Kritiserer permitteringsordning – foreslår lønnstilskudd

– Det har blitt vår på kysten og vi har en periode hvor vi skulle hatt fullt opp av turister. Det hadde vært en kombinasjon av skiturister fra Sør-Europa, og vi skulle hatt ganske mye turister fra nordlige Europa og Asia, sier eier og styreleder hos Hamn i Senja, Ole Henning Fredriksen.

I stedet har bedriften, som har klort seg fast på et gammelt fiskevær på yttersiden av Senja, stengt dørene og sende hjem de ansatte.

Gjestene som tidligere kom reisende fra hele verden, holder seg nå hjemme.

Etterlyser lønnstilskudd

I Hamn planlegger de å åpne dørene igjen når sommersesongen starter. Bortfallet av utenlandske turister gjør at de ser for seg å gå for halv maskin.

– Med et lønnstilskudd kunne vi hatt flere perioder med drift, selv om markedsgrunnlaget hadde vært svakere. Da kunne vi drevet i perioder som ellers ville vært tapsdrivende, sier Fredriksen.

Nav har fått nesten 360.000 søknader om dagpenger ved permittering.

Når du permitteres blir du registrert som arbeidsledig. Til sammen er arbeidsledighetsandelen soleklart høyest for overnattings- og serveringsvirksomhet, med nesten 60 prosent ledige.

Både permitteringsregelverket og kontantstøtteordningen er blitt kritisert for å føre til pasitivitet, og for at de ikke gir et insentiv for bedriftene til å holde hjulene i gang.

Holde hjulene i gang

Et lønnstilskudd kan være en god løsning i Norge, sier Simen Markussen, som er seniorforsker ved Frisch-senteret.

– Kostnadene vi i dag bruker til permitteringer, kunne vi i stedet brukt til å holde folk i arbeid i bedrifter som har en viss omsetning, men hvor verdiskapingen er redusert, sier han.

Å erstatte permitteringer med et lønnstilskudd er neppe en god ide, legger Markussen til.

– Hvis du er pålagt å lukke dørene, så er ikke dette en god modell. Da tror jeg man trenger en permitteringsmodell. Så dette er en bedre løsning i bedrifter hvor man opplever stor omsetningssvik, men som ikke nødvendigvis er pålagt å stenge.

• LES: Slik rammes norsk økonomi av korona.

– Bekymret

Etter koronakrisens utbrudd ble tiden arbeidsgiver måtte betale lønn ved permittering kuttet fra 15 til 2 dager. Dagens permitteringsregler har vært avgjørende for norsk næringsliv under koronakrisen, men at det er noen utfordringer, sier Nina Melsom, som er direktør for arbeidsliv hos NHO.

– Det er påpekt fra fagmiljøer at ordningen ikke er rigget for den ekstremsituasjonen vi når står i. NHO er bekymret for at permitterte ansatte kan bli satt til passivitet.

NHO sier at deres inntrykk er at bedrifter flest vil ha mest mulig aktivitet, sier Melsom. De leter derfor etter alternativer som kan gi økt verdiskapning og aktivitet, fremfor passivitet.

– Da er lønnstilskudd noe av det som er naturlig å se på, men jobben med å se etter de alternativene må skje i god trepartsånd, sier Melsom, og viser til samarbeidet mellom arbeidsgiverorganisasjonene, arbeidstakerorganisasjonene og staten.

– 100 prosent uproduktiv bruk av penger

Selv om det sannsynligvis ville vært en dyrere ordning for offentlige budsjetter, mener Markussen at det ville lønnet seg for samfunnet med et lønnstilskudd.

– På kort sikt er det gevinster i form av at det blir utført verdiskapning, om ikke full verdiskapning. Men det er også noen potensielt langsiktige gevinster ved at jeg tror en slik ordning kan forebygge utstøting og langtidseffekter av ledighet.

Frafall av inntekter gjør at Hamn i Senja også har lagt planlagte opprustingsprosjekt på is, sier Fredriksen.

– Med et lønnstilskudd kunne vi gjort de prosjektene, og både tilført til leverandørindustri og fått produktivitet for permitteringspengene, i stedet for at det er 100 prosent uproduktiv bruk av penger ved å la folk gå på lediggang.