Hopp til innhold
Kronikk

Jeg er seksuelt tiltrukket av barn

Dette gjør deg sikkert sint. Jeg har likevel en bønn om at du leser videre.

Anonym

Personer som er seksuelt tiltrukket av barn kan leve gode liv uten å skade barn. Men vi trenger profesjonell hjelp, støtte og trøst, skriver kronikkforfatteren.

Foto: NRK

Jeg er en del av samfunnets mest foraktede gruppe. De som er seksuelt tiltrukket av barn.

Jeg trenger hjelp til å meste min tiltrekning.

I fjor så jeg et innslag på NRK om hjelpetilbudet «Det finnes hjelp», et tilbud for voksne med seksuell interesse for barn. Tilbudet består av en chattetjeneste, men også med mulighet til å få oppfølging av dyktige psykologer som har sagt seg villig til å behandle sånne som meg.

Jeg har ikke skadet og ønsker ikke å skade barn

Jeg ba om hjelp og jeg fikk hjelp! Nå ber jeg andre menn og kvinner som har samme tiltrekning som meg om å gjøre det samme.

Jeg ble møtt med empati og omsorg da jeg kontaktet «Det finnes hjelp». Hjelpen var ikke bare for å hindre meg i å begå overgrep. Det var også for at jeg skulle få det bedre med meg selv.

En av det første tingene jeg fikk vite da jeg startet behandling, er det viktig å være klar over. Ikke bare for meg og de med samme tiltrekning som meg, men for alle andre også: En slik tiltrekning velger man ikke selv.

Ofte oppstår dette tidlig i livet og gjerne mens man er mindreårig.

Årsaker til hvorfor noen utvikler en slik tiltrekning og hvordan den skal betegnes og behandles er en pågående diskusjon blant fagfolk. Jeg overlater den jobben til dem.

En slik tiltrekning velger man ikke selv

Jeg ble bevisst over denne tiltrekningen allerede da jeg var i starten av puberteten. Jeg forstod tidlig at jeg var tiltrukket av mitt eget kjønn, men etter hvert også at jeg følte en seksuell dragning mot prepubertale gutter. En tiltrekning jeg håpet ville gå over av seg selv.

Det gjorde den ikke.

Heldigvis var jeg en ung gutt med empati og evnen til å reflektere. Jeg leste aviser og nyheter og fikk med meg mange vonde historier om overgrep og hvilke traumer, smerte og skader dette påførte dem som ble utsatt for seksuelle overgrep.

Jeg var aldri i tvil om, at det ikke under noen omstendigheter, er greit å forgripe seg på og skade et barn.

Samtidig er det viktig å få frem at denne tiltrekningen har vært vond og problematisk for meg.

En ting er skammen, men også det at jeg gjennom hele min ungdom og voksne liv har måttet regulere og tatt ansvar for en tiltrekning som fortsatt er en del av meg. Dette har jeg gjort i ensomhet. Uten å ha noen å snakke med eller noen form for støtteapparat.

Vi er redde for å bli utsatt for vold og trusler

Å ha en stabil seksuell tiltrekning til barn gjør slike som meg mer utsatt for å gjøre dårlige valg i livet. Vi trenger noen ganger hjelp og støtte til å mestre livene våre.

Noen av oss søker støtte og samhold blant likesinnede. Det er ikke alltid så bra, men jeg forstår også at noen velger det.

Å være seksuelt tiltrukket av et barn er et tabu de fleste som meg ikke tør eller kan være åpen om.

Vi er redde for å miste venner, jobb, bli ustøtt, hetset eller utsatt for vold og trusler.

Vi er også smertelig klar over hvilke påkjenninger en slik åpenhet vil medføre for egen familie og andre nære relasjoner. For noen blir det for slitsomt å bære på i taushet og de søker derfor etter fellesskap, som de ikke finner andre steder.

Det å være en del av samfunnets mest foraktede gruppe, kan være tungt og vanskelig. Mange av oss sliter med depresjon, skam, sorg, ensomhet, og noen ganger også med selvmordstanker.

Noen mottar først hjelp etter at de har blitt dømt

Vi har behov for psykisk helsehjelp. Slik har det også vært for meg.

Flere av oss har bedt om hjelp, men blitt avvist. Dette har jeg dessverre selv erfart. Flere profesjonelle hjelpere har ikke nok kompetanse og ønsker heller ikke å jobbe med slike som meg. Noen mottar først hjelp etter at de har blitt dømt og soner dom for overgrep.

Heldigvis er dette i ferd med å endre seg.

Pedofili er oppført som en psykisk lidelse på Helse-Norge sine hjemmesider, og pedofili er et belastet begrep. Det visker ut et svært viktig skille mellom en diagnose eller tiltrekning, som en ikke har valgt selv, og overgrep som innebærer handling og valg.

Og da kommer jeg til den viktigste grunnen til at jeg skriver dette.

Personer som er seksuelt tiltrukket av barn kan leve gode liv uten å skade barn. Vi trenger noen ganger profesjonell hjelp, støtte og trøst. Vi trenger også at dere noen ganger lytter til hva vi har å fortelle.

Selv lever jeg i et stabilt samliv med en annen mann. Et samliv som har vart i nærmere 20 år. I tillegg til min terapeut, er kjæresten min den eneste som kjenner til min tiltrekning.

Ikke alle pedofile begår overgrep

Han vet om skammen jeg føler på og om alle de vanskelige tankene jeg har.

Jeg klarte å fortelle det til ham etter at jeg fikk profesjonell hjelp. Jeg er takknemlig for å kunne dele livet med ham og at vi fortsatt er glade i hverandre.

Jeg vil understreke hvor viktig det er å ha noen å prate med.

Så dersom du kjenner på en tiltrekning mot barn, er bekymret for dine egne tanker og atferd, dersom du har det vanskelig: Vær så snill – ta kontakt med «Det finnes hjelp». De barna du eventuelt kan komme til å skade eller skader, fortjener at du gjør det.

Og du fortjener et bedre liv og bedre samvittighet.

NRK kjenner forfatterens identitet.

Les kronikkene: