Laks vurdert vraket – ble i stedet solgt som premium­vare

Laks er én av Norges mest verdifulle eksportvarer. Den dyreste og mest eksklusive laksen selges som «superior»-laks.

Hvilken klasse laksen havner i, avgjør hvilke millionverdier laksen oppnår i et utland som er sulten på et norsk og rent produkt.

NRK kan for første gang fortelle at tilsyn og kontroller slo fast at et stort parti med norsk laks fra oppdrettsselskapet Lingalaks AS var av dårlig kvalitet.

Et fiskeriselskap kvernet laksen og ville sende den til dyrefôr.

Men et annet fiskeriselskap mente laksen fra samme parti kunne sendes til utlandet som høykvalitets-laks.

«Svak laks» måtte slaktes

Den 16. og 17. august dro slaktebåten «Seifisk jr.» for å bløgge og hente laks fra oppdrettsanlegget Toska N i Alver kommune på Vestlandet.

Bløgging er en arbeidsprosess på merden hvor laksen blir tømt for blod. Det er i utgangspunktet pålagt hvis oppdrettslaks skal selges som menneskemat.

– Laks som ikke er bløgget, kan bli bløt i fiskekjøttet og får dårligere holdbarhet, sier veterinær Margrethe Stølen som er seniorinspektør i Mattilsynet.

Slaktebåten kom siden det var bestemt at store mengder laks skulle slaktes fordi den var «svak», ifølge oppdretteren Lingalaks.

Laksen ble bløgget ved merdekanten av ansatte på «Seifisk jr.».

.

60 prosent ble «superior»

Tid er penger i oppdrettsbransjen. Fra laksen tas ut av merden, må prosessen videre til eksklusiv mat gå raskt for å beholde kvalitet og unngå bakterier.

Fisken må fortest mulig til slakteri og produksjonsfabrikk. Laksen får lavere verdi, hvis den ikke raskt kommer ut på markedet.

Den nybløggede laksen fra oppdrettsanlegget ble fraktet til slakteriet Hardanger Seafood AS på øya Bømlo. Der ble laksen fordelt i tre ulike kategorier: Superior, ordinær og produksjonsfisk.

Omtrent 60 prosent av hele laksepartiet fikk klasse superior, opplyser direktør Nina Møgster i Lingalaks til NRK.

All laksen ble deretter raskt sløyet, pakket og satt på kjølelageret.

Advarte

Snart kom to trailere og hentet kasser med laks. Trailerne kjørte på oppdrag for eksportselskapet Sjór AS.

Alle kassene med laks , totalt 8.000 kilo, som trailerne tok med seg var merket «superior». Det vil si at laksen er å regne som oppdrettslaks av prima kvalitet og klarert for eksportmarkedet.

Men så oppdaget ansatte på slakteriet et avvik: Ikke all laksen som stammet fra oppdrettsanlegget Toska N var tømt for blod korrekt.

Daglig leder Knut-Roger Sivertsen i Haradanger Seafood bekrefter at en del av laksen ble sendt avgårde på trailerne uten at feilen ble fanget opp:

– Vi oppdaget ikke at fisken var mangelfullt «bløgget» før den ble sendt ut fra oss, uttaler Knut-Roger Sivertsen, daglig leder i slakteriet Hardanger Seafood.

Da hadde trailerne med laks rukket å komme et stykke på vei mot eksportmarkedet.

Eksportselskapet Sjór fikk beskjed om den mangelfulle bløggingen. Da stoppet de trailerne.

Dette selskapet hadde avtale med Lingalaks om å kjøpe laksepartiet.

70 av 100 laks var ikke tømt for blod

Etter dialog mellom Lingalaks og Sjór ble all laks på trailerne destruert, det vil si at laks merket førsteklasses ble kvernet, for at den ikke skulle bli menneskeføde.

Men før laksen ble kvernet, ble kvaliteten sjekket av morsselskapet til Sjór, Bremnes Seashore AS.

De tok stikkprøvekontroller av 100 fisk som var på trailer før destrueringen:

• Kun 14 av 100 laks var bløgget etter kravene, altså tømt for blod korrekt.
• 70 av 100 laks var helt ubløgget.

– Deler av fisken var allerede på vei til markedet da avviket ble meldt, bekrefter Nina Møgster, direktør i Lingalaks, som solgte laksen til Sjór.

Lingalaks er i tillegg medeier i slakteriet. Møgster ønsker i etterkant av at saken ble publisert å presisere at slakteriet varslet og ba Mattilsynet sjekke fisken. Hun legger til at Lingalaks AS ville stanse trailerne av føre var-hensyn.

Sjór hadde avtalt å kjøpe all superior og ordinær laks fra oppdrettsanlegget Toska N, og dette utgjorde vesentlige deler av partiet. Nå ble handelen stoppet.

– Sjór ønsket ikke å kjøpe mer fisk av dette slaktepartiet, skriver kommunikasjonssjef for Sjór/Bremnes Seashore, Simon Nesse Økland, til NRK.

Mattilsynet kom på besøk

Men også andre skulle reagere på den dårlige laksen.

Samme dag som eksportselskapet Sjór stoppet trailerne med den dårlige laksen, hadde Mattilsynet fått tips og en melding fra Hardanger Seafood.

De fikk høre at mye av laksen på kjølelageret til Hardanger Seafood var mangelfullt bløgget.

Mattilsynet fattet et hastevedtak. Vedtaket påla eierne av slaktebåten «Seifisk jr.» å sikre forsvarlig bløgging.

