Karantenehotell: Stine og 300 andre har sendt brev til justisministeren

- Det er veldig uvanlig at privatpersoner svarer i slike høringer i så stor skala, sier professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, Anna Nylund.

Regjeringen ønsker å videreføre pålagt karantenehotell for noen grupper som kommer fra utlandet. Da må smittevernloven endres, og et høringsforslag ble sendt ut i forrige uke. Svarfristen var oppsiktsvekkende kort - bare to dager, men responsen var enorm.

Engasjert

Stine Tomter (23) er student ved Høyskolen Kristiania i Oslo, og har skrevet sitt aller første høringssvar. Om det nytter, er hun usikker på.

- Men nå er jeg så engasjert og måtte bare få ned tankene mine et sted, sier hun.

- Jeg tenker jo mest på dem som sitter helt alene, selvfølgelig. Men innreiserestriksjonene rammer jo meg og min familie også.

Stine har en søster som bor i Danmark med mann og et barn på 16 måneder. Planen var at de skulle komme til Norge for å feire jul. Men med dagens regler for karantenehotell, blir det ikke slik. Søsteren er student, og kan derfor ta karanteneperioden hjemme hos foreldrene. Men det kan ikke mann og barn. De må i så fall på karantenehotell, og det er ikke aktuelt.

- Jeg synes bare det er så firkantet og trist. Ti dager på et hotellrom og 15.000 kroner før du slipper ut og kan treffe familien, sier Stine.

Forskjellsbehandling

Hun skjønner heller ikke hvorfor det skal gjøres forskjell på studenter og andre grupper.

- Jeg forstår godt studenters behov for å komme hjem til jul. Men har ikke andre også det, spør hun.

Stine har kunnet reise til Danmark et par ganger og besøke søsteren. Å ta karanteneperioden er ikke så vanskelig når du er student med fjernundervisning.

- Jeg har truffet tantebarnet mitt, men mamma og pappa som er besteforeldre får jo bare sett henne på facetime.

Les også:

• Justisdepartementet vurderer endringer i karantenehotell-ordningen
• Stakk av fra karantenehotell
• Sjekket inn og fikk sjokk

– Eksepsjonelt

Vanligvis er det offentlige organer, faglige institusjoner og interesseorganisasjoner som er med i slike høringer. I denne høringen har altså 300 privatpersoner sendt inn svar.

- Det er jo eksepsjonelt at det er så mange, sier Nylund som selv har skrevet høringssvaret fra det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø.

Hun er opptatt av at folk forstår at innreisekarantene er viktig, men setter flere spørsmålstegn ved ordningen med karantenehotell.

Det store engasjementet tror hun kommer av at så mange er direkte berørt.

- Mange nordmenn som bor i utlandet eller folk med nær familie i utlandet blir rammet av dette, særlig nå i forbindelse med julen sier hun.

Grasrota protesterer

NRK har ikke lest alle de omlag 300 høringssvarene, men bare ett av dem vi har lest er positivt. Resten har innvendinger, og her er noen av dem:

• Kravet om at en skal eie boligen en er i karantene i er for meg helt uforståelig.
• Hvorfor tvinge inn folk på karantenehotell når folk har forsvarlig sted at ta karantenen sin på?
• Alle som har en tilhørighet og forsvarlig sted å ha karantene må få slippe dette. Dere har ikke rett til å tvinge folk inn i karantenehotell.
• Er det hygienisk tilrettelagt for småbarnsfamilier når man må spise, sove og skifte bleie på en seng i et rom som ikke skal vaskes i løpet av disse 10 dagene?
• For min del sit kjærasten min på karantenehotell akkurat no - det blir ikkje julegåver i år. Dette er sjølvsagt ikkje det største problemet å ha. Heldig er eg at han kan vera her lenge. Men enkelte har kun rett på 10 dagar fri frå sine jobbar. Kva med dei?

Flere av dem som har skrevet høringssvar mener det er urettferdig at det gjøres forskjell på dem som eier bolig og de som leier. Stine avslutter sitt høringssvar slik:

– Jeg tror forresten ikke koronaviruset sprer seg noe mindre dersom du eier stedet, dessverre.

Forstår engasjementet

– Jeg forstår godt at ordningen med karantenehotell skaper stort engasjement, skriver statssekretær Lars Jacob Hiim fra Høyre i en e-post til NRK.

– Vi opplevde imidlertid stor økning i smitte fra utlandet tidligere i høst. Basert på helsemyndighetenes anbefaling fant regjeringen det da nødvendig å innføre nye krav til hvor innreisekarantenen kan gjennomføres.

Innspillene fra de mange privatpersonene er nå ifølge Hiim vurdert i forbindelse med arbeidet som nå gjøres med forskriftsbestemmelsene. Det er foreløpig bare lovhjemmelen som har vært på høring, ikke forskriften som er reglene for hvem som må på karantenehotell, og eventuelle unntak.

Regjeringen er under press i denne saken. Det er ikke bare fra privatpersoner det er kommet reaksjoner. Folkehelseinstituttet og Advokatforeningen er blant dem som er kritiske. Regjeringen gjør nå altså en ny vurdering av reglene.

– Forslag til endringer vil presentert om kort tid, men vi kan ikke si noe mer om innholdet nå, skriver Hiim.

– Helsemyndighetene viser til at det fremdeles er risiko for økt importsmitte til Norge i tiden fremover. Det er derfor fortsatt behov for å sikre at tilreisende fra land med høye smittenivåer gjennomfører karantenetiden på en smittevernfaglig forsvarlig måte, legger han til.