Justisdepartementet vurderer endringer i karantenehotell-ordningen

Henning Jakhelln Kjøita skulle gjerne betalt 5000 kroner for å bo på koronahotell med sin amerikanske kjæreste, men han får blankt nei fra helsemyndighetene.

Alle som kommer på besøk til Norge fra røde land, må som hovedregel bo på et hotell i 10 dager, før de kan besøke familie og venner. Dette gjelder uavhengig av om man har fått en negativ koronatest før avreise. Oppholdet må man betale for selv (se faktaboks).

Ordningen diskuteres nå i egne grupper på Facebook, gjerne med emneknaggen #slippossinn.

Henning Jakhelln Kjøita har vært kjæreste med amerikanske Brenna Kacar i tre år. Viruset har gjort at de ikke har møttes fysisk siden forrige jul.

– Jeg forstår at dette året har vært veldig vanskelig for mange mennesker. Jeg skjønner at når tallene går opp igjen, så må det settes inn tiltak. Men jeg forstår ikke hvorfor jeg må i karantenehotell når kjæresten min har et trygt sted jeg kan bo, sier Kacar på video fra Arlington, Virgina.

– Folk er i mye vanskeligere situasjon

Kacar skal etter planen ankomme Norge i midten av desember. De siste ukene før avreise skal hun tilbringe i karantene i foreldrenes hus, for å sikre en negativ koronatest.

Over 12 millioner mennesker er smittet av koronaviruset i USA. Kacar har forståelse for at hun må i karantene, men sier hun likevel har et lite håp om at Justis- og beredskapsdepartementet skal lette på restriksjonene.

Kacar må tilbake til USA 10. januar. Hun får altså vært om lag to uker sammen med kjæresten, etter hotellkarantenen.

Likevel ser hun mørkt på å tilbringe den første delen av norgesjulen isolert på hotell.

– Jeg har forsøkt å ikke tenke på det, fordi dette året har vært så vanskelig. Men jeg tror det blir veldig trist, om jeg skal være ærlig. Men det er folk som er i mye vanskeligere situasjoner enn meg, der de ikke får se barna sine eller familie som er syke.

Kjøita sier han har spurt helsemyndighetene om å betale 5000 kroner for å bo sammen med Kacar på karantenehotellet. Svaret fra Helsedirektoratet er at det ville vært et klart brudd på covid-19-forskriften.

– For å unngå å smitte andre skal de som er i innreisekarantene på karantenehotell holde avstand og unngå nærkontakt med andre i karantenetiden, skriver direktoratet i en e-post.

Guldvog: – Avskrekkende

Debatten hadde tirsdag kveld med flere eksempler på folk som blir rammet av karantenehotell-reglene.

Blant annet kunne ikke Susanne Kennedy og sønnen på to år bo privat i farens sjøbod.

Hun valgte derfor å bli værende i New York i stedet for å måtte ta inn på karantenehotell i Norge.

– Det var for usikkert med hvilke krav som stilles til hotellet. Hva om bagasjen ikke kommer fram. Hvem skal sørge for bleier? Hva om barnet lider mentalt av oppholdet? Skal jeg da risikere å bli anmeldt om jeg da drar til sjøboden hos far? undrer Kennedy.

Hun sier hun ikke kunne komme hjem tidligere i år da venninnen giftet seg eller da bestemoren døde. Behovet var stort for å se familie og venner.

Helsedirektør Bjørn Guldvog sier han forstår fortvilelsen hos dem som ikke får møte sine kjære.

– Men situasjonen for landet vårt er dramatisk, påpeker han.

Guldvog sier de måtte trekke en linje et sted, og at det ikke nødvendigvis er logisk for alle grupper.

Samtidig påpeker han at det har vært en kraftig reduksjon i antallet som reiser til Norge. Han innrømmer at å unngå unødvendig reiser til landet vårt har vært en del av hensikt.

– Det er et avskrekkende middel for å reise inn til landet vårt. Du skal ha veldig gode grunner for å reise hit, og det gjør vi av hensyn til befolkningens helse, og unngå smitte og utbrudd, sa Guldvog til programleder Fredrik Solvang.

På spørsmål om hvorfor studenter slipper karantenehotell, mens andre fra utlandet ikke gjør det, svarer Guldvog at det aldri blir helt rettferdig.

– Det er ikke en smittefaglig logikk, men man må trekke en strek et sted. Det er en logikk på et overordnet nivå, og det handler om å trykke ned smittepresset totalt sett, sier Guldvog.

Justisdepartementet varsler mulig endring

Statssekretær Lars Jacob Hiim (H) i justisdepartementet sier de nå jobber med en ny forskrift.

– Karantenehotell er noe vi har innført for å få bukt med importsmitte. Det er et viktig tiltak når vi ser at mange land rundt oss er røde. Den forskriften vi har nå er midlertidig. Nå jobber vi med å lage en ny lov og en forskrift, sier Hiim til NRK.

Han vil ikke garantere at det blir endringer. Hvis smittesituasjonen går riktig vei, kan de lempe på reglene. Men de kan også komme til å stramme inn om smitten øker.

– Det har kommet en del henvendelser om utslag av regelen som folk synes er urimelige. Det er av de tingene vi vil se på i forbindelse med revisjonen av forskriften. Blant annet er det mange som har tatt opp hva som ligger i egnet sted å ha karantene. Det å se på eie kontra leie er av problemstillingene vi vil se på, sier Hiim.

Han sier planen er å sende loven på høring denne uka. De er avhengig av en rask behandling for at den skal gjelde for jula. Det er ambisjonen.

• Les også: Maarten ble plassert på karantenehotell: – Følte jeg var i en skrekkfilm
• Les også: FHI: Å reise hjem til jul kan være en nødvendig reise

Professor kritisk

Anna Nylund er professor i rettsvitenskap ved UiT. Hun er kritisk til ordningen med karantenehotell, men er uenig med Kjøita i at han burde få tilbringe karantenen sammen med kjæresten.

– Ideen med karantene er jo å holde avstand til folk. Så lenge man ikke bor i Norge, og det ikke er et nært familiemedlem, så blir det annerledes, sier Nylund.

På generelt grunnlag påpeker Nylund likevel at karantenehotellene i noen tilfeller kan være i strid med menneskerettighetene. Hun viser blant annet til at bevegelsesfriheten til den enkelte hindres i for stor grad.

– Man har ikke tilgang på den friheten man har i en leilighet, hytte eller hybel. Man kan ikke dra på en sykkeltur. Da kreves det på en helt annen måte en vurdering av om det finnes andre alternativer.

Hiim mener det i praksis er de samme reglene som gjelder for en person om vedkommende er i karantenehotell eller hjemme.

– Du har lov til å gå i butikken og lufte deg, men skal ikke ha nærkontakt med noen. Det eneste vi har endret er hvor du skal ha karantene, sier Hiim.

Nylund mener også ordningen er diskriminerende overfor dem med dårlig råd.

– Norske statsborgere har rett til å komme til Norge. Om man må betale 5000 kroner for et hotell i en kort periode, kan man stille spørsmål ved hvor reell den retten er.

Nylund etterlyser også bedre klagemuligheter.

– Fordi det er et så stort inngrep må klageretten og vurderingen av om det er et forholdsmessig inngrep være reell. I dag finnes det ingen annen klagemulighet enn at man saksøker staten for brudd på menneskerettighetene, og det er ikke en reell mulighet.