Denne uka står slaget om DNA-beviset i rettssalen

DNA er aktoratets viktigste bevis. Et sikkert bevis, mener de. Tiltaltes DNA er funnet på strømpebuksa til Birgitte.

Men han mener han aldri har truffet henne. Forsvarerne mener hans DNA kan ha kommet via en annen person. Eller en gjenstand. Den kan til og med ha kommet via luft.

I fire dager skal eksperter fortelle om beviset de har funnet.

Men er det sterkt nok? Det får vi muligens svar på i rettssalen denne uka.

Et gammelt DNA kan være av en dårligere kvalitet hvis det har blitt oppbevart feil, mener DNA-ekspert Solveig Jacobsen.

Hun er seksjonsleder for rettsgenetikk i straffesaker ved Oslo universitetssykehus (OUS).

– Det kommer også an på hvor mye biologisk materiale det var opprinnelig, sier Jacobsen.

Hun uttaler seg generelt om DNA.

Mange var på åstedet

I retten har en rekke politifolk vitnet.

Politifolk som var på åstedet etter at Birgitte Tengs ble funnet drept 6. mai 1995.

Krimteknikere. Folk fra Kripos. En lege.

Alle har i retten måttet forklare hva de gjorde. Var de uforsiktige?

Tenkte de sikring av åstedet? Forurensing av spor?

Noen har sagt de ikke brukte hansker. Andre har sagt at de gikk og tråkket rundt liket. Flere sier de ikke husker. Noen husker feil.

Metodene for sikring av et åsted var noe helt annet i 1995 enn i dag.

Det er blant annet her forsvarerne til den tiltalte mener bevismaterialet kan ha blitt skitnet til.

– De tenkte overhodet ikke sikring av åstedet, sier forsvarer Stian Kristensen.

Birgitte Tengs ble drept for 27 år siden. En 52 år gammel mann er tiltalt for drapet.

Hans DNA er altså funnet på strømpebuksa hennes. Et bevis som ble sikret i 2002.

Den gang fikk ikke politiet treff på 52-åringen. Nå er prøven analysert med ny teknologi.

– Vi mener dette er et sikkert bevis, sier aktor Thale Thomseth.

Det er satt av fire dager til DNA i retten. Aktoratet har hele tiden også vært klar på at dette er deres viktigste bevis.

– Ja, dette er hovedbeviset i saken, sier hun.

Hvor var strømpebuksa?

Et bilde av strømpebuksa til Birgitte Tengs har blitt vist i retten en rekke ganger.

Som viktig bevismateriale.

DNA fra tiltalte ble sikret på et utklipp av strømpebuksa. Utklippet ble lagt på et glass. Og nedfrosset. Men dette skjedde ikke før i oktober 1996.

DNA-eksperten mener at kvaliteten av et DNA kan tape seg over tid.

– Kvaliteten kan tape seg ved at DNA som utsettes for lys og fuktighet, vil brytes ned, sier Jacobsen ved OUS.

I retten har Thomseth sagt at det kan være snakk om forurensing i perioden mellom drapet 6. mai 1995 og oktober 1996.

Strømpebuksa har nemlig vært med på litt av en reise. Etter drapet ble strømpebuksa først fraktet til Gades Institutt i Bergen. Deretter ble den tatt med tilbake for tørking ved politikammeret i Haugesund. Så ble den sendt til Kripos i Oslo for undersøkelse.

– Det er i den perioden det kan være snakk om kontaminering. Faren for kontaminering er vesentlig mindre etter at man fikk oppbevaring på glass, sier aktor Thomseth.

Sår tvil om DNA

Forsvarer Stian Kristensen har hele tiden sådd tvil om DNA-beviset til aktoratet. Han mener det er skummelt å utelukkende basere seg på DNA-funn.

– Vi vet så mye mer om DNA i dag enn for få år siden. Vi kan avsette DNA i luft og i støv. Og vi mister hudceller hele veien, sier Kristensen.

Et DNA-funn bør kun være et av flere bevis i en straffesak, ifølge eksperter ved Oslo universitetssykehus (OUS).

«Det bør sjelden stå alene som det fellende bevis», skriver OUS på sine nettsider.

– Jeg tror flere DNA-teknikere vil være enige med oss når vi sier at DNA i seg selv er farlig å vektlegge for mye, sier forsvareren.

Også bistandsadvokat John Christian Elden har tidlig i rettssaken stilt spørsmål ved hvor sterkt DNA-beviset er.

Flere eksperter i retten

Flere DNA-eksperter skal vitne i retten over fire dager. De blir hentet inn fra både Østerrike, Nederland og England. Aktoratet vil at retten skal være trygge på den avgjørelsen de skal ta.

– Det er gjort mange analyser opp gjennom tidene. Det er gjort analyser med forskjellig metodikk. Det er naturlig at de som gjort analysene svarer for det arbeidet de har gjort, sier Thale Thomseth.

Den nye DNA-teknologien er mer sensitiv. Man trenger mindre biologisk materiale for å analysere spor. Men dette krever også en viss kontroll. Blant annet på hvem som har vært med i prøvetaking. Men også:

– Hvor prøvetakingen har foregått, hvordan prøvene er oppbevart og at man har kontroll på alle stegene i analyseprosessen, sier Jacobsen ved OUS.

Klar over utfordringer

Thomseth er klar over disse utfordringene. Rettsmedisinsk institutt (nå OUS) har hatt flere innvendinger i forhold til gammelt materiale. Blant annet i forhold til forurensing.

– Det dokumenterte vi allerede i innledningen. Vi skal selvfølgelig stille de sakkyndige spørsmål om disse vurderingene, sier Thomseth.

Hun påpeker at DNA-beviset deres er tatt fra et ekstrakt. Og at dette har vært nedfrosset.

– Så må de sakkyndige spørres om det er noen forskjell for kontaminering på det punktet.

Den tiltalte 52-åringen nekter straffskyld. Han sier han ikke har møtt Birgitte Tengs. Og han aner ikke hvordan hans DNA har havnet på strømpebuksa.

– Nei, han har ingen forklaring på det, sier Kristensen.