Justisdepartementet om 200 gamle voldtektssaker: – Helt uakseptabelt

NRK kunne i helgen fortelle at over 200 voldtektssaker har vært under etterforskning i et halvt år eller mer, uten at det er bestemt om det skal tas ut tiltale eller ikke.

Politidirektoratet (POD) mener tallet er for høyt, og sendte tidligere i år ut et brev til samtlige politidistrikt, med krav om at det ryddes opp.

Statssekretær i Justis – og beredskapsdepartementet, Vidar Brein-Karlsen, sier til NRK at han er overrasket over det høye tallet voldtektssaker som ikke er påtaleavgjort.

– For oss er det helt uakseptabelt at så alvorlig kriminalitet blir liggende, uten at man får en avgjørelse, sier Brein-Karlsen til NRK.

– Ikke klar over antallet

I brevet som ble sendt i mai, het det at 267 voldtektssaker hadde blitt etterforsket lengre enn seks måneder. Ifølge POD har tallet gått ned, men etter det NRK forstår er det fortsatt snakk om over 200 gamle saker.

– I hvilken grad har Politidirektoratet informert om de store utfordringene på dette feltet?

– De informerer oss om den statistikken de har til enhver tid. Vi har vært oppmerksomme på at de tallene ikke nødvendigvis er veldig gode. Nå var ikke jeg klar over at det var så mange saker, og det er også noe vi kommer til å ta tak i, sier Brein-Karlsen.

• Les også: Tuva ble voldtatt: – Det var forferdelig vondt å vente på om noen skulle bli tatt

Artikkelen fortsetter.

Vil vurdere tidsfrister

Statssekretæren sier at ingen voldtektssaker bør bli liggende i et halvt år hos politiet, men ønsker ikke å svare konkret på hvor lang tid det bør ta før politiet kommer med en påtaleavgjørelse.

– Det bør skje raskest mulig, men vi skal samtidig ha respekt for at enkelte slike saker er vanskelige å etterforske. I disse sakene kreves en del informasjon, før man kan ta en ordentlig avgjørelse, sier Brein-Karlsen.

Riksadvokatens mål er at gjennomsnittlig saksbehandlingstid for straffesaker ikke skal overstige 120 dager. Dette gjelder imidlertid ikke sedelighetssaker.

Brein-Karlsen mener det er «et godt spørsmål» om det også bør settes en tidsgrense når det gjelder etterforskning av voldtekt.

– Det er noe vi må vurdere. Vi skal først og fremst sette trykk på disse sakene, og så får vi komme tilbake til om det er hensiktsmessig å sette et slikt tall, sier statssekretæren.

• Les også: Oslo-politiet innrømmer at få vil etterforske voldtekt

Riksadvokaten: – Treffer dårlig

Riksadvokaten har tidligere vurdert om det skal bli aktuelt å sette en tidsfrist for etterforskning av voldtekt, men har kommet til at det ikke er hensiktsmessig.

Førstestatsadvokat Synnøve Ugelvik hos Riksadvokaten forklarer hvorfor.

– En generell frist treffer dårlig for disse sakene, fordi de av så ulik kompleksitet. Noen av dem er svært vanskelig å etterforske. Hvis man skulle sette en tidsfrist, risikerer man at politiet skynder seg i de vanskeligste sakene. Det kan gå på bekostning av gode resultater, sier Ugelvik.

I et skriv til landets politimestre har Riksadvokaten i stedet tatt til orde for at politiet må bli flinkere til å legge en plan for fremdrift i etterforskningen.

• Les også: Juristforbundet: – Må bli høyere status å etterforske voldtektssaker