Alvorlig for Frp

Venstre sliter mest i rikspolitikken. For Frp er det vel så ille i Kommune-Norge. Og det er der det er valg til høsten.

siv

Siv Jensens Frp ville kun fått 7,3 prosent oppslutning dersom denne kommunemålingen for NRK og Aftenposten hadde vært valgresultat.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix

For fire år siden havnet Frp under 10 prosent oppslutning ved kommunestyrevalg for første gang siden 1991. For tredje måned på rad ligger de an til å gjenta bedriften ved høstens valg.

Frp får kun 7,3 prosent oppslutning på Norstats måling for NRK og Aftenposten. Det er første gang i år at vår dekning, også denne analysen, ser mer på kommune-tallene enn hva velgerne sier de ville stemt ved stortingsvalg (se kort avsnitt nederst for detaljer).

Frp sliter i storbyene. Litt varierende hva angår partiets organisasjon, oppslutning og politiske synlighet. Å havne i skyggen av ordførerkampen mellom Ap og Høyre er for eksempel med på å gjøre partiet mindre aktuelle i en rekke byer sammenlignet med partiets rolle i rikspolitikken. Talentutvikling og rekruttering har det enkelte steder skortet på. I Bergen er partiet nok en gang i en dyp indre konflikt. Hovedproblemet er likevel en oppslutning godt under eller rett rundt 10 prosent i de mest folkerike kommunene.

Kommunebarometer mars 2019

Periode 26/2–4/3. 653 intervjuer. Feilmarginer fra 1,3–3,6 pp.
R
3,3 %
+0,0
SV
5,7 %
+0,5
AP
29,6 %
−1,7
SP
10,8 %
−0,3
MDG
6,1 %
+1,5
KRF
5,3 %
+0,5
V
2,7 %
−0,1
H
25,8 %
+1,4
FRP
7,3 %
−1,7
Andre
3,4 %
+0,0
Kilde: Norstat

Frps velgere fra kommunevalget sist går i stor grad til Høyre (18 prosent), mange setter seg på gjerdet (16 prosent) og utgjør dermed et stort mobiliseringspotensial for Frp det neste halvåret frem til kommunevalget i september. Partiets lojalitet er denne måneden på 57 prosent, mens snittet for årets første tre måneder, på spørsmål om kommunevalg er 65 prosent.

De tre første månedene i kommunevalgåret har Frp ligget 3–5 prosentpoeng under stortingsoppslutningen sin samme måned når man spør om lokalvalget. For mars er avstanden 4,8 prosentpoeng. Det er størst forskjell målt i prosentpoeng, for samtlige parti på Stortinget.

Fristen for å stille lister i landets kommuner er først 1. april, så partiene og ikke minst velgerne vil være mer og mer bevist lokalpolitiske forhold desto nærmere valgdagen man kommer.

Arbeiderpartiet

  • Marsmålingen er den første av årets kommunebarometre fra Norstat for NRK/Aftenposten hvor Ap får under 30 prosents oppslutning med 29,6 prosent.
  • Ap ligger lavere ved uvektede tall, men altså høyere ved spørsmål om kommunevalg enn ved stortingsvalg. At lokalpolitikerne i mindre grad enn stortingsgruppen og partiledelsen straffes for de interne problemene i partiet siste år, kan være en mulig forklaring.
  • Aps lojalitet ved kommunevalg ligger for tredje måned på rad rett over 70 prosent.
  • Ap mister noe flere velgere til Sp enn til Høyre, og noe mer til SV enn til Rødt ved spørsmål om kommunevalg.
  • Aps valgkamp mot Høyre i ordførerdueller i byene, Sp i ordførerduell i distriktene og Rødt/SV i kamp om LO-medlemmer kan bli et krevende sprik for partiet i høstens valgkamp, men her ligger også hele muligheten til å vokse over 30 prosent.
  • Ap gjorde et godt kommunevalg sist, både i oppslutning og ordførerkjeder, og sammenlignes i år mot dette.

