrådene mine snakker om primærsakene til Venstre, sier Hansmark.

• Ny krisemåling for Venstre, rett før landsmøtet
• Alvorlig for Frp