Etter hastevedtaket dro Mattilsynets inspektør til slakteriet Hardanger Seafood AS på Bømlo.

Inspektøren ville også sjekke påstandene om at store mengder laks var bløt og ubløgget.

Til sammen ble 119 tilfeldige laks fra 20 ulike kasser sjekket av Mattilsynets veterinær.

Resultatet var nedslående med tanke på bløggekvalitet.

Nesten all laks inspektøren sjekket var ubløgget eller mangelfullt bløgget.

«Fisken er bløt»

Det er et krav fra myndighetene at oppdrettslaksen skal tømmes for blod, både av hensyn til bakterier, kvalitet og dyrevelferd.

I forskriften står det at ubløgget laks i utgangspunktet ikke skal brukes til humant konsum.

Og konklusjonen i rapporten fra Matilsynets kontroll var nedslående når det gjaldt spørsmålet om bløgging.

– Fisken er bløt og ved trykk deler fibrene seg, skrev Mattilsynets veterinær om en laks.

Annen laks ble omtalt som ubløgget eller feilbløgget. Et av tilsynets bilder viser laks med gråaktige gjeller, et tegn på at fisken ikke lenger er fersk.

Kun noen få laks var tilnærmet korrekt bløgget, fremkommer det i rapporten. Også i kasser på slakteriet som var merket superior fant man ubløgget og mangfullt bløgget laks.

Bedriften bestemmer om laksen mister «superior»-status

Fisken var altså langt fra prima kvalitet. Men et slikt nedslående resultat i en kontroll av Mattilsynet utløser ingen krav om at fisken skal få en annen, dårligere klassifisering.

– Det er opp til produksjonsbedriften å endre klassifisering. I dette tilfellet, Hardanger Seafood, sier Margrethe Stølen, seniorinspektør i Mattilsynet.

I dette tilfellet kunne laksen bli nedklassifisert som produksjonsfisk eller eventuelt destruert for å bli blant annet dyrefor.

Produksjonsfisk gir en langt lavere pris for oppdretter enn tilfellet er for superiorlaks. Regelverket sier at produksjonsfisk ikke kan eksporteres.

Det skal blant annet sikre laksens gode rykte og én av landets viktigste eksportnæringers renomme i utlandet.

Slik fisk kan benyttes til produksjon av bearbeidede fiskevarer i Norge, og den må foredles i Norge før eventuell eksport.

Endret ikke klassifisering

Nå var det opp til slakteriet Hardanger Seafood og Lingalaks å bestemme laksens videre ferd.

Til tross for manglene, fant slakteriet ingen grunn til å endre klassifisering. De mente laksen likevel kunne eksporteres som både superior og ordinær fisk.

Og det viste seg ikke vanskelig å finne en kjøper.

Lakseeksportøren Bravo Seafood AS meldte sin interesse for laksen på kjølelageret hos Hardanger Seafood.

Planen til Bravo Seafood hadde uansett vært å kjøpe den dårligste laksen fra Toska-partiet, såkalt produksjonsfisk,- som ikke var god nok for eksportmarkedet.

Sendt til Måløy-fabrikk

Kassene med laksen ble deretter sendt til Måløy-selskapet Babord Seafood AS. Selskapet har fabrikker både i Norge og Polen som produserer fiskeprodukter.

– Babord Seafood tok imot laksen for å sjekke kvaliteten, sier Karl Petter Myklebust, daglig leder og medeier i Bravos Seafood.

Babord bestilte prøver av laksen hos Matmiljølaboratoriet i Måløy og av et polsk firma.

Etter å ha testet bakterieinnhold konkluderte Babord Seafood med at laksen holdt god nok standard. Kun 20 kilo ble besluttet destruert.

Nærmere 50.000 kilo laks ble sendt til produksjon på Babords fabrikker på Raudeberg og i Polen.

Fremdeles var over halvparten klassifisert som superior.

Ble fiskefilet

– Der ble ikke notert avvik i form av blodutredninger i fileten, men kjøttet var bløtere i kjøttet enn det som er optimalt for filetproduksjon.

Det opplyser Simen Lyng, nestleder i Babord Seafood.

– Hva slags produkter ble det laget av laksen og hvor ble de solgt?

– Fisken ble produsert til frossen filet, porsjoner og blokk til ulike europeiske kunder. Vi har så langt ikke mottatt noen reklamasjoner på varer som har opphav fra dette partiet, skriver Lyng til NRK.

Firmaet bak bløggefartøyet «Seifisk jr.», Br Bakke, mener fremdeles at all fisk var bløgget.

Nylig var Br. Bakke i hardt vær, i en annen sak som NRK har omtalt. Mattilsynet hevdet et av deres båter i september var i ferd med å sende dødsfisk fra en Lerøy-lokalitet til slakteriet for å bli matfisk.

Endret rutinene for bløgging

Lingalaks avviser at laksen fra oppdrettsanlegget Toska N var død eller syk da den ble hentet av «Seifisk jr.».

– Kan det også ha vært dødfisk i dette partiet fra Lingalaks?

– Det var fisk som ble vurdert som svak. Fordi den ikke tålte innlasting godt ble det brukt båt som avlivet fisken ved merdkant. Det er riktig at mye av fisken var bløt, skriver direktør Nina Møgster i Lingalaks.

Både Lingalaks og Hardanger Seafood sier de har endret rutiner for kravene til bløgging etter Mattilsynets rapport.