Hopp til innhold

Helsedirektoratet: – Ei gruppe som har mangla eit godt tilbod

Over 80 personar har det siste året fått behandling gjennom Helsedirektoratets hjelpeteneste for personar som er seksuelt tiltrekte av barn. Dette er ei gruppe som har mangla eit godt tilbod, seier fagansvarleg Martin Sjøly.

Marthe Halvorsen Kjærstad står nederst i en liten trapp, Martin Sjøly står øverst. De er på vei inn en dør til et rødt murbygg på sykehuset Gaustad.

Fagansvarleg Martin Sjøly saman med Marthe Halvorsen Kjærstad som har ansvaret for behandlingstilbodet i Oslo.

Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

I fjor haust starta Helsedirektoratet hjelpetilbodet «Det finnes hjelp» for vaksne med seksuell interesse for barn.

Eit drygt år etter lanseringa har mange teke kontakt for å få hjelp, seier psykologspesialist og fagansvarleg i Helsedirektoratet, Martin Sjøly.

– Totalt har over 80 personar vore i aktiv behandling i «Det finnes hjelp», og fleire av desse er ferdig behandla no. I tillegg er det mange som har teke kontakt for å chatte, seier han.

Tilbodet består av ei nettside med informasjon, ei chat-teneste som er open på kvardagar mellom 12 og 14 og klinikkar med individuell behandling med psykolog eller psykiater.

Behandlingstilbodet er tilgjengeleg i Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Har vore vanskeleg å få hjelp

Overgrep mot barn vekker avsky, og det gjer det vanskeleg for vaksne med seksuell interesse for barn å snakke om korleis dei har det og søke hjelp.

– Dette er ei veldig stigmatisert gruppe. Det er mykje skam knytt til dette, og kjem det fram for andre at du har seksuell interesse for barn kan det for mange bety at dei sosiale relasjonane deira blir endra, seier Sjøly.

Direktoratet brukte difor reklamefilmar for å fortelje om det nye hjelpetilbodet i fjor.

Filmen viser to menn i samtale ute i en gate

Ein av tre filmar Helsedirektoratet fekk laga for å fortelje om hjelpelinja i 2020.

Ein av dei som har fått hjelp det siste året er kronikkforfattaren som har skrive ei Ytring på nrk.no der han fortel om skamma og frykta han har levd med.

Mange av dei han har møtt i helseapparatet har ikkje visst korleis dei skulle møte han med dei problema han har. Mannen skriv at «Det finnes hjelp» blei redninga hans. Der blei han møtt av personar som forstod han, og som kunne hjelpe han, skriv han.

Helsedirektoratet seier at denne gruppa ikkje har hatt eit godt nok tilbod tidlegare, men at «Det finnes hjelp» har retta opp i dette.

– Ja, no vurderer vi at denne gruppa får god hjelp. No har vi også fått etablert eit hjelpetilbod i alle helseregionane i landet, seier Sjøly.

Uviss effekt

Psykologspesialist Pål Grøndahl var med å utarbeide forløparen til hjelpetilbodet som no er etablert. Han er likevel usikker på kor god effekt slik behandling har.

– Det har vore vanskeleg å finne ein klar samanheng mellom behandling og redusert risiko for nye overgrep, seier han.

Grøndahl trur behandlingane kan ha best effekt ved tidleg innsats.

– Eit tidleg tilbod er som regel alltid bra. Jo før ein kjem inn og får korrigert kjensler, tankar og handlingar, desto betre er det. Men vi veit ikkje i kva grad tilbodet kan føre til færre overgrep.

Psykolog Pål Grøndahl

Psykologspesialist Pål Grøndahl meiner vi framleis veit for lite om effekten av behandling av overgriparar og vaksne som er seksuelt interessert i barn.

Foto: NRK

I 2014 gjorde Grøndahl saman med andre forskarar ein analyse av studiar som har sett på behandling av dømde overgriparar. Analysen viste at det ikkje var mogleg å gi eit klart svar på om behandling fungerte.

– Det har kome nye behandlingsformer etter at vi publiserte den artikkelen, men desse programma har ikkje halde på lenge nok til at vi kan seie om dei fungerer, seier han.

Treng profesjonell hjelp

Ein av dei som i fleire år har arbeidd med både med overgriparar og overgrepsoffer er Margrete Wiede Aasland, som er spesialist i sexologisk rådgjeving.

Ho har gjennom ulike jobbar arbeida med tematikken sidan 1986, og har over elleve års erfaring med å behandle personar som har vorte utsett for seksuelle overgrep, både kvinner og menn.

Ho meiner det er viktig at vaksne som kjenner på ei seksuell tiltrekking til barn, får profesjonell hjelp for å unngå at dei gjer overgrep.

– Dei kan leve liv både med barn og med ektefelle. Men då må dei vedkjenne seg problemet sitt. Dersom dei bortforklarar og bagatelliserer det, og prøver å kjempe åleine, då trur eg det vil vere vanskeleg å leve eit liv utan å skade nokon.

Margrete Wiede Aasland

Margrete Wiede Aasland oppmodar alle vaksne som kjenner på ei seksuell interesse for barn om å søke hjelp.

Foto: Privat

Skam, frykt og stigmatisering gjer det vanskeleg å oppsøke hjelp for dei som treng det. Aasland har likevel ei klar oppmoding.

– Du som har seksuell interesse for barn, du som gjer seksuelle overgrep mot barn i alle aldrar, du som er inne på nettet og ser eller lastar ned overgrepsbilde: Søk hjelp! Desse barna lir, og dei får eit helvete på grunn av deg og handlingane dine, seier ho.

NRK har tidlegare publisert fleire saker i eit større prosjekt om seksuelle overgrep mot barn:

Stian

​​​​​​​Kan noe stoppe Stian?

Han visste det var feil å forgripe seg seksuelt på barn. Likevel er han dømt for det tre ganger.

Les saken

Søstre sett bakifra Cover

Søstre i skammen

Plutselig oppdaget de to søstrene at de delte den samme, vonde hemmeligheten.

Les saken

Peter

Før det er for sent

Porno, seksuelle overgrep mot barn og dyresex. Det er hverdagen til tenåringen Peter.

Les saken

Grenseland cover

Grenseland

Han sitter i fengsel etter å ha hatt sex med kjæresten sin. Hun var 14. Han var 20.

Les saken

AKTUELT NÅ