Liv Heitmann (88) bor i Bærum og er glad for hjelpen hun mottar to ganger om dagen.
– I starten var de her fire ganger om dagen, men etter hvert sa jeg at to ganger går bra. Jeg liker å klare meg selv, men trenger hjelp iblant, sier Liv.
Hun anslår at det er over 20 ulike pleiere som har hjulpet henne. Liv sier hun har stor forståelse for at andre eldre er redd i disse usikre tider. Hun har selv hatt hjerteproblemer og kreft, men sier det er viktig å ikke engste seg for mye i hverdagen.
– Jeg vet jeg kan bli smittet og er i risikogruppen, men man kan ikke gå og tenke på det hver dag. Så jeg tar det som det kommer. Blir jeg syk, så blir jeg syk.
Hun sier helsepersonellet som hjelper henne ikke bruker smittevernutstyr, men hun er mer bekymret for pleierne enn seg selv. Hun ønsker nemlig ikke at de skal bli smittet.
– Smittevernutstyr er jo ikke å få har jeg inntrykket av, det er jo stor pågang på det. Et par stykker har hatt munnbind, men som regel ikke noe.
– Burde de brukt det?
– De burde hatt på smittevernutstyr for deres skyld, sier hun.
Det er kommunene som har ansvaret for hjemmetjenester og sykehjem. Staten har ansvaret for de offentlige sykehusene.
Folkehelseinstituttet skriver at hjemmesykepleiere skal bruke smittevernutstyr dersom de eldre har symptomer eller er smittet.
Bærum kommune er forelagt Livs historie og sier de følger FHIs retningslinjer for bruk av smittevernutstyr. De sier at hun i løpet av en uke har fått hjelp av seks ulike pleiere, men tilbakeviser ikke påstanden om 20 ulike pleiere over noe tid.
Rundt 80.000 i Norge er helt avhengige av praktisk hjelp som rengjøring og vask (hjemmehjelp) og 160.000 får hjelp til pleie, medisinering og stell (hjemmesykepleie), viser SSB-tall fra 2018.
Pensjonistforbundet: – Eldre lever i frykt
Leder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen, sier de ofte får telefoner fra eldre som frykter for smitte i eldrehjemmene og gjennom hjemmetjenesten.
– Vi får altfor mange meldinger av medlemmer som lever i frykt for å bli smittet fordi de får hjem pleiepersonell som ikke har smittevernutstyr, sier Davidsen.
– For å få hjelp hjemme så har en ofte flere diagnoser. Det skaper en ekstra frykt.
Pensjonistforbundet har over 250 tusen medlemmer. Forbundslederen mener myndighetens prioritering av utstyr ikke har vært god nok og ber nå om en omprioritering.
– Det har vært en veldig dårlig håndtering. De må tildele smittevernutstyr til kommunene. Jeg regner med at det skjer en prioritering mellom kommunene og sykehusene hvor kommunene nå taper, sier han.
Davidsen mener situasjonen kunne vært avverget dersom man tidligere prioriterte kommunene.
– Hovedtyngden av de syke har jo vært i kommunene og ikke i sykehusene. Man kunne forebygget at stadig flere kom til sykehusene dersom man hadde bygget opp beredskapen på en annen måte.
Kommuner med daglige bekymringsmeldinger
Styreleder i kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) Bjørn Arild Gram sier de får daglige bekymringsmeldinger fra kommuner om mangel på smittevernutstyr.
– Gjennom hele koronakrisen så har en av hovedbekymringene vært tilgangen på smittevernutstyr. Vi er forundret over at det fortsatt er et så stort tema og at man i liten grad får tilgang til det utstyret man ønsker å ha, sier Gram.
– Man har i liten grad tilført hjemmetjenesten den type utstyr den skulle ha hatt.
Han stiller og spørsmål ved den nasjonale fordelingsnøkkelen:
– Man setter spørsmålstegn ved den nasjonale fordelingen. Prisene har økt ekstremt og det er tilgang på smittevernutstyr som kommunene er opptatt av.
Han forklarer at han ikke kjenner til hvilken informasjon myndighetene sitter på, men at man nå burde se på en mulig omprioritering.
– Det ligger langt flere koronasyke i sykehjemmene enn i sykehus. Skulle man få smitteutbrudd i sykehjem, hvor folk er skral og i dårlig form, vil det få store konsekvenser.
Hdir: Beregnet fordeling
Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sier på generelt grunnlag at fordelingen er beregnet ut fra anslått behov.
– Det er en fordelingsnøkkel på utstyret som kjøpes inn til Norge. 70 prosent fordeles til sykehusene, 20 prosent til kommunene og det er en buffer på cirka 10 prosent. Det er beregnet ut ifra et forbruksmønster de siste ukene. Hvis det mangler utstyr, så må kommunene melde ifra, sier Nakstad.
Han utelukker ikke at det kan ha skjedd rapporteringsfeil i løpet av de siste ukene.
– Det kan hende at det glipper og at man ikke får meldt inn akkurat det man trenger. Da må man ta kontakt om det med, sier han.
Nakstad beklaget på Dagsnytt 18 for begrunnelsen om at offentligjøring av smittevernutstyr-tall ville spre frykt i befolkningen etter at tidligere sivilombudsmann, Arne Fliflet, kritiserte myndighetenes hemmelighold. NRK har fortsatt ikke fått innsyn i den totale oversikten over smittevernutstyr.