Helsetopper ble advart i 2009 om utstyrsmangel ved en ny pandemi

«Mangel på sentralt smittevernutstyr som åndedrettsvern (..) – tomt på sentralt lager og over alt ellers», står det i evalueringen fra OUS der de beskriver det de opplevde som de største utfordringene med influensapandemien fra 2009.

NRK har fått tilgang til evalueringen der smittevernavdelingen ved Oslo universitetssykehus advarte Helse Sør-Øst RHF om den svake beredskapen, mangel på smittevernutstyr i landet og ba dem om å ruste opp lagrene før en ny pandemi.

Nå frykter fastleger kollaps som følge av mangel på smittevernutstyr.

Evalueringen kritiserte blant annet myndighetenes håndtering av pandemien:

«Personell ble nektet tilgang til relevant smittevernutstyr som åndedrettsvern», står det.

I evalueringen skrev de videre at de opplevde at myndighetene heller prioriterte utstyr som ikke vil hjelpe pasienter dersom det ikke er bemannet:

«Man er mer opptatt av antall dyre respiratorer og annet pasientutstyr enn å hindre smittespredning i miljøet. Det er litt for sent når man står der med mye nytt utstyr og ingen som kan behandle det fordi alle ansatte er syke og ute av drift», står det i dokumentet.

Konklusjonen i evalueringen er tydelig: OUS mente Norge var heldige at svineinfluensapandemien ikke var dødeligere:

«Dersom svineinfluensaen hadde vært en mer alvorlig, dødelig pandemi, vil håndteringen av scenarioet blitt en katastrofe.»

Andre sykehusansatte ved samme avdeling bekrefter overfor NRK at de var bekymret for manglende smittevernutstyr under influensapandemien i 2009.

Klar beskjed om å ruste opp

I evalueringen står det at OUS mener et av de viktigste tiltakene for fremtidige pandemier er å sikre god tilgang på smittevernutstyr i regionene slik at avgjørende personell holder seg friske for å behandle de som blir syke.

«Tilgang på beskyttende utstyr for personell som arbeider med smittepasienter er sentralt for å få personell til a) å føle seg trygge i en smittesituasjon og b) for å beholde personell i aktivitet med syke pasienter – at ikke alle blir smittet med stort sykefravær», står det.

– Undervurderte hvor viktig smittevernutstyr var

Den gang var myndighetene og sykehuset først uenig om hvor viktig smittevernutstyr var, men myndighetene endret senere mening og bestilte 26 millioner munnbind, står det i evalueringen som er forfattet av avdelingsoverlege ved Oslo universitetssykehus Ullevål, Bjørg Marit Andersen.

Den ble den gang sendt til det Helse Sør-Øst RHF. Andersen mener beredskapen og mengden smittevernutstyr burde vært bedre da, og spesielt nå, sier hun til NRK.

– Jeg har inntrykket av at beredskapen ikke er god nok nå heller. Der ser ut som at det er en mangel på smittevernutstyr, sier Andersen.

NRK har tidligere skrevet om norske sykepleiere som fortviler over mangelen på smittevernsutstyr.

Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund, har tidligere uttalt at sykepleiere har opplevd at de må bruke engangsutstyr som smittefrakker, munnbind og masker flere ganger.

– En engangsmaske er beregnet for 3–4 timers bruk, men nå har flere kommuner regler som sier at maskene skal brukes i 8 timer. Smittefrakker som er engangsutstyr, skal også brukes flere ganger. Dette øker risikoen for smittespredning, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund.

• Les mer: Sykepleierne fortviler over mangel på smittevernutstyr: – Må bruke engangsutstyr flere ganger

Mener myndighetene brøt loven

I dokumentet mente smittevernavdelingen ved Oslo universitetssykehus at myndighetene hadde brutt loven ved å ikke sikre smittevernutstyr til helsepersonell.

«DSB bør sjekke dette opp mot arbeidsmiljølov og smittevernlov. Begge lover anses brutt for helsepersonell.»

– Det som er synd er at helsepersonell går inn i sikkerhetssituasjoner og ikke er skikkelig beskyttet. Og det er ikke i samsvar med arbeidsmiljøloven og smittevernloven, sier den tidligere avdelingslederen ved smittevernavdelingen, Bjørg Marit Andersen.

Mener DSB overså viktigheten av smittevernutstyr

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skrev sin egen gjennomgang av erfaringene i Norge og håndteringen av influensapandemien i 2009.

Formålet med denne gjennomgangen var å ta lærdom av pandemien for å være forberedt på lignende hendelser.

I DSB sin gjennomgang på 212 sider står det lite om smittevernutstyr. Det mente smittevernavdelingen til OUS var bekymringsverdig og at de burde gjort en bedre utredning av smittevernutstyr. I OUS’ evaluering står følgende om DSB sin gjennomgang av pandemien:

«Smittevernutstyr og personell som blir smittet er ikke/lite omtalt. Dette er nærmest en ikke-sak for DSB.»

Ved spørsmål om hva som skjedde med evalueringen til OUS svarer DSB følgende på mail:

«Denne saken ligger langt tilbake i tid. Tilbakemeldingen fra OUS kom etter at vårt arbeid var avsluttet. Vi tar det for gitt at sykehusets vurderinger av situasjonen med hensyn til smittevernutstyr også ble meddelt regionhelseforetaket og Helsedirektoratet.»

Helsemyndighetene hadde mulighet til å svare på om de mottok disse evalueringene og postjournalene kan være mangelfulle fra 2010.

En annen gjennomgang av DSB som handler om Norges håndtering av Ebola-utbruddet fra 2015, viser at Helsedirektoratet da ble informert om utfordringene med å innhente smittevernutstyr under større epidemier.

«Erfaringer fra ebolautbruddet i Vest-Afrika har vist at det kan være vanskelig å skaffe nok smittevernutstyr i en situasjon hvor man konkurrer med andre innkjøpere over hele verden. Det er derfor ønskelig at helseforetakene har tilstrekkelig med lagret smittevernutstyr»

Det ble denne uken klart at EU vil eksportere smittevernutstyr til Norge, etter at de nye EU-reglene skapte utfordringer for importen. Helse Sør-Øst har nå fått et nasjonalt koordineringsansvar for innkjøp av smittevernutstyr og legemidler i forbindelse med koronautbruddet.

Helsedirektoratet: – Ikke høyt nok på dagsorden

Den nasjonale beredskapsplanen mot pandemisk influensa, stiller krav til at mengde beskyttelsesutstyr skal oppdateres jevnlig og at Helsedirektoratet har ansvaret for å: «Løpende vurdere tilgjengelighet av antiviralia, personlig beskyttelsesutstyr, annet medisinsk utstyr og vurdere størrelsen på lagerbeholdningen».

Beredskapsplanen sier i tillegg at Helsedirektoratet, de regionale helseforetakene, FHI, Helse- og omsorgsdepartementet og kommuner skal:

«Ta stilling til innhold og størrelse av lagre av antiviralia, antibiotika, beskyttelsesutstyr, vaksiner»

Helsedirektoratet innrømmer at smittevernutstyr burde ha blitt prioritert høyere.

«Helsedirektoratet ser i dagens situasjon at etterlevelse av å ha tilstrekkelig lagre ikke har vært høyt nok på dagsorden. Tidligere i år sto derfor både vi i Norge og andre land i den situasjonen at det ble en generell svikt i forsyningen fra produsentene, der de fleste er i Kina, noe som gjorde det vanskelig å fylle opp lagrene.», skriver divisjonsredaktør Johan Torgersen på mail.

Han mener betydningen av et godt smittevernutstyrslager blir påpekt i den nye pandemiplanen.

«Dette ble vurdert da vi skrev den nye pandemiplanen i 2014. Vi satt da med et stort lager av munnbind som gikk i oppløsning, og vurderte den gang at det fremover ville være viktig å ha lager som kunne sirkuleres.»

De skriver at ansvaret også ligger hos andre de virksomhetene:

«Vi har derfor i pandemiplanen påpekt at alle virksomheter og kommuner skulle ta smittevernutstyr med i sine beredskapsplaner. Vi vurderer nå tilpasninger, som uten stor fare kan redusere unødig bruk av de lagrene vi har.»

Helse Sør-Øst RHF hadde ikke muligheten til å svare på om og hvorfor evalueringene ikke ble sendt til helsemyndighetene i sin helhet, men skriver på mail:

«Helse Sør-Øst RHF har etablert et felles forsyningssenter og har rutiner for sikkerhetslagre av bestemte produkter og etablering av beredskapslager. Det ble i januar 2020, i tråd med våre beredskapsplaner, besluttet å etablere et beredskapslager for smittevernutstyr. Samtidig har pandemien ført til et voldsomt økt forbruk av smittevernutstyr og en generell forsyningssvikt globalt. I Helse Sør-Øst har vi flere lagre med smittevernutstyr, og vi har ikke gått tom. Vi legger stor vekt på å skjerme de ansatte mot smitte.», skriver, kommunikasjonsdirektør i Helse Sør-Øst RHF, Gunn Kristin Sande

Helse- og omsorgsdepartementet hadde ikke mulighet til å svare på spørsmål fra NRK.