NRK kan i dag fortelle at det i begynnelsen av august lå over 200 voldtektssaker som har vært under etterforskning i seks måneder eller mer ved norske politidistrikt, uten at det er bestemt om det skal tas ut tiltale.
– Det tenker jeg er veldig trist, fordi det er så forferdelig vondt å gå og vente, og ikke vite hva som skjer for den som har vært utsatt for en voldtekt. Det hadde vært til stor hjelp for offeret å få en rask avklaring, slik at man kan gå videre med livet sitt, sier Tuva Strøm Johannessen til NRK.
Marerittet
Juni, i Oslo, 2006. Sommeren er på vei, og Tuva er på et utested i Oslo sentrum med noen venninner. Hun går ut for å trekke luft, og ser at en mann roper og vinker på henne på andre siden av gaten.
Tuva skjønner ikke hva mannen vil, og krysser veien. Mannen i begynnelsen 20-årene drar henne deretter bort til en gjeng, hele tiden mens Tuva roper og gjør fysisk motstand, ifølge dommen fra lagmannsretten.
Deretter blir hun voldtatt av minst én person, mens fem-seks andre står i ring rundt og ser på, holder henne fast.
– Trodde saken ville bli henlagt
Tiden etter den grove overfallsvoldtekten beskriver Tuva som å «være i en boble». Hun sliter med selvtilliten, og troen på egen verdi.
– Jeg var i sjokk, og fortrengte det som hadde skjedd. Jeg slet med skyldfølelse, og følte at jeg selv hadde et ansvar for det som hadde skjedd, forklarer Tuva til NRK.
Enda verre blir det når hun ett år etter voldtekten får beskjed om at saken er henlagt av politiet. Likevel var ikke Tuva overrasket. De negative tankene etter voldtekten har gjort henne innstilt på det verste.
– Jeg hadde følt det på meg, at det kom til å gå slik. Det bidro til den følelsen jeg hadde, at jeg ikke fortjente å bli tatt på alvor, sier Tuva, som tidligere har fortalt om opplevelsen på sin egen blogg.
Over 200 gamle saker
Politidirektoratet har nå lagt press på norske politidistrikt for å rydde opp i mengden gamle saker som er under etterforskning ved norske politidistrikt.
Fagdirektør Atle Roll-Matthiesen sier til NRK at man allerede har begynt å se resultater, men erkjenner at politiet ikke er på det nivået man ønsker å være når det gjelder å etterforske voldtekt.
– Det er ikke godt nok. Derfor har politidirektøren vært veldig tydelig overfor alle politidistriktene og politimesterne. Her skal norsk politi ha bedre resultater enn det vi har i dag, sier fagdirektør Atle Roll-Matthiesen om de mange gamle sakene.
– Kunne ta meg selv på alvor igjen
For Tuvas del tok saken en ny vending da hun i 2009 fikk beskjed om at gjerningsmannens DNA-profil hadde dukket opp i forbindelse med en vinningssak i Hedmark. Profilen var identisk med den som lå i Kripos' register etter voldtekten.
I 2010 ble gjerningsmannen dømt til fem og et halvt års fengsel i lagmannsretten.
– Hvor viktig var det for deg at en gjerningsmann hadde blitt tatt, og senere dømt?
– Det var veldig viktig, fordi jeg var veldig langt nede. Jeg hadde veldig dårlig selvtillit, og følte at jeg hadde veldig lite selvverdi. Det var tatt fra meg. Det at en person ble tatt gjorde at jeg følte meg trodd, og at jeg ble tatt på alvor. Da kunne jeg ta meg selv på alvor igjen også, og begynne å bygge opp livet mitt, sier Johannessen, som presiserer at hun hele tiden opplevde å bli tatt på alvor av etterforskerne som jobbet med hennes sak.