Vindkraft splitter natur- og miljøvernbevegelsen: – En rimelig pris å betale for å redde kloden

Mens myndighetene utreder vindkraft på halve Norges landareal, er miljøorganisasjonene splittet. – Vindkraft er ikke den energiløsningen som gir minst tap av natur, sier styrelederen i DNT.

Vindkraftanlegget på Midtfjellet, Fitjar

MIDTFJELLET: Stadig flere kommuner får vindkraftanlegg som dette på Midtfjellet i Fitjar kommune i Sunnhordland. Men skepsisen er stor, også i miljøbevegelsen.

Foto: Siri Løken / NRK

Det blåser friskt på Midtfjellet i Fitjar kommune. Godt synlig i landskapet ruver 55 vindturbinene som et symbol det grønne skiftet og overgangen fra fossil til fornybar energi.

Mens turister strømmer til Norge for å se på naturen, utreder myndighetene nå vindkraft på halve Norges landareal.

Per Hanasand

KRITISK: Styreleder i DNT Per Hanasand er bekymret for omfanget av vindkraftutbyggingen på det norske fastlandet.

Foto: Marius Dalseg Sætre / Den Norske Turistforening

– En skjebnetid

– Jeg opplever at vi er inne i en skjebnetid for norsk natur, sier Per Hanasand, styreleder i Den Norske Turistforening (DNT).

Han ser med bekymring på de storstilte planene. Flere steder har interessekonfliktene vist seg: Mellom grunneiere som ser sitt snitt til å tjene penger og naturvernere som ønsker inngrepsfri natur.

– Vindkraft i Norge vil foregå langs kysten og i fjellheimen. Det er veldig synlig og hørbart. Dessuten har vi et krevende landskap der fjell må skjæres til for å bygge veier. Det er ikke slik som i Danmark, der alt ligger flatt og til rette, sier Hanasand.

Mens ordførere tar til orde for at inntekter fra vindparkene er helt nødvendige, frykter NHO at over hundre meter høye vindturbiner vil ødelegge for reiselivet.

Naturvernforbundet ønsker langt strengere krav til utbygging av vindkraft på land, og håper den nye nasjonale rammen for vindkraft vil bidra til å synliggjøre tydeligere hvilke områder som ikke skal bygges ned.

Vindmøller Smøla

GIGANT: Flere steder i landet bygges og planlegges det vindturbiner på over 200 meter. Her fra vindkraftparken på Smøla.

Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix

– Trenger en løsning med minst mulig tap av natur

Men ikke alle miljøvernerne er like kritiske.

– Menneskets velferd er dramatisk truet av klimaendringer. Vi er nødt å bruke energi som produseres av sol og vind, og det skjer der vi bor, sier Marius Holm, daglig leder i miljøstiftelsen Zero.

Holm understreker at utbyggingen ikke må gå på bekostning av biologisk mangfold eller urørt natur, men mener likevel at vindkraft må aksepteres.

– Vi må akseptere at energibruket er synlig, men vi oppfordrer jo myndigheten til å ha en restriktiv praksis, sier Holm.

For tiden raser en debatt om vindkraftanlegget som er under utbygging på Storheia i Trøndelag. Samtidig melder flere seg inn i Naturvernforbundet, blant annet på grunn av den store debatten om vindkraftutbyggingen.

Hanasand i DNT er ikke overrasket. Han maner myndigheten til å ha to tanker i hodet på en gang.

– Dette er et alvorlig inngrep i naturen. Vi er i ferd med å ødelegge den vakre naturen som folk kommer hit for å se. Norge trenger en klimaløsning som påfører oss minst mulig tap av natur.

Vindmøller under oppføring, Roan vindpark

ROAN: Bilde viser Roan vindkraftpark under oppføring sommeren 2018.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden

– Finnes ingen økonomisk effekt

– Vi kommer nok til å se flere vindmøller enn det vi ser i dag. På sikt vil det generere verdier, verdiskapning og arbeidsplasser i kommunene, har olje- og energiminister, Kjell Børge Freiberg (Frp).

Men professor i norsk samfunnsøkonomi ved NHH, Øyvind Anti Nilsen, er ikke enig. Nilen har sammen med en tysk kollega undersøkt hva det betyr for lokalsamfunnet at de får etablering av vindkraft i sitt fylke.

– Det finnes ingen økonomisk effekt for disse samfunnene, har han tidligere uttalt til NRK.

Sammenligner vindparker med vannkraftutbyggingen

Hanasand i DNT sammenligner den ventede utbyggingen med vannkraftutbyggingen på 1970-80-tallet.

– Vi gjentar nå mye av det som skjedde med vannkraftens storhetstid. I mitt hjemfylke Rogaland er nitti prosent av elvene lagt i rør. Å gjøre irreversible inngrep i naturen virker meningsløst. Vi mener vindkraft ikke er den energiløsningen som gir minst tap av natur, det er heller motsatt.

Marius Holm

ZERO: Marius Holm, daglig leder i miljøstiftelsen Zero.

Foto: Rolv Christian Topdahl / NRK

Holm i Zero mener Norge må ta et internasjonalt ansvar for å sørge for grønn energi.

– Mange land har et energisystem som i fremtiden vil måtte basere seg nesten utelukkende på sol og vind. Da trenger de Norge som en partner for å fase ut fossil energi, sier Holm og viser til den norske vannkraften.

– Vi har en svært, svært lang kystlinje. Vi har et enormt vindpotensial. Å bruke noe av det til å løse den største miljøutfordringen vi står overfor i vårt århundre, synes jeg er rimelig. Det er prisen å betale for å sikre at jordkloken også for kommende generasjoner er til å leve på.

NVEs forslag til en nasjonal ramme skal leveres til departementet 1. april 2019.