Joshua French
Foto: Marte Christensen / NTB scanpix

Joshua French på rømmen, planla å svømme ut av Kongo

Han bevæpnet seg med en jernstang og brøt seg ut gjennom taket, men Joshua French ble stanset i fluktforsøket. Først etter at afrikakjenneren Arild Øyen ble satt på saken, kom den fengslede nordmannen hjem fra Kongo.

– Jeg planla flukten min en hel måned, forteller Joshua French i en ny episode av NRK-podkasten «To hvite menn».

I 2014 hadde Joshua French sittet fengslet i DR Kongo i fem år etter at sjåføren han og Tjostolv Moland hadde hyret inn ble skutt og drept. Et halvt år tidligere hadde bestevennen og cellekameraten Moland blitt funnet død på cella.

French ble alvorlig syk etter å ha blitt dømt for drapet på kameraten, til slutt var han så dårlig at han fikk bo utenfor fengselet i Kinshasa.

Da rømte han.

Ti dager etter at han hadde kommet seg ut på åpen gate, ble nyheten kjent i Norge, men advokaten hans avviste at French hadde forsøkt å flykte.

– Han har trolig fått en åpen dør og gått ut av den. Jeg vil ikke kalle det er rømningsforsøk og det håper jeg kongoleserne forstår, sa Hans Marius Graasvold til NRK den gangen.

Nå forteller French at drømmen om å komme seg ut av Kongo våknet da han hadde fått hvile ut i det såkalte «safehouset».

Flyktet bevæpnet med en stang

Kongoelva mot Brazzaville

Fra Kinshasa ser man over til nabolandets hovedstad Brazzaville.

Foto: Marit Kolberg / NRK

– Jeg la merke til vaktenes rutiner. Det var et kolonihus i et finere strøk av Kinshasa, med piggtråd på murene rundt.

Her ble han passet på døgnet rundt, men en kveld i august bestemte han seg for å stikke av.

– Jeg brøt meg gjennom asbestplatene i taket og hoppet ned i hagen fra loftet. Jeg var veldig nervøs da jeg snek meg gjennom hagen. Jeg trodde at vaktene kanskje lå og sov, men tenkte at de kunne våkne.

Han hadde bevæpnet seg med en stang fra en feltseng. Da han kom til porten, hoppet han over og løp ut i gatene.

Han sier planen var å komme seg til den store Kongoelva som skiller den Den demokratiske republikken Kongo fra nabolandet Kongo-Brazzaville. Her ville han svømme over.

På rømmen i Kinshasa

Da han endelig kom ned til elva, skjønte han at han ikke kunne svømme over der. Det var for nær noen kraftige stryk og det var altfor langt over til nabolandet.

Kongoelva

Kongoelva er stor og kraftig, bare Amazonas har større vannføring. Her ser man fra Kinshasa over til Kongo-Brazzaville.

Foto: Marit Kolberg / NRK

– Jeg måtte komme meg lenger opp for å klare å svømme over. Jeg regnet med at jeg måtte komme meg 30–40 kilometer lenger opp. Elva er veldig stri. En annen plan var å gå ned til Angola, hvilket er 100 kilometer, forklarer han.

Mens han gikk langs elva ble han oppdaget. En fengselsansatt kjørte tilfeldigvis forbi i en taxibuss og varslet fengselet om nordmannen som var på flukt.

– Jeg løp som bare det nedover gata med alle vaktene etter meg. Så det var liksom en hvit mann i Kinshasa som løp med fem tungt bevæpnede vakter etter seg. Det var en kort, liten, rask en, som tok meg igjen til slutt og spente beina mine. De skjøt i lufta så folk skulle holde seg unna og jeg ble lempa bak i bilen.

Dermed ble det slutt på oppholdet i egen bolig. Joshua French måtte tilbake til timannsrommet i Ndolo-fengselet.

 Ndolo-fengselet i Kinshasa

Ndolo-fengselet i Kinshasa.

Foto: Marte Christensen / NTB scanpix

Han sier at han aldri hadde trodd han skulle bli værende i Kongo i åtte år.

– Jeg så for meg noen uker, vi hadde jo ikke gjort noe galt. Jeg så for meg at dette ville bli oppklart i avhørene og at vi ville komme oss unna med det, sier French.

Afrika-diplomat satt på saken

Men de to nordmennene kom seg ikke unna etter noen uker. De ble dømt til ni dødsstraffer til sammen, etter at sjåføren deres Abedi Kasongo ble drept langs veien i jungelen i 2009.

I år etter år reiste representanter fra det norske Utenriksdepartementet til DR Kongo for å prøve å jobbe fram en løsning med kongoleserne. Både soningsoverføring og benådning ble diskutert, mens årene i fengsel gikk.

En dag i 2015 ble den tidligere ambassadøren Arild Øyen kontaktet av norsk UD. Opp gjennom årene hadde han og kona knyttet mange kontakter i en rekke afrikanske land, også i Kongo. Ville han forsøke å finne en løsning på denne vanskelig saken?

Han var egentlig nylig blitt pensjonist da UD slo på tråden.

Arild Øyen

Den pensjonerte ambassadøren sier det viktig å understreke at det var kongoleserne som sørget for at Joshua French til slutt fikk reise til Norge.

Foto: Irina Tjelle / NRK

– Hva trigget deg?

– At vår utenriksminister ville ha meg, selv om han visste at jeg hadde avvikende syn på noe av det som ble gjort i saken. Norske initiativer hadde de beste intensjoner, men ble ofte oppfattet som en intervenering i interne saker i Kinshasa, sier Øyen.

Han mener det var tydelig at Kongos president Kabila fra starten av hadde svært lite å tjene på å benåde en utenlandsk fange, som var dømt for blant annet spionasje og drapsforsøk. DR Kongo har 80 millioner innbyggere og deler av landet er preget av politisk uro.

Å skulle løslate Joshua French var ingen innenrikspolitisk vinnersak.

– Hvis vi snur saken, og prøver å se det fra norsk side, hvordan vi reagerer når utlandet vil diktere oss og fortelle oss hva vi bør gjøre, så bør vi forstå at denne saken var komplisert, sier Øyen.

Joshua French sammen med Kari Hilde French under domsavsigelsen

Kari Hilde French flyttet til Kinshasa og besøkte sønnen jevnlig i fengselet. Her har hun hatt med mat og drikke til ham under rettssaken etter Molands død.

Foto: Marit Kolberg / NRK

Møte mellom de to familiene

I podkasten forteller Arild Øyen om den lange veien fram mot løsning. Hvor mange mennesker som jobbet hardt i årevis, hvor mange i det kongolesiske maktapparatet som måtte være enige, og hvor enorm innsats som ble lagt inn fra både kongolesisk og norsk hold.

Han trekker fram avtalen om erstatning, som moren til Joshua French og enken etter den drepte sjåføren, kom fram til. Det var et vendepunkt i saken.

De to møttes på kontoret til Milenge Mwenelewata. Han er visepresident i kirkenettverket ECC, Église du Christ au Congo og hadde engasjert seg i saken.

– Verken den norske eller den kongolesiske regjeringen ville involvere seg direkte i en slik avtale. Derfor var det behov for at kirken kunne tilrettelegge for forsoning mellom de to familiene, fortalte kirkelederen Milenge Mwenelewata NRK om arbeidet i kulissene den gang.

Milenge Mwenelewata

Milenge Mwenelewata spilte en sentral rolle i løslatelsen av Joshua French.

Foto: Christine Præsttun / NRK

Øyen: – Kongoleserne løste saken

Arild Øyen trodde han skulle jobben med Kongo-saken i et par måneder, da han takket ja i 2015. Først våren 2017 kom det en løsning i den betente saken.

Bare timer før en ny regjering skulle i statsråd i Kongo, skrev justisminister Alexis Thambwe under på det nødvendige dokumentet for å overføre Joshua French til Norge på humanitært grunnlag.

– Alle som hadde drevet med denne saken tidligere, hadde sagt at denne saken lar seg ikke løse. Det tok mye, mye lengre tid enn jeg hadde drømt om.

Øyen understreker at det var kongolesere som til slutt løste det hele.

– Det var kongoleserne som tok avgjørelsen, det var de som klarte det. Jeg har bare vært en slags mellommann. Jeg er veldig takknemlig overfor justisminister Thambwe og mange andre, sier Øyen i dag.

French: – Oppriktig takknemlig

NRK møter Joshua French hjemme i Vestfold

I podkasten «To hvite menn» snakker Joshua French med NRKs reporter Runar Henriksen Jørstad.

Foto: Margret Helland / NRK

Hjemme i Norge sier Joshua French at han er oppriktig takknemlig for det arbeidet Utenriksdepartementet har lagt ned i denne saken.

– Det er helt utrolig den innsatsen de har lagt ned og jeg er veldig takknemlig for det de har gjort. Etter hvert brukte de masse tid, og mange ulike personer prøvde å løse denne saken. Arild Øyen brukte flere hundre døgn på meg. Og han klarte det jo!, sier French i siste episode av «To hvite menn».

Han sier at han har fått ulike reaksjoner etter at han har fortalt sin historie fra Kongo:

– Noen har reagert litt på at jeg fortalte at vi har vært leiesoldater, for i Norge er det ikke veldig populært å si det. Men dette er min historie og ikke noe jeg holder på med lenger. De fleste reaksjonene har vært støttende. Mange er glade for at jeg har vært så ærlig, at jeg forsvarer min historie og at jeg høres sterk og klar ut etter så mange år i fengsel i Kongo, sier French.