KrF og Venstre

  • Venstre får kun 2,7 prosent oppslutning ved spørsmål om kommunevalget og enda mer begredelige 1,9 prosent oppslutning ved spørsmål om stortingsvalg.
  • KrF får 5,3 prosent i kommunemålingen og tangerer sperregrensen med 4,0 prosent i stortingsmålingen.
  • De to regjeringspartiene gjør det altså begge bedre ved spørsmål om kommunevalg, hvilket kan tyde på at partiene lokalpolitikere straffes mindre for Frp-samarbeidet i regjering, enn man gjør ved spørsmål om stortingsvalg. Partiene kan samtidig være noe sårbare for at man må klare å stille liste i flest mulig kommuner for å få like god «dekning» som ved et stortingsvalg.
  • Venstre har kun 32 prosent lojale velgere fra forrige kommunevalg, KrF har 67 prosent. Denne forskjellen er stor for de to partiene mange ser på som å være litt i samme båt. Det understreker alvoret i Venstres situasjon.
  • Andelen usikre velgere er likere, 18 prosent av KrFs velgere fra sist og 20 prosent for Venstre.

SV og Rødt

  • Denne målingen viser at Rødt og SV kan vokse samtidig.
  • Så lenge begge partiene kan vokse, spesielt drevet frem av tidligere Ap-velgere.
  • Partiene har begge et mobiliseringspotensial i form av usikre velgere fra sist på rundt 10 prosent.

Høyre:

  • Høyre ligger an til å gjøre det bedre enn sist kommunevalg med en fremgang på 2,6 prosent fra 15-valget til 25,8 ved denne målingen. Nivået er også 1,4 prosentpoeng over februar-oppslutningen ved spørsmål om kommunevalg.
  • Høyre henter særlig velgere fra Ap og Frp.
  • Partiet vektes ned fra råtallene, hvilket indikerer en mulig større oppslutning.
  • Etter Sp er Høyre det partiet med størst lojalitet fra sist kommunevalg til nå.

MDG

  • MDG gjør en god måling og måles for første gang i år til over 6 prosent oppslutning ved kommunevalg.
  • Det er i hovedsak tidligere Venstre-velgere og høy lojalitet som forklarer oppslutningen.

Senterpartiet

  • Senterpartiet har som uttalt mål å bli større enn Frp ved valget 9. september.
  • Partiet ligger i mars, som i februar og januar, an til å klare dette med godt over 10 prosent oppslutning, nå 10,8 prosent.
  • Sp ligger noe over dette nivået på Norstats råtall og noe høyere ved spørsmål om stortingsvalg.
sliter

Trine Skei Grande ser 1-tallet når man spør om stortingsvalg, mens ved kommunevalg er det vel så ille for Frp og Siv Jensen.

Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix

Kort om stortingstallene:

  • Norstat spør velgerne om stemmegivning ved både stortingsvalg og kommunestyrevalg. Vi velger å gi mest oppmerksomhet om kommunetallene frem til kommunevalget i september, men vil samtidig offentliggjøre stortingstallene.
  • For mars er bildet dette (sammenlignet med spørsmål om stortingsvalg i februar): Ap 26,5 -2,7 Frp 12,1 +0,1 Høyre 24,3 +1,4 KrF 4 +0,6 Rødt 4,8 likt Senterpartiet 12,4 +0,6 SV 8 +0,2 Venstre 1,9 -0,7 MDG 4,4 +1,2 Andre 1,5 -0,7.
  • Arbeiderpartiets tilbakegang er den største enkeltendringen, men den er ikke statistisk gyldig.
  • Ap, SV og Sp ville ikke fått flertall alene (til sammen 82 mandat), men måtte støttet seg på Rødt eller MDG.
  • Regjeringspartiene får til sammen 72 mandat.