Tall fra Folkehelseinstituttet slår fast at lavt utdannede lever kortere enn de med høy utdanning. Forskjeller i hva slags yrke man velger er en av årsakene til den sprikende levealderen. De med lavere utdannelse har gjerne en mer fysisk anstrengende jobb, og det påvirker helsa, ifølge instituttet.
– Man ser de sosiale forskjellene flere steder i samfunnet. I tillegg til at de med lav utdanning dør tidligere er de mer syke og de mottar også oftere uførepensjon, forteller Espen Dahl som har forsket mye på helse- og sosialpolitikk.
- Les også:
Røyking avgjørende
Ifølge Dahl er det flere årsaker til at forskjellene er så store, men ulike matvaner, forhold til alkohol og røyk spiller inn.
– De med høy utdanning sluttet å røyke først, men nå ser vi at også de med lavere utdanning kommer etter.
Bjørn Heine Strand fra Folkehelseinstituttet står bak forskningen som viser de sprikende tallene. Han er enig i at røyking har mye å si.
– Vi ser at flere lavt utdannede dør av lungesykdommer og dette skyldes ofte røyking.
- Les også:
– Gener også viktig
De med høyere utdanning røyker mindre, trener mer og har et sunnere kosthold, ifølge forskningen.
Men det finnes selvfølgelig folk som går imot denne statistikken, understreker Strand.
Lillian Bråthen er 69 år og har ikke annen utdannelse enn grunnskolen. Likevel er hun frisk og rask, og har alltid vært bevisst på helsa.
– Jeg har aldri røyka, men jeg burde helt sikkert ha trimmet mer. Men jeg spiser sunt også har jeg nok gode gener, som jeg tror også spiller inn, sier hun.
Ektemannen Dag Tveit Bråthen (73) tok i sin tid en mastergrad og er ikke overrasket over forskningen.
– Jeg tror det har med holdninger å gjøre. Kanskje de med høyere utdanning velger å leve litt annerledes, og de har kanskje også anledning til å leve litt bedre, sier han.
- Les også:
Mange faktorer som spiller inn
Også forsker Espen Dahl tror økonomi spiller inn.
– Hvis man vokser opp i et lite helsebringende miljø og kanskje presterer litt dårligere på skolen så kan man falle utenfor. Får man en jobb der arbeidsmiljøet er krevende og lønnen er dårlig, så kan det gjøre at man blir mer stressa.
– Det er summen av påkjenningene og belastningene som slår ut og avgjør hva slags helse man får, sier Dahl.