I dag kan lektor Anders (35) forvente å leve nesten seks år lengre enn jevngamle Ola, som ikke har høyere utdannelse. Den samme forskjellen ser vi blant kvinner, hvor forventet levealder blant dem med høyere utdanning er fem år mer enn for dem uten studiepoeng. Velger høyt utdannede kvinner og menn å fortsette på en forskerkarriere, kan de forvente å leve enda litt lengre enn sine jevngamle kamerater uten doktorgrad.
Forskjellene har økt siden 1960-tallet. Samtidig har andelen med høy utdanning vokst. I dag har 23 prosent av befolkningen kun grunnskole, mot 47 prosent i 1980 og 40 prosent i 1990.
Folkehelserapporten for 2014 understreker at helsa vår er god. Vi lever stadig lenger. For hvert tiår som går, øker vår forventede levealder med to år. Slik har det vært i 200 år. Men bak de fine tallene skjuler det seg en skjevhet som velferdsstaten Norge ikke kan være like stolt av. I samtlige analyser som presenteres i den flere hundre sider lange rapporten om vår helsetilstand anno 2014, finner vi betydelige forskjeller mellom de som har høy utdannelse og god lønn, og de som ikke har det.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Forbløffende forskjeller
I dag er én av seks åtteåringer og én av fem ungdomsskoleelever overvektige. På videregående skole er det enda flere, og i slutten av tenårene er én av fire for tunge.
Blant barn med lavt utdannede mødre har en betydelig større andel fedme enn de med høyt utdannede mødre.
Vi finner det samme mønsteret av helseforskjeller blant voksne når vi ser på kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes, psykiske lidelser og demens. Hva så med ulykker og skader? Jo, der er det også klare sosiale forskjeller, både for barn og voksne.
Unge menn med lav utdanning har spesielt høy risiko for å dø i trafikkulykker, høyere enn i Danmark for eksempel.
Omfordeling av ressurser står høyt på agendaen i det norske velferdssamfunnet. Også barns oppvekstvilkår har høy prioritet gjennom foreldrepermisjon og barnehager. Vi har relativt små inntektsforskjeller, mindre fattigdom og høyere arbeidsdeltakelse enn mange andre europeiske land.
Likevel er klasseforskjellene i levealder like store som i Spania, Frankrike og England. Dette har forbløffet både forskere og politikere i flere år.
Hva ligger bak de overraskende helseforskjellene?
Plan mot fire faktorer
En fersk kunnskapsoppsummering fra Høgskolen i Oslo og Akershus viser at sammenhengen mellom sosial posisjon, helse og dødelighet er komplisert. Helse og levevaner oppstår ikke i et tomrom, men henger tett sammen med samfunnsforhold og ikke bare den enkeltes valg.
Verdens helseorganisasjon beskriver hjerte- og karsykdom, kreftsykdommer, KOLS og diabetes som vår tids store helseutfordring både i rike og fattige land.
For å redusere dødeligheten av disse sykdommene har Verdens helseorganisasjon vedtatt en handlingsplan rettet mot fire kjente risikofaktorer: Tobakk, usunt kosthold, fysisk inaktivitet og skadelig bruk av alkohol.
Røyking kan forklare nesten halvparten
Siden midten av 1990-tallet er andelen dagligrøykere halvert til omkring 15 prosent av alle over 15 år.
Men igjen finner vi store ulikheter bak dette tallet: Blant lavt utdannede er 25 prosent dagligrøykere, mot bare sju prosent blant de med høyere utdanning. Dette er faktisk europarekord i røykeulikhet, og det er dramatisk når vi vet at røyking er årsak til hvert tredje dødsfall mellom 40 og 70 år.
Menn med høy sosial posisjon var de første som begynte å røyke i Norge, og de første til å slutte. Kvinnene begynte å røyke senere enn menn og har de siste tiårene ikke vært like ivrige til å stumpe røyken for godt.
Nå ser vi konsekvensene av dette i form av økende forekomst av KOLS og lungekreft blant kvinner. I dag er lungekreft den kreftformen som tar flest liv i Norge, og siden 2001 har flere kvinner dødd av lungekreft enn av brystkreft. Nye studier viser at røyking alene kan forklare nesten halvparten av ulikhetene i levealder.
LES OGSÅ: Venter flere psykisk syke
Er stillesitting den nye røyken?
Når røykeepidemien etter hvert ebber ut og andelen røykere i de lavere utdanningsgruppene også går ned, vil trolig utdanningsforskjellene i dødelighet minske. Eller vil de det? Noen mener at stillesitting er den nye røyken. Vi har også store sosiale forskjeller i overvekt og fysisk inaktivitet, og disse faktorene er med på å forklare forskjellene i levealder i Norge.
En fersk internasjonal studie viser at 94 prosent av utdanningsforskjellene i levealder hos menn i Norge kan forklares av fire faktorer: fysisk inaktivitet, alkohol, røyking og overvekt. Det betyr at mer enn 9 av 10 dødsfall blant de med lav utdanning ville vært utsatt hvis de hadde samme vaner som de med høy utdanning. For kvinner var den tilsvarende andelen 59 prosent, det vil si 6 av 10.
For andre europeiske land var disse faktorene mindre viktige for utdanningsforskjellene i dødelighet. For menn i Belgia og Tsjekkia kunne mindre enn 30 prosent av ulikhetene forklares av disse faktorene, og for kvinner mindre enn 35 prosent. Forskjeller i helseatferd er altså spesielt viktige for utdanningsulikhetene i levealder i Norge.
Så, er det et paradoks?
Helseulikhetene er kanskje et paradoks, men ikke en gåte. Vi vet hvordan forskjellene vedlikeholdes. Forskjeller i vaner – med røyking som den viktigste enkeltfaktoren – kan gi et svar på det norske helseparadokset. Dette gir også håp om at vi kan få mindre ulikheter i fremtiden ved å gi alle samme muligheter for sunnere valg. Det er avgjørende at dette skjer tidlig i livet, gjerne allerede i barnehagen og i skolen, når helsevanene utvikler seg.
Ulikheter i helse er i stadig forandring og derfor er det også viktig å følge med på utviklingen, analysere om tiltak faktisk virker, og om de øker eller jevner ut sosiale helseforskjeller.
Folkehelserapporten er en påminnelse om at selv om vi ligger høyt på velferd og helse i Norge, finnes det en vesentlig ulikhet bak tallene som kanskje er enda viktigere å snakke om enn den generelle helsetilstanden: Den vedvarende sosiale ulikheten som gir seg utslag i ulikhet i helse.
