– Påstander om fryktkultur og sosial dumping er urettferdige

– Vi samarbeider med Arbeidstilsynet og er åpne overfor dem. Vi har ingenting å skjule og gir dem all informasjon de ber om. Våre kunder er bekymret og forventer at anklagene vil bli tilbakevist, sier administrerende direktør Vikramjit Grewal, i Tata Norge til NRK.

NRK treffer Vikramjit Grewal og den nordiske kommunikasjonsdirektøren Jirimiko Oranen på det norske hovedkontoret i Nydalen. Her jobber 40 IT-eksperter, i tillegg til de mer enn 500 IT-arbeidere som jobber omkring i norske bedrifter.

Tata-toppene innrømmer at NRKs reportasjer om arbeidsforhold for indiske IT-arbeiderne på norske arbeidsplasser er en belastning for selskapet. LO-forbundet El og IT har blant annet gått hardt ut med påstander om sosial dumping.

Tata sliter nå med ettervirkningene, med pågang fra bekymrede kunder, som er noen av landets største selskaper.

– Anklagene er urettferdige og usanne, sier Tata-toppene til NRK.

• Les også: Garanterer Vipps-arbeidere full anonymitet
• Les alt om utflagging av norske arbeidsplasser her

Tar anklagene alvorlig

– Vi er ikke perfekte, og viser det seg at vi har gjort noen feil i forhold til norske regler, vil vi sette i gang med umiddelbare tiltak. Vi tar anklagene og denne granskingen alvorlig, sier Grewal.

Tatas ledelse tilbakeviser at det råder en fryktkultur i selskapet, slik flere har fortalt til NRK.

• Les også: En varsler forteller

– Vi kjenner ikke til noen fryktkultur. Interne undersøkelser viser svært høy score på tilfredshet blant ansatte og vi greier å holde på folk. Dersom noen av medarbeiderne i Norge er så misfornøyde, får de bare slutte. Arbeidsmarkedet for høyt kvalifiserte arbeidstakere er godt, og de ville eventuelt ikke hatt noen problem med å skaffe seg andre jobber, sier Grewal med et smil.

Ubeleilig gransking

NRK har i mange uker prøvd å få et intervju med den norske toppledelsen i Tata, men er i stedet blitt henvist til telefonintervjuer med kommunikasjonssjefen i Helsinki.

Nå erkjenner Tata-ledelsen at de må være mer synlige og offensive i Norge. For medieomtalen har vært skadelig.

– Det er ikke sant alt som er skrevet. Dette intervjuet er et av tiltakene vi gjør for å gjenskape tilliten i markedet, sier Tata-sjefene.

NRK kjenner til at mange store norske virksomheter er i ferd med å sette ut IT-virksomheten til eksterne selskaper. Tata er en het kandidat til å kapre disse oppdragene. Granskingen til Arbeidstilsynet av betingelsene til Tata-ansatte i både DNB og Norgesgruppen er ubeleilig.

Tatas ledelse fremhever at selskapet er etablert i 46 land, og at den internasjonale veksten ikke ville kommet dersom selskapet var kjent for å bryte lover og regler.

Ulik arbeidskultur

– Vi forstår at vi har undervurdert ulikhetene mellom norsk og indisk arbeidskultur, og at vi må tilpasse oss bedre til den norske virkeligheten, sier Vikramjit Grewal

– Hva er den største forskjellen?

– Ting tar tid i Norge. Dere er mer konsensus-orientere, og i India er nok vi mer formelle enn tilfelle er i Norge, sier han.

Ledelsen i Tata tilbakeviser at indiske IT-arbeidere i Norge er billigere enn norske, og at det dermed foregår sosial dumping på norske arbeidsplasser.

– De indiske IT-arbeiderne må ha et sted å bo. Det dekker vi. De må ha skole til barna. Det betaler vi. Alt i alt koster det oss ofte mer å ha våre folk her enn å ansette nordmenn, sier toppsjefen til NRK.

Unge og sultne

Tata-sjefen fremhever at samfunnsånden er ulik i India.

– Mange av dem som kommer til Norge fra India er i 20-årene, de er svært ambisiøse, og de tenker at "Sky is the limit" hvis de er hardtarbeidende nok, Ofte må vi derfor forklare dem at de må følge norske regler, hevder Grewal.

Tatasjefen påpeker at de indiske arbeidstakerne er der nordmenn var for 40–50 år siden med hensyn til levestandard.

– Nordmenn verdsetter kanskje et mer balansert liv utenfor jobb enn man gjorde for noen generasjoner siden. Indere prioriterer jobb fremfor fritid for å oppnå en høyere levestandard, sier Grewal.