Kjente fuglearter i ferd med å forsvinne

Et mer intensivt jordbruk fører til massiv fugledød, og på 30 år mistet Europa 421 millioner hekkefugler. I Norge har 75 prosent av vipe-bestanden forsvunnet.

Vipe

VIPE: Resultatene fra NOFs landsdekkende kartlegging av vipe som «Årets Fugl» i 2012 indikerer en samlet nedgang på 75 prosent i Norge i løpet av de siste 15–20 år.

Foto: Jan Erik Røer

Forrige uke skrev NRK om at verdens insekter vil være utryddet innen et århundre om insektdøden fortsetter i samme takt.

Mange har tatt kontakt med NRK med bekymring om fuglebestanden. Den er også minkende i områder med mer intensivt jordbruk.

Flere fuglearter er kraftig redusert på nasjonalt nivå.

  • Vipe: 75 prosent borte på få tiår.
  • Storspove: 30–50 prosent borte på få tiår.
  • Sanglerke 30–50 prosent borte på få tiår.

– Disse fuglene spiser for en stor del insekter og bløtdyr. Siden fugler er gode miljøindikatorer, tyder det på at også lavere ledd i næringskjeden er påvirket, sier Martin Eggen, naturvernrådgiver i Norsk Ornitologisk Forening.

Intensiv drift

NRK har også fått e-poster fra folk som ser mindre aktivitet på fuglebrettet

– Av fuglene på brettet er det to arter som er rødlistet, og det er gulspurv og stær. Ikke overraskende er begge disse to artene kulturlandskapsarter, altså knyttet til jordbruksareal og blir påvirket av hvordan vi utnytter arealene i kulturlandskapet. De andre artene på brettet klarer seg stort sett godt, og er mer knyttet til skog og kultiverte områder som villastrøk, sier Eggen.

Som NRK skrev sist helg forsvinner insektene sjokkerende fort. Dette bør bekymre oss alle, mener forfatterne av rapporten, for insektene er hjertet i alle næringskjeder.

Ornitologer, som følger fuglebestanden i Norge, beskriver situasjonen i mange jordbrukslandskap som «den stille våren».

– Mange av artene tilknyttet kulturlandskapet sliter med de intensive driftsformene i det europeiske landbruket, sier Eggen.

Han sier mye areal er ute av drift, og at områdene som er igjen drives mer intensivt. Dermed blir det mindre mat å finne, skjulestedene forsvinner og fugleegg knuses i maskinene.

– I likhet med insekter er fugler også viktige for mennesker, jordbruket og økosystemer. De regulerer insektbestander og sprer frø. For svært mange mennesker er de bindeleddet til landskapet, siden de ulike artene er knyttet til ulike habitat og med ulike preferanser, sier Eggen.

Åkerrikse
Foto: Ingar Støyle Bringsvor
En rekke fuglearter knyttet til kultur- og jordbrukslandskapet er i tilbakegang.

421 millioner hekkefugler forsvant

De siste 30 årene har Europa mistet 421 millioner hekkefugler, og ikke minst er det de vanlige og kjente fugleartene som det er blitt færre av. Gråspurv, sanglerke og stær er blant artene vi mister i enorme antall.

Siden jordbruksareal bare dekker rundt tre prosent av Norge, har de stadige reduksjonene i hekkebestandene knyttet til kulturlandskapet ikke voldsomme utslag på det totale antallet fugler i Norge.

Men i mange jordbrukslandskap, og særlig i de mest intensivt drevet, er forandringen allerede nå merkbar. Arter er i ferd med å forsvinne.

VANT FORSKERPRIS: Avdelingen med 13 barn i ett-toårsalderen i Røysing barnehage mottok forrige uke forskerfrøprisen. Prisen deles ut hvert år av Naturfagsenteret til to barnehager.

Tiltak

Truslene og årsakssammenhengene er sammenfallende for mange av artene, og tiltak som gagner en art vil kunne bedre bestandssituasjonen for flere.

Bevaringsrettede virkemidler for truede fuglearter i jordbruket innbefatter tiltak som:

  • Utsatt slått og endret slåttemønster i utvalgte områder.
  • Utsatt eller mindre gjødsling.
  • Bevaring av kantsoner.
  • Heving av grunnvannsnivå.
  • Mosaikk-jordbruk
  • Opprette dammer og andre friarealer for fugler i jordbrukslandskapet.

Mye handler om at bøndene må sette igjen arealer som skaper mangfold.

– Vi har forståelse for at bonden er næringsdrivende, og det koster å sette igjen areal. Myndighetene gjør noe, men på langt nær nok. I tillegg må vi stanse nydyrkingen av myr og fuktareal, mener Eggen.

– Vi mener utformingen av tiltakene burde rettes mer inn mot å sikre funksjonsområder/leveområdene for truede arter som vipe og storspove og andre fugler. En ordning med differensiert tilskudd for fangdammer etter nytten for truede arter i kulturlandskapet vil kunne stimulere grunneiere til å bruke større arealer av eiendommen til formålet, og sikre at utformingen skaper ekstra gunstige forhold for fugler, sier Eggen.

Han mener det kreves mye mer penger for å ta vare på et kulturlandskap med plass til et rikt naturmangfold.

– Vi må øke støtten til kulturlandskapet. I dag finnes det tilskuddsordninger (som SMIL og RMP). Her må det kanaliseres inn mye mer penger, og tilskuddene må rettes mot et bredt spekter av naturfremmende tiltak. Driftsvansketilskudd til skjøtsel og drift av ugjødsla og upløyde områder som slåttemarker og naturbeitemarker, tilrettelegging av dammer og fuktareal, åkerholmer, randsoner, veikanter, bekker og dammer. Det vil hjelpe truede fuglearter, og gi bedre økosystemtjenester og hjelpe insekter og annet naturmangfold, sier Eggen.

Statssekretær: – Ordningene er gode

Miljødirektoratet sier de mest aktuelle tilskuddsordningene er gjennom regionalt miljøprogram.

– Et eksempel er tilskudd til utsatt slått for å legge til rette for hekking av åkerrikse i flere fylker. Andre tiltak for å ivareta miljøtilstand i våtmark og vannveier knyttet til jordbruksarealer er aktuelle for flere vannfugler og vadefuglarter. I jordbrukslandskapet er det press på slike arealer, men både miljøforvaltningen og landbruksforvaltningen har ordninger som skal bidra til å ivareta slike leveområder, sier seksjonssjef Aina Holst i Miljødirektoratet.

Statssekretær Atle Hamar i Klima- og miljødepartementet sier til NRK at tilskuddsordningene er en svært viktig del av arbeidet for å ta vare på arter.

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er en særskilt ordning som finansieres fra både Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet med til sammen 33 millioner kroner i 2019. 41 jordbrukslandskap rundt om i landet med store miljøverdier og kulturminner forvaltes og skjøttes spesielt.

– For verneområder er det en tiltakspost. Søknadene går via fylkesmennene og det er Miljødirektoratet som fordeler tiltaksmidlene, sier Hamar.

– Hvor mye penger som utbetales, varierer noe fra år til år. Eksempelvis var tilskuddsposten til trua arter og naturtyper i 2018 på 48 millioner kroner, mens Spesielle miljøtiltak i jordbruket samme år hadde en ramme på 95 millioner kroner og Regionale miljøprogram 432,2 mill. kroner. Det er regionale og lokale prioriteringer hvilke tiltak disse midlene brukes på, sier han.

Men Norsk Ornitologisk Forening sier dette ikke er nok, og at fuglebestanden minker.

– Mitt inntrykk er at de eksisterende ordningene er gode. Selv om mer penger kunne bety flere tiltak, mener vi med en god innretning på ordningene på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå vil kunne oppnå gode resultater, svarer Hamar.

Bønder merker nedgang

Frøydis Haugen, andre nestleder Norges Bondelag

BRYR SEG OM FUGLELIVET: Andre nestleder Frøydis Haugen i Norges Bondelag sier bøndene er opptatt av å ta vare på fuglelivet.

Foto: Norges Bondelag

Andre nestleder Frøydis Haugen i Norges Bondelag sier de får tilbakemeldinger fra bønder som har merket nedgangen og som synes det er trist.

– For å kunne motta produksjonstilskudd, er det krav til norske bønder at de ikke endrer strukturen i jordbrukslandskapet. Sammenslåing av jorder, som er typisk for intensiv drift, er derfor ikke vanlig i Norge. Samtidig vet vi at jorder og åkrer går ut av drift når effektivitetskravene til bonden øker, og kulturlandskapet gror da igjen. Dette er allikevel ikke nok til å forklare hele nedgangen for disse artene. Vi må også vite hvordan disse artene klarer seg i overvintringsområdene i Sør-Europa og Nord-Afrika for å se hele bildet av tapsårsaker, sier andre nestleder i Norges Bondelag, Frøydis Haugen.

Hun mener bøndene er opptatt av å av ta vare på artene som lever i jordbrukslandskapet.

– Norge har et ansvar for å legge til rette for at fuglene som kommer hit kan få fram kullene sine. Hvert år bruker vi mange millioner over jordbruksavtalen for å stimulere til beiting i jordbrukslandskapet. Nytt i år er at det også gis midler for å ta vare på pollinerende insektarter, noe som også kommer disse fuglene til gode, sier Haugen.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger