NRK Meny
Normal

Krekar hevder «organisasjonskart» var chatterom-hjelpere

OSLO TINGRETT (NRK): Italienske politi mener en plansje som ble funnet i Krekars hjem er et organisasjonskart over terrorgruppa «Rawt». Krekar hevder det er snakk om viser organiseringen av et chatterom med rundt 200 trofaste deltagere.

Mulla Krekar i retten fredag

VIL IKKE TIL ITALIA: Mulla Krekar fikk fredag forklare seg om det angivelige terrornettverket Rawt i flere timer.

Foto: Martin H. W. Zondag / NRK

Etter først å ha forklart seg inngående om sin religiøse bakgrunn, kom mulla Krekar etter lunsj fredag inn på sakens kjerne i utleveringssaken: Det angivelige terrornettverket «Rawt».

I sin utspørring av Krekar kom forsvarer Brynjar Meling inn på en plansje som ble funnet i Krekars hjem på Tøyen da han ble pågrepet i sitt hjem på Tøyen i 2012.

Plansjen inneholdt en rekke navn på personer Krekar har hatt kontakt med. Italiensk påtalemyndighet har beskrevet dokumentet som en form for organisasjonskart for Krekars angivelige terrornettverk, med celler i en rekke europeiske land.

Dette avviser Krekar på det sterkeste i retten fredag.

– Det har ingenting med Rawt å gjøre, fnyste Krekar.

– 200 var trofaste

Krekar forklarer at han helt siden slutten av 2000-tallet har holdt forelesninger på PalTalk. Etter hvert som det ble flere lyttere, opptso behovet for å utnevne administratorer som kunne holde kontroll på ulike rom.

Ifølge Krekar var plansjen som ble funnet på Tøyen en oversikt over personer som hadde oppgaver knyttet til chatterommene på PalTalk. Disse skulle ha blitt valgt ut av en form for komité.

Makwan Karim i Fredrikstad

Fredrikstad-mannen Makwan Karim ble pågrepet samme dag som Krekar, i november i fjor.

Foto: Martin H. W. Zondag / NRK

– Dette var folk som har deltatt sammen med oss på chatterom på PalTalk (nettsted, journ. anm.) i løpet av de siste årene. Antallet deltagere som har deltatt kunne noen ganger overstige 1000, men det var rundt 200 som var trofaste, sier Krekar i retten.

Andre av navnene på plansjen skulle holde egne forelesninger, eller være ansvarlige for å gjøre opptak. Blant de sistnevnte var ifølge Krekar Makwan Karim. Fredrikstad-mannen ble pågrepet sammen med Krekar i november, men hevder i et intervju med NRK at han bare kjenner Krekar gjennom sitt virke som journalist.

– Britisk etteretning visste om det

Ifølge Krekar skal en brite ha hatt ansvaret med å betale pengene til Paltalk. Overføringen skal ha vært merket med «Didi.nwe», et nettsted med tett tilknytning til Krekar.

– For det ene rommet ble det betalt 600 dollar i måneden, eller 1200 dollar hvis det var snakk om mer enn 1000 deltagere, sier Krekar.

Signe Aalling

Signe Aalling, politiadvokat i PST, bekrefter at organisasjonskartet har vært sentralt i den italienske etterforskningen.

Foto: Braastad, Audun / NTB scanpix

Mannen som betalte er en av tre personer som ble pågrepet i Storbritannia i november. I mars avgjorde britisk rett at de tre ikke kunne utleveres til Italia, blant annet av frykt for tortur.

– Britisk etteretning visste om det. Den som betalte for PalTalk måtte ta kontakt med PalTalk, og så fikk de se Visa-kortet hans. Alt skjedde i åpenhet, hevder Krekar.

Politiadvokat i PST, Signe Aalling, bekrefter at organisasjonskartet har vært sentralt i den italienske etterforskningen, men sier dette er noe hun vil komme tilbake til senere i utleveringssaken.

Krekar avviser også spørsmål om at penger som ble samlet inn av gruppen ble brukt til å kjøpe våpen, slik italiensk påtalemyndighet hevder.

– Nei, det kunne ikke gjøres. Pengene som ble samlet inn kunne ikke brukes til noe annet enn de var ment for. Dette ble bestemt av en komité, sier Krekar, som likevel ikke vil være med på at det var snakk om en form for organisasjon.

Dukket opp i 2012

Dokumentet der Rawt beskrives

I 2015 publiserte Krekar dette dokumentet, der ideen bak Rawt beskrives.

Krekar har flere ganger avvist at Rawt er et terrornettverk og mener det er snakk om en politisk plattform for et demokratisk parti i Kurdistan. I retten fredag forklarte fredag at han først begynte å bruke navnet formelt i begynnelsen av 2015, da han publiserte et 70 sider langt dokument der tankene bak Rawt beskrives.

I dokumentet, som NRK har fått tilgang til, heter det blant annet at «det du nå leser er et forslagsutkast til et politisk program som er bygget på de ideologiske fundamentene, prinsipper som vår tro og livssyn er bygget på».

Dette fikk dommer Jannicke Johannesen til å lure på hvorfor Rawt-navnet dukket opp i en rettssak mot Krekar allerede i 2012. Da haddde sakkyndig Brynjar Lia fått tilgang til dokumentene som ble beslaglagt under pågripelsen av Krekar samme år. Han forklarte da i retten at Krekar hadde til hensikt å gjøre organisasjonen til en «væpnet, operativ gruppe på sikt».

– Sto det noe om Rawt i dokumentene som ble funnet på Tøyen, spør Johannesen.

– Nei, jeg tror ikke det. Det var bare en oversikt over de ulike rommene, og hvem som skulle administrere dem, hevder Krekar.

Utleveringssaken mot Krekar og en 42-åring irakisk statsborger bosatt i Drammen fortsetter mandag. Da skal politiadvokat i PST, Signe Aalling, stille spørsmål til Krekar om hans angivelige terrornettverk.

Dommeren i utleveringssaken

Tingrettsdommer Jannicke Johannesen skal avgjøre om mulle Krekar kan utleveres til Italia.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger