Her møter Norge seg selv i døra

Norske myndigheter har gjentatte ganger presset på for å få jemenittiske myndigheter til å utlevere Farouk Abdulhak, Martine Vik Magnussens antatte drapsmann, til Storbritannia.

Les også: - Ikke la henne slippe unna
Les også: Fnyser av Interpol-trusler
Les også: Frykter strengere straff i Bolivia
Les også: Bolivia - oversett og utnyttet

I et innlegg i Aftenposten 23. oktober i fjor skrev utenriksminister Jonas Gahr Støre blant annet:

«Jeg er også enig med (...) som påpeker det uholdbare i at antatt skyldige kan unndra seg straffeforfølging. Derfor jobber Norge i mange internasjonale sammenhenger for å hindre at skyldige unndrar seg straff ved for eksempel å flykte til andre land. (...) Vi vil (...) selvsagt aldri slå oss til ro med at noen kan unnslippe straffeansvar for så opprørende kriminelle handlinger.»

Nå sier samme utenriksminister at det er helt uaktuelt å utlevere den 20 år gamle norske kvinnen som flyktet fra Bolivia der hun er tiltalt for medvirkning til forsøk på å smugle mer enn 22 kilo kokain ut av landet.

Liv og lære

– På prinsippielt grunnlag bør folk som har begått forbrytelser stilles til ansvar. Jeg ser at det er linjer i denne saken som er parallelle, og det går på det at der det ikke er utleveringsavtaler, der har man ikke hjemmel til å utlevere, sier Støre til NRK.

– Hvorfor legger dere da press på Jemen for å få utelevert Farouk Abdulhak til Storbritannia?

– Vi har gitt uttrykk overfor Jemen at vi mener vedkommende bør stilles for retten i det britiske rettssystemet der forbrytelsen ble gjort fordi det britiske rettssystemet har tillit for å være et balansert, effektivt og rettferdig rettssystem.

– Bør ikke den norske kvinnen da også stilles for retten i Bolivia?

– Jeg ser at spørsmålet kan reises, men vi har ikke utleveringsavtale med Bolivia, så derfor ligger det ikke i kortene at vi kan utlevere denne kvinnen. Men det betyr ikke at en person som har begått forbrytelser i utlandet ikke kan stilles til ansvar i Norge, sier Støre.

Årsaken til at det er uaktuelt å utlevere den 20 år gamle kvinnen, eller noen annen norsk statsborger uansett lovbrudd i utlandet, ligger i utleveringsloven av 1957. Ifølge Justisdepartementet inneholder loven en bestemmelse som forbyr Norge å utlevere norske borgere. Den nordiske utleveringsloven av 1961 gir imidlertid anledning til å utlevere nordmenn til de andre nordiske landene på visse vilkår.

– Bør føres der handlingen er begått

Postdoktor ved Institutt for offentlig rett, Jo Stigen, sier at saken mot den 20 år gamle kvinnen ideelt sett burde vært ført i det landet der den kriminelle handlingen ble utført.

– Folk har vanskelig for å forstå at Jemen ikke kan utlevere Martines antatte drapsmann til Storbritannia. Når denne kvinnen rømmer til Norge, gir imidlertid myndighetene den samme begrunnelsen for ikke å utlevere; at det har de ikke anledning til, sier Stigen til NRK.

Han sier at en mulig narkotikasmugler bør stilles strafferettslig ansvarlig for den handlingen som er begått, og at dette bør skje på det stedet der den angivelige forbrytelsen er begått.

– Jeg tror at dette unntaket for å utlevere egne borgere vil forsvinne. Vi ser blant annet regelendringer innen EU der ett EU-land ikke kan nekte å utlevere egne borgere til andre EU-land. Det er et ideale at vi kommer dit vi også, sier Stigen.

Justisdepartementet har ingen oversikt over hvor mange norske statsborgere som er begjært utlevert for å stilles til ansvar for kriminelle handlinger i utlandet. De har heller ingen oversikt over hva slags forbrytelser dette dreier seg om.

– Ikke overraskende

Asbjørn Strandbakken er dekan og forsker i strafferett og straffeprosess ved Universitetet i Bergen. Han mener mye av kritikken mot UD er feilslått.

– Mye av diskusjonen rundt Martine-saken bærer preg av manglende innsikt i regelverket. Det er ikke overraskende at land ikke utleverer sine egne statsborgere. De fleste land har lang tradisjon for dette, sier Strandbakken.

– Men er det ikke et paradoks at Norge ber om å få utlevert andre lands borgere, men nekter å utlevere sine egne?

– Jeg synes ikke det er et paradoks. Et land står fritt til å anmode om å få en person utlevert, men de må heller ikke bli overrasket om de møter motstand, sier Strandbakken-