Max har et kriselager som sikrer mat i to uker

– Det er jo enkeltpersoner som er grunnpilaren i beredskapen. Det sier Max Gelink. Han klarer seg selv i over to uker dersom Norge rammes av en krise.

– Folk er litt naive

Som utdannet sykepleier med spesialisering i akuttmedisin har Gelink sett krise med egne øyne. Han har vært på flere utenlandsoppdrag der han har jobbet ved frontlinjen i krig.

– Folk er litt naive i Norge, lykkelig uvitende om hvor sårbart ting kan være, sier Gelink.

Han følger oppfordringen fra Direktorat for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB). Målet til direktoratet er at alle husholdninger skal klare seg selv i minst tre døgn.

I kjøkkenskapet lagrer han byggryn, havregryn, ris, pasta, bønner, tunfisk, linser, bulgur, erter, rett i koppen og frysetørretturmat. I fryseren har han kjøtt.

Myndighetene har derimot ingen lagring av mat som kan mette den norske befolkningen i en krise.

– Forsyningsberedskapen innenfor matvaresektoren er basert på at både nasjonal produksjon og import langt på vei kan bli opprettholdt også i kriser, skriver Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD) i en e-post.

Det er NFD som har ansvaret for å sikre befolkningen tilgang til mat, i samarbeid med Landbruks og Matdepartementet.

– Hva skjer hvis grensene til Norge stenger, og vi opplever langvarig forsyningssvikt?

– Myndighetene baserer seg ikke på et scenario med stengte grenser, ei heller et scenario med langvarig forsyningssvikt eller langvarig forsyningssvikt, svarer NFD.

– Grunn til bekymring

– Manglende beredskapstenkning i staten gir grunn til bekymring, mener Christian Anton Smedshaug. Han er daglig leder i AgriAnalyse, som driver med utredninger knyttet til landbruk og politikk. Selskapet eies av Norsk Landbrukssamvirke og Norges Bondelag.

Gjermund Forfang Rongved jobber til daglig som førsteamanuensis i historie ved Høgskolen i Innlandet på Lillehammer. I likhet med Smedshaug er han bekymret over at Norges beredskap for matvarer hviler på forsyninger fra andre land.

– Slik har det ikke alltid vært, påpeker han.

Under den kalde krigen ble beredskapslagring av både matvarer, drivstoff og helsemidler bygget ut.

Sårbart

Etter Sovjetunionens fall i 1991 ble dette systemet bygget ned fordi den sikkerhetspolitiske virkeligheten endret seg, og økonomien ble mer globalisert.

– Da ble man prisgitt åpne markeder og leveranser fra det private næringsliv, og staten kunne unnslippe utgifter til kostbar beredskapslagring i en trang økonomisk tid, sier Rongved.

Statens tankegang var ifølge historikeren:

– Hvorfor ha dyre ikke-produktive lagre, når man til enhver tid kan få levert varer fra det åpne markedet. Det er denne logikken og troen på at markedet skal ordne opp som fortsatt råder, forklarer Rongved.

Han mener dette gjør Norge sårbart:

– De siste års begivenheter, i tillegg til en del pågående trekk i verdenspolitikken, har vist oss at stengte markeder ikke lenger er urealistisk, sier Rongved.

I kjøkkenskapene har Max Gelink et rullerende matlager. Det betyr at han fyller opp igjen lageret sitt etter hvert som han spiser fra det. Slik unngår han at lageret blir tomt.

Selv mener Bergen-bosatte Gelink at kunnskap og mentale forberedelser er det viktigste han har av egenberedskap.

– Det tar ingen plass, det veier ingenting og det går heller ikke ut på dato slik som mat og vann, understreker Gelink.

Import av mat tredoblet

I dag importerer vi over halvparten av maten vi spiser. Siden år 2000 er import av matvarer tredoblet, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

– Dette underbygger viktigheten av økt egenproduksjon og beredskap innenlands, mener Smedshaug i AgriAnalyse.

– Hvis det blir eksportforbud fra viktige eksportland eller det blir innført restriksjoner, så vil vi veldig fort bli rammet, og oppleve knapphet på enkeltprodukter.

Myndighetene har ikke beredskapslagre med mat til befolkningen.

–Det vi har av lagre, er produkter som er hensiktsmessige i situasjoner hvor det er nødvendig å raskt gi tilgang til mat til husholdninger som av en eller annen grunn ikke har tilstrekkelig annen mat tilgjengelig eller til mennesker på flukt fra uroligheter eller katastrofe i en akuttfase, svarer Nærings- og Fiskerpidepartemtent skriftilg.

– Ikke bekymret

Lagrene det vises til er kun ment å forsyne 30 000 personer i 3 dager, og kan derfor ikke mette Norges befolkning, som er på over 5 millioner mennesker.

Departementet vil ikke si hvor disse lagrene er lokalisert av sikkerhetsmessige grunner.

– Hva vil skje med matvare-tilgangen til Norge om grensene stenges?

– Ja, nå er det god tilgang på mat i Norge. Vi følger selvfølgelig nøye med på hva som skjer. Vi er i veldig god dialog med både Rådet for matvareberedskap, der de store grossistene og kjedene deltar, og per nå er det ingen grunn til bekymring, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) til NRK.

Denne reportasjen er et samarbeid mellom NRK og Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